– Altså, jeg kan virkelig ikke forstå mote! Storebror (11) stirrer vantro på TV-skjermen, hvor ei dame med et slags fruktfat på hodet synger i ekstremvær-vindmaskin. Han tilhører slett ikke den generasjonen som har et spesielt forhold til Melodi Grand Prix. Han kaller det sågar Eurovision.
Jeg sitter hvesende og snufsende ved siden av ham i sofaen. Ikke fordi jeg blir så inderlig rørt av denne sangkonkurransen, men fordi jeg er dønn, sylte forkjøla. Etter et en heidundrende søttendemaifeiring gikk jeg rett på en intens eksamenshelg. Jeg sov ikke i det hele tatt fra lørdag til mandag, bare leste og skrev, drøfta og greide ut om. Klokka 08.10 mandag morgen satte jeg punktum, dro på HiOA og leverte besvarelsen i tre eksemplarer, og så bar det rett på jobb. Jeg merka at halsen var litt sår allerede da. Og verre skulle det bli.
I går vurderte jeg meg fremdeles frisk nok til å dra på jobb. Det er tross alt siste innspurt før eksamenstid og sommerferie. Men i dag måtte jeg bare kaste inn håndkleet. Jeg prøvde virkelig, men når man må sette seg litt nedpå og hvile etter å ha vært på badet, er det et tegn på at man ikke har så mye på jobben å gjøre. Jeg knirka som ei gammel loftsdør da jeg ringte sjefen for å beklage meg. Det var jo så mye jeg skulle gjøre! I stedet ble jeg liggende hjemme og svette. Nydelig sommervarme ute, skyhøy febervarme inne. Snufs.
Men jeg fikk sove. Brorparten av dagen, faktisk. Nok et tegn på at man ikke er i form, men det hjalp virkelig å sove. Og å true Storebror (11) til å hente opptil flere is til meg fra fryseren, for jeg hadde så voohohondt i halsen.
Utpå kvelden får jeg altså stabla meg til i sofaen med laptop på fanget og MGP på fjernsynet. Det som mangler av musikalsk kvalitet, oppveies langt på vei av kostymer, effekter, uttale og tekster. Aiaiai. Dessuten får jeg altså anledning til å gi Storebror en liten forelesning i Eurovision-historie. Om at alle måtte synge på sitt eget språk, og at det tidligere bare var vesteuropeiske land med. For dette er også en slags inngang til europeisk historie som sådan. Hvis man legger litt godvilje til.
Og det gjør Storebror, for han liker å snakke om sånt, og han er enormt fascinert av den kalde krigen.
Jeg prøver også å forklare hvor stort dette showet var for oss underholdningsdepriverte barn av 70- og 80-tallet. Men jeg kommer til kort, det er umulig for nåtidas unger å forstå.
Som da jeg underviste en vg2-klasse i mediehistorie, og snakket om NRK og monopolet. En av elevene fikk det ikke helt til å henge sammen, det jeg sa. Hun ble ganske frustrert:
– Monopol? Mener du spillet? Men hva har det med TV å gjøre?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
God bedring, Hanne - og lykke til med siste innspurt! :D
Jeg har hatt ei ordentlig drittuke. Presterte å stryke på en muntlig eksamen, så nå blir jeg ikke ferdigutdanna som planlagt, men må konte i august. Fy fader, så sur jeg er på meg sjøl! Jeg har det til gode å stryke på en eksamen, og så gjør jeg det akkurat nå???
Ikke bra, Hanne. Ikke bra. Men halsen går jo over etter hvert. Det viktigste er jo egentlig at du overlevde eksamen.
Kjersti:
Å nei, så innmari surt! Du har min fulle medfølelse. Det eneste jeg kan si er at den gangen jeg gikk på en smell og måtte konte, fikk jeg toppkarakter andre gang. Mager trøst nå, sikkert. Men du kommer i mål i august. Og så har du en nyttig erfaring om stryk å ta med deg i lærerjobben. Det er tross alt ikke helt verdiløst. Lykke til!
(og hvis det skjærer seg på min egen eksamen, lover jeg å lese dette selv)
Hege:
ja, halsen kommer seg sakte, men sikkert. Litt Strømtangen-luft nå i pinsehelga gjør nok underverker, tenker jeg. Men det kommer til å ta litt tid før jeg får sensuren på eksamen, for nå er sensor i streik.
Legg inn en kommentar