Plutselig sommer, alt som før

Nesten 17 grader i vannet var det nede i sundet vårt i dag. Ikke for pyser, men når det er kjempekjempevarmt og helt vindstille på land, er verken Storebror (11), Kompisen (11) eller Lillesøster (6) vonde å be. Løpefart fra brygga, praktfulle plask i vannet - og veldig hurtig oppstiging. Så kan man tørke seg på solvarmt svaberg mens båtene tøffer forbi. Det er rushtrafikk i Strømsund på en dag som denne. Dette er det nærmeste vi kommer stress.

Hundreogførti meter unna sundet er det langt fra hektisk. På hytta går nemlig ikke tida som andre steder, egentlig forholder vi oss ikke til den i det hele tatt. Mens Storebror, Kompisen og Mannen er på båttur til Hankø for å handle og Lillesøster leker med en hyttenabo ved rumpetrolldammen, gjør jeg nyttige ting veldig langsomt. Gresset er blitt langt, tenker jeg, og finner fram klipperen. Så rusler jeg rundt på plenen og gjør noe med det, mens tankene flyr og sola steiker. Steker, heter det strengt tatt her i Østfold. Og røker, leker og lere. Diftonger har ikke noen plass her, til gjengjeld er vokalene lange som en fellesferie. Det tar ikke mange dagene her ute før jeg siger inn i barndommens sommerdialekt.

Mange bloggere driver med dagens outfit, og jeg humrer litt for meg selv mens jeg klipper gresset. For egentlig burde jeg tatt bilde av dagens hytte-outfit. En (litt for liten) rødrutete sommerkjole, Mannens utgåtte tennissko og venninne Rikkes overdimensjonerte stråhatt. Samt solbriller, selvfølgelig. Funksjonelt og behagelig ruler her ute: Bitteliten kjole fordi det er varmt, de gamle skoene fordi jeg klipper plenen, og sommerhatt for å unngå solstikk. Så suppleres antrekket utover kvelden, når temperaturen synker og myggen våkner til dåd. Som regel med joggebukse under kjolen, fars gamle filttøfler på føttene og ei hettejakke eller to. Ofte mangle bare en aluminiumsfolie-hatt for å komplettere looken. Vi kaller den hytteeksentrisk. Førstgangsgjester her ute stiller ofte med ordentlige antrekk og sminke og sånt, men det tar ikke lang tid før de omfavner den unike og velsignet behagelige stilen her, de også. Come over to the hytte side - her er det behagelig.

Da vi kom ut hit i går kveld var det årets første tur for meg, og jeg hadde kjent suget etter Costa del Østfold en stund. Resten av familien var her forrige helg, mens jeg satt hjemme med eksamensoppgaven min. Mannen sendte oppmuntrende bilder av Storebror som spikka greiner og bygde korthus og Lillesøster som fikk Yatzy og klatret på svaberg. Jeg trøsta meg med at neste helg, åh, neste helg - DA skal jeg hytte meg til som aldri før. Og selv om jeg fremdeles hveste og hosta og fikk kniver i halsen hver gang jeg svelga, insisterte jeg på å reise. Man kan like gjerne være syk på hytta som hjemme, tenkte jeg. Og litt sjøluft kan gjøre underverker. Mye tyder på at jeg hadde rett i t siste. I morgen skal jeg nok sågar prøve å bade, jeg også. Det går ikke an å la være når man er selvoppnevnt bademester.

Storebror har med selveste Kompisen for første gang. De ble kjent med hverandre da de begynte i samme barnehage som toåringer, og siden har de vært venner, selv om de ikke går på samme skole. Denne helga har de gjestehytta helt for seg selv. Da vi satt ute i går kveld hørte vi bruddstykker av latter, prat og musikk ut gjennom det åpne vinduet. Og jeg tenkte på den sommeren jeg var nesten tolv, og vi var en gjeng som streifet rundt på øya her, bading og fisking og overnatting i telt.

Så nå sitter jeg i skyggen på terrassen med litt rosévin i glasset og en saftis i hånda. Lufta står helt stille, og de enest lydene er fra ubegripelig mange fugler og insekter som kvitrer, ko-ko-er, surrer og suser - samt fjerne rop fra badende og lekende unger nede i sundet. Det er fremdeles litt for varmt til å tenne grillen. Men jeg kan sikkert ta et glass til mens jeg venter. Jeg har tross alt klippa plenen i dag. Nesten hele.