Fredagsdiktet: Smilet er også tungt å bære

Jeg har et litt blandet forhold til Lars Saabye Christensens forfatterskap. Men jeg er veldig glad i mange av diktene hans. De sier så mye med så lite, og har fine ord og nydelige vendinger det er godt å gå og smake på. Som dette.


SMILET ER OGSÅ TUNGT Å BÆRE

det er slitsomt å være pessimist
alt man må bære på:
biljekk og plaster
ordbøker og nødraketter
ekstranøkler og klesskift
atlas og synåler
for ikke å snakke om det mørke i øynene
og alle paraplyene

men tyngre er det nok å være optimist:
dette smilet
det må minst to
for å løfte

(Lars Saabye Christensen)

Før bloggen var hytteboka

På hytta driver vi selvsagt med utstrakt hyttebokføring. Det er alltid hyggelig å bla gjennom gamle boksider. Der er pappas nedtegnelser om hvilken type beis han brukte på terrassen, etterettelig informasjon om vindstyrke og bølgehøyde for tjuefem år siden, hyppige dagsturer til Sverige under polstreiken (å ja, polstreiken, ja, den hadde jeg glemt!) på åttitallet, fjortis-Hanne som har prøvd å skrive noe morsomt og treffende om mygg, og forlengst arkiverte gamlekjæresters slurvete signaturer. Det er rett og slett steinalderversjonen av et bloggarkiv, og disse hyttebloggene...unnskyld, hyttebøkene er både nyttige og underholdende.

Sjangeren er for øvrig noe helt for seg selv. Jeg har ikke tall på alle innføringene som begynner med "Vi ankom i xx-tiden. Været var fint/grått/friskt (sett inn det som passer). Deilig å være her igjen!" Og slik fortsetter det etter en rimelig fastsatt mal. Vi beskriver vind og vær, spill og mat. Selv om jeg prøver å variere, glir jeg liksom umerkelig inn i hytteboksjangeren før jeg har fått sukk for meg. Og egentlig er det noe fint og trygt med det. Det er grenser for hvor spenstig man trenger å være i ei hyttebok.

Nå har også Storebror begynt å interessere seg for sidene som omtaler ham fra "da jeg var liten", som han sier. Forrige tur satt vi derfor og leste om bleieslutt, teltsoving og gullkorn fra barnemunn. Fra sommeren 2006, altså den sommeren Storebror var 5 1/2 år gammel, fant vi Reglene.
La meg ile til og understreke at det ikke dreier seg om den irriterende boka ved samme navn. Dette er Storebrors egne regler, som han formulerte og høytidelig dikterte den sommeren. Han kan ha en viss (kremt) pompøsitet ved seg av og til, og han er dessuten en svoren tilhenger av regelverk. Dermed dikterte han fire essensielle leveregler som alle burde følge.

Her er altså Reglene (de er delt inn i kapitler, men det tror jeg først og fremst skyldes at han syntes ordet kapittel var fint):

* Kapittel 1: Plukk alltid en firkløver når du skal ønske deg noe.
* Kapittel 2: Gå alltid på speiderskole når du er speider.
* Kapittel 3: Vær alltid på et fjell når du vil gå på et fjell.
* Kapittel 4: Vær alltid glad når du er glad.


Så da vet vi det!

Gullkorn og pølsevev

Dagbladet bringer en ganske underholdende liste over mindre heldige uttalelser norske politikere har kommet med. Altså ikke bare sånne "jeg synes det er teit sagt, for jeg er uenig med deg"-uttalelser, men skikkelige bite seg i tunga og skape vantro hakeslipp-kommentarer.

Mange av utsagnene på lista er gode, men jeg synes det er rart at de har glemt en av mine absolutte favoritter - om man kan bruke et ord som favoritt i denne sammenhengen. Jeg kan fremdeles huske det massive hakeslippet jeg satt med foran TV-skjermen da jeg så Bjarne Håkon Hanssen i en slags avslappet passiar med Liza Marklund hos Skavlan for to-tre år siden.
De snakket om feminister, Marklund uttalte seg om hvordan det sto til med feminismen, og Hanssen så sitt snitt til å være (det han oppfattet som) galant. Med (det han oppfattet som) et sjarmerende glimt i øyet serverte han replikken:
"Det er få som er like vakre som deg, som kaller seg feminister i Norge"

WTF? Det beste er selvsagt at mannen trodde han ga Marklund en kompliment. I stedet klarte han med en eneste kladden kommentar å bekrefte hvor kleint det egentlig står til, og hvorfor det er nødvendig å tenke feministisk. Jeg er litt usikker på om han noensinne forsto hva han faktisk hadde sagt der i beste sendetid. Han skulle jo bare være grei med den pene svenske dama, lissom. Og så begynner de kjipe, norske feministene å purke seg til. Makan. Ikke fred å få.
Så kos deg med lista, men send samtidig en tanke til B.H. Hanssen i samme slengen. Det er pølsegutten sin, det.

Støyfri BH, takk!

Kniirk, sa det.
Jeg hadde satt meg til mac-en for å jobbe litt, men ble distrahert. For hver gang jeg bevegde høyrearmen for å bruke datamusa, kom den litt rare knirkelyden. Kniirk. Lavt, men tydelig.
Jeg løftet armen. Kniiirk.
Jeg prøvde med venstre arm. Stille.
Høyre arm igjen. Kniiirk.
Lyden kom altså fra høyresiden, nærmere bestemt helt på siden av høyre pupp. Akkurat der er det plassert en liten spile.
Og da skjønte jeg hvem synderen var: Den nye BH-en. En sånn sort, lekker sak med blonder og krams. Utrolig irriterende. Man burde jo kunne regne med at undertøyet er lydløst.
Det må da finnes et regelverk for sånt. Noen EU-regler eller noe? Men et kjapt søk på nettet er nedslående. SFT lister opp en rekke støykilder, som flytrafikk, serveringssteder, leketøy og underholdning. Ja, sågar vindmøller finnes det egne støyregler for. Men ikke et ord om undertøystøy.
Her har noen forsømt seg.
Jeg lurer på om jeg kan klage:
- Jeg skulle gjerne ha byttet denne BH-en.
- Javel, passer den ikke?
- Joda, men den bråker sånn.
- ????

Så nå lurere jeg på, kjære medsøstre: Er det bare jeg som plages av knirkende BH? Er dette noe man må leve med, eller finnes det råd mot undertøystøy?

Cop DJ

Lei av fotball på TV?
Muggen fordi det regner?
Se denne kortfilmen i stedet - kjempemorsom! Og det er selvsagt ingen ulempe at Trond Espen Seim (iiiihhh) takket ja til å spille hovedrollen i tullefilmen, bare på moro.

Fredagsdiktet: Sommerøya

Så har Storebror unnagjort siste skoledag i andre klasse. Nå er det ferie helt til slutten av august. Husker du hvor lang og bekymringsfri sommerferien var da du var barn? Det var en liten evighet, full av sol og lunken saft på plastflaske, myggstikk og markblomster, saltsmak i huden og skrubbsår på kneet. Hele sommeren var som på bildet her (som for øvrig er fra '79, hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg husker så godt den bikinibuksa i grønn og gul frotté, jeg elsket den).
I går var det klasseavslutning med foreldre, og ungene sang "Sommerøya" av Inger Hagerup. Det gjorde meg nostalgisk og glad og rørt på en gang. Og jeg fikk instant sommerfølelse, selv om regnet høljet ned utenfor.


SOMMERØYA

Hav og himmel kinn mot kinn.
Motortøff og sønnavind.
Måkereir og terneskrik.
Hvite hus i hver en vik.
Sjøsprøyt over glatte skjær.
Ingen lekser, ingen klær.
Men vet du hva det beste er?
Jo, hele øya er full av
svarte,
søte,
store,
bjørnebær!

(Inger Hagerup)

Sommervær og brettspill

Med fjorårets sommervær friskt i minne går jeg i år preventivt (eller er det proaktivt jeg mener, tro?) til verks når det gjelder å sikre hytteidyllen og sørge for underholdning. For riktignok er det gruelig trivelig å sitte samlet åtte-ni stykker på ei lita hytte på den ytterste nøgne ø mens regnet flommer over takrennene, vinden uler langs veggene og mojitoen fryser i glasset, men det krever litt ekstra tidsfordriv i form av brettspill og denslags moro.
Det fikk vi altså erfare i fjor, da vedvarende drittvær førte til at vi innførte to nye spillvarianter: Scrabblimonke og Golf-Yatzy.

Scrabblimonke er en hybrid av Scrabble og Kokkelimonke. Man skal lage ord og ordsammensetninger som i Scrabble, men kravene til ordene har ikke noe med ordlister å gjøre. Regelen er enkelt og greit at dersom man klarer å komme opp med en definisjon på et ord som er underholdende og overbevisende nok, får man poeng. Det er på alle måter et gentlemansspill, ettersom det er konkurrentene som samlet avgjør om ordet og definisjonen godkjennes. Det er et latterlig underholdende spill, som avføder de mest vanvittige uttrykk og forklaringer.

Golf-Yatzy kom rekende på ei fjøl sammen med venninne Siren. Man spiller altså Yatzy, men med teoretisk sett ubegrensede mengder kast på hvert felt. Målet er å sitte igjen med så få kast som mulig pr. rubrikk. Det krevde en del eksperimentering for å fungere optimalt, men til slutt klarte vi å jobbe oss frem til et intrikat og finurlig sett med regler som er behørig nedtegnet og befinner seg i spillskuffen på hytta - håper jeg.

Vi har en del spill på hytta, og det blir spilt mye uansett vær, egentlig. Hyppig spilte spill er Settlers (elsker, elsker elsker, det!), Trivial Pursuit (en klassiker), Det store norske kunnskapsspillet (omdøpt av en dårlig taper til Det store norske drittspillet), Kokkelimonke (det eneste spillet hvor jeg gir blanke i konkurranseaspektet og bare går for moro), Scrabble (morsomst med alternative regler), Yatzy (sannsynligvis sterkt medvirkende til at Storebror er flink i matte) og Cranium (krever at man gir alt, stor moro med rette gruppen deltakere).

Men vi er stadig åpne for tips og ideer til morsomme og underholdende brettspill, terningspill, leker eller liknende ting for både store og små, mange og få spillere. Så har du noen å dele, er jeg takknemlig. Hva er ditt favorittspill, og hvorfor?