Jeg er velsignet med en svigermor som elsker å lese og å dele det hun leser med andre. Dette har resultert i mange hyggelige kvelder med rødvin og deklamering av våre respektive favorittdikt både på inn- og utpust, og gjensidig utlån av bøker. Veldig fint. I sommer ble svigermor, Rikke og jeg sittende på terrassen i timevis mens vi skravlet og leste høyt, og det hele toppet seg med en vanvittig tårevåt fremføring av Terje Vigen. Mannen gjemte seg inne i stua og gremmet seg litt.
Huff, nå fremstår vi kanskje som sånne lag-på-lag damer med asymmetriske sveiser som omtaler seg selv som "veldig kreative og litt sprø". Det er et stykke unna der jeg vil være, men det får stå sin prøve.
Men hvor var jeg? Jo, svigermor. Hun har mange favorittdikt, og her er ett av dem.
Jeg er helt enig med henne: Det er nydelig, og særlig når jeg tenker på min egen sønn. Snøft. Det er godt at det er en stund igjen til den store løsrivelsen.
UNG SON
Handa som låg med sprikande fingrar
opp mot mitt bryst da du låg der og drakk
kviler i dag på ditt harde mannskne,
krøkt ikring ingen ting, ledig og slakk.
Vennleg mot meg. Eg kan ta henne varsamt,
snu handflata mot meg, sjå linjene der.
Men stum er di hand om den framtid ho gøymer,
veit ikkje sjølv kva ho vil, kven ho er.
Eg drøymer om alt som ei hand kan makte,
om alt ho eiger av gode ting,
men kan ikkje velje for di hand lenger
- du vel ikkje sjølv alt ho knyter seg kring.
Vi veit vel båe at straumen som skil oss
kan enno bli breiare tid for tid.
Men aldri så brei at eg ikkje skal høyre
her på mi strand, når det ropar fra di.
Halldis Moren Vesaas
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Jeg føler at du tar litt lett på dette med å bli oppfattet som asymmetrisk og "sprø" her, sånn på vegne av de ikke-"jeg kjøper alle klærne mine på Design Forum og farger det asymmetriske håret mitt kun med henna"-folkene som var til stede den kvelden. Bare så det er klart for alle leserne. Vi er rocka og kule, men ikke påtatt og tilkjempet, vi bare ER det. Vi går aldri i sennepsfargede ting, og har aldri eid smykker laget av fiskebein eller denslags. Og hvis vi noengang har fått det for oss at vi skal bruke fjærøredobber, ja da har vi hatt fjærøredobber i BEGGE ørene.
Bare så det er klart. Puh :)
Og veldig fint dikt, forresten! Halldis Moren var ikke tapt bak en diktevogn, det kan vi slå fast :)
Thi-hi, jeg prøvde egentlig å utdype litt, men det ble liksom en litt for stor avsporing i forhold til diktet. Dessuten er det alltid vanskelig å blånekte på å være på en viss måte uten å virke...tja, litt for mye på den måten, hvis du skjønner.
;o)
Det er sant, men føler meg trygg på at det er fallgruve jeg elegant hoppet over her - hadde lyst til å blånekte enda mer, men la skikkelig bånd på meg. SÅ mye hater jeg sånne kreative og sprø damer. Unni Lindell, I'm watching you.
Dette var herlig. Ja, diktet også, men kommunikasjonen mellom Rikke og Hanne. Jeg har nemlig tenkt om meg selv at jeg må ikke stemple menneskene med denne "pedagogstilen", men her er det flere skjønner jeg! Når jeg ser en sånn en så vet jeg liksom alt om dem. Tror jeg. Men, forhåpentligvis ikke. Usymmetrisk sveis er grusomt.
Asymmetrisk sveis var det kanskje, ja....
Rikke: Det er derfor det er kjekt med kommentarfelt som man kan utdype i.
Fran: Hoho, det er flere av oss, ja. Man prøver så godt man kan å være åpen og fordomsfri, men jeg trøster meg med at det er et tegn på modenhet å anerkjenne sine fordommer - og å være takknemlig de gangene man møter seg selv i døra. Men asymmetrisk sveis er skrekkelig, uansett hvordan man vrir og vender på det. :o)
Legg inn en kommentar