Det skumleste jeg har sett

I helga så Mannen og jeg hele første sesong av Mad Men på DVD. Det var en fest, for serien er veldig bra og sterkt vanedannende. Men jeg hadde ikke helt forutsett bivirkningene: Jeg fikk de grusomste mareritt.

Det er mye som skal til for å vippe meg av pinnen når det gjelder sterke inntrykk fra film og TV-serier. Jeg er en stor tilhenger av grøssere, splatterfilmer og ymse gla'vold, og har konsumert store mengder av denslags underholdning fra jeg gikk på ungdomsskolen. En av de nyere filmfavorittene mine er Planet Terror, som jeg så to ganger på rappen, uten å drømme om verre ting enn kattepuser og sukkerspinn.

Mad Men ble min bane.
Tretten vellagde episoder om et reklamebyrå på tidlig 60-tall, hvor aktørene boltrer seg i mannssjåvinisme, rasisme, homofobi og annet snadder. Menn er menn og gjør som de vil, mens kvinner er forbruksvare eller hjemmeværende, velpleide husmødre som kjenner sin nøye tilmålte plass. De få kvinnene på kontoret er underdanige sekretærer som jobber for å finne seg en mann og bli godt gift, eller i nestbeste fall en godt underholdt elskerinne.

Om natta drømte jeg at jeg var fanget på sekstitallet, og jeg var den eneste av alle som syntes forholdene var urimelige. Mannen oppførte seg som mennene i serien, mens det ble forventet at jeg skulle holde hus og holde kjeft.
Mine stakkarslige protester og forsøk på opprør ble møtt med nedlatende blikk og antydninger om "hysteri" og mulig medisinering.
Jeg kavet rundt i dette marerittet halve natta, og våknet kaldsvettende og gråtkvalt om morgenen - skikkelig, irrasjonelt muggen på Mannen ved siden av meg.
- Jeg hadde sånn mareritt, pep jeg.
- Stakkars deg. Hva drømte du, da?
- Jeg drømte at vi levde i Mad Men, og du var så teit, mumlet jeg.

Mannen lo så han gråt.
Mens vi så serien prøvde han nemlig å insistere på at 50- og 60-tallet var en gyllen epoke, og at alt har gått nedover siden den gang.
Bare tøys, selvsagt, ettersom han selv er en erklært feminist. Men allikevel er det nok liten tvil om at Mad Men har mer marerittpotensial for meg enn for ham.
Og innerst inne mistenker jeg ham for å leke litt med tanken om hvordan det ville vært å leve på den måten.
Det fungerte i hvert fall utmerket for ham i drømmen min. Teitingen.



Nå skal jeg sporenstrekst bestille sesong 2. Og stålsette meg.