Et besøk på den andre siden

I dag har jeg vært utsatt for min egen yrkesgruppe. Det ble heldigvis en hyggelig opplevelse.

Etter nesten tolv år som journalist har jeg intervjuet mange. Kjendisene og den såkalte "mannen i gata", fagfolkene og synserne, skravlerne og nølerne. Noen av de vrangeste intervjuobjektene har for øvrig vært journalister selv (foruten halvkjendisene på vei opp, men det kan vi ta en annen gang).
Det er liten tvil om at journalister som yrkesgruppe er et stykke unna å nyte full tillit hos folket.
Samtidig er det forbløffende mange som ønsker seg å jobbe med "noe i media". Vi kaller dem gjerne NIM-ere.
Nå for tiden underviser jeg etter beste evne den neste generasjonen NIM-ere i intervjuteknikk, presseetikk og andre nyttige ting. Jeg gnåler en del om det enorme ansvaret det er å formidle andre menneskers tanker og historier, og så gnåler jeg om hvilken makt som ligger i språk og vinkling. Deretter gnåler jeg enda litt mer om hvor viktig det er å være bevisst på akkurat dette. Jeg håper noe av gnålet fester seg hos de unge, håpefulle.

Men heisann, her roter jeg meg visst bort. Det er sånt man kan tillate seg i en personlig blogg, og det er derfor blogging er moro og fritidsaktig. Til saken:

I går ringte en hyggelig journalist fra avisa Vårt Land. Hun hadde sett bloggen min, og ville lage en sak om tilknytning hos adopterte. Og i dag kom hun på besøk sammen med en like hyggelig fotograf. Jeg smilte og poserte, snakket og forklarte.
Og jeg tenkte flere ganger på hvor rart det er å sitte på den andre siden av bordet i en intervjusituasjon.

Det er nok mange yrkesgrupper som kan ha nytte av å bytte side av og til. Tenk bare på hvor mange leger som har fått en ny erkjennelse i forhold til legerollen når de selv har fått føle på kroppen hvordan det er å være pasient.

På samme vis (men uten sammenligning for øvrig) har journalister veldig godt av å bli intervjuet eller omtalt, og dermed være prisgitt en annen persons formidlingsevne og -vilje.
Det er nok høyst begrenset hvor mange saker av typen "journalist intervjuer journalist" offentligheten trenger, men det finnes alternativer. Der har Virrvarr gjort et interessant stykke arbeid med sine journalistanmeldelser.

Selv sitter jeg altså og venter spent på å få lese gjennom intervjuet med meg før det går i trykken. Jeg lurer på om jeg klarte å formulere meg tydelig og om jeg glemte noen viktige punkter. Jeg gleder meg til å se den ferdige saken.