NÅR DE SOVER
Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himlen har gitt
menneskene.
De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen
skal gjøre hverandre ondt.
Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der:
- Gud, lær mig søvnens sprog.
Rolf Jacobsen
6 kommentarer:
Så vakkert dikt!
Takk nok en gang for at du åpner min horisont.
Helgeklem fra Toril
Fint at du liker det! Diktet er helt nytt for meg, jeg fikk det på mail fra svigermor denne helga. Det er nydelig. :o)
Legg dere til å sove, ledere i Midt-Østen.
Jepp. Sove, nå, folkens.
Nydelig dikt, Hanne. Bloggen din er forøvrig aldeles utmerket!
Tusen takk, Gry! :o)
Legg inn en kommentar