PM = personlig mareritt

Det er praktisk å legge familiens sykdom til feriene, så slipper man fraværsdager fra jobb, skole og barnepark. Etter flere dagers inneliv var det allikevel på tide å stable oss avgårde til Strømmen storsenter for å gjøre noen nødvendige ærender.

Dessuten hadde jeg fått et par julegaver som jeg etter litt overveielse bestemte meg for å bytte. En PC-veske fra mannen som jeg heller ville ha i en annen farge, og et skjerf fra svigermor som ikke passet så godt til de jakkene jeg har.
- Og det er jo unektelig greiere å bytte ett skjerf enn å bytte ut hele jakkeparken, tenkte jeg.
Nå må jeg nok revurdere den avgjørelsen.
Skjerfet var nemlig kjøpt på PM.
Og det eneste som er personlig i den butikken, er åpenbart fornærmelsen over at en kunde ønsker noe annet enn det vedkommende har fått i presang.

Jeg begynte smilende og fortrøstningsfull med å hilse pent (det gjør jeg alltid) og legge skjerfet på disken:
- Heihei, jeg har fått dette til jul, og vil gjerne bytte det.
Dama bak disken gløttet såvidt opp, før hun begynte med dårlig skjult triumf:
- Hmmm neei, dette burde nok vært byttet innen...
- Innen 10.januar, står det på lappen.
Noe skuffet måtte hun innrømme at joda, det sto 10.januar på byttelappen.
- Er det noen mulighet for å få penger igjen for det, lurte jeg.
- Nei, det går ikke. Du får finne deg noe annet her i butikken.
Greit nok, selv om det hele hadde vært greiere dersom dama ikke så ut som om hun ønsket både meg og alle andre kunder (hele to i tallet) all mulig ulykke.

Etter en runde i butikken hadde jeg funnet en eneste ting jeg ville ha: Et enkelt skjerf som kostet drøyt hundre kroner mindre enn det jeg ville bytte.
- Da må du finne deg noe for de siste pengene, kommanderte dama.
- Men det klarer jeg ikke nå. Jeg kan vel få en tilgodelapp for restbeløpet?
- Nei. Vi. Har. Ikke. Tilgodelapper, sa hun med en mine som om jeg var en oppsetsig drittunge.
Når jeg tenker meg om, er det ikke umulig at det var nettopp det hun tenkte, all den tid jeg trakk ned gjennomsnittsalderen i butikken med sånn omtrent tjuefem år.

- Så jeg får ikke tilgodelapp, og ikke penger tilbake. Selv om jeg vet at andre har fått nettopp dette, i denne butikken, for bare noen dager siden?
- Det tviler jeg på at de har. Det driver vi nemlig ikke med.

Etter ytterligere litt parlamentering (meg), himling med øyne (butikkdame), halvhjertet trygling (meg) og biske kommentarer (butikkdame), ga jeg opp og sank ned på hennes nivå.
- Javel, da får du hundre kroner av meg, håper det føles godt. Og tusen FORBANNA takk for helt utrolig dårlig service!
Så forlot jeg butikken, ildprustende og bannende.
Det er ingenting som kan piffe opp en ellers grå dag som skikkelig purkete, muggsure butikkansatte.

Dagens forbrukerkonklusjon: Hold deg uendelig langt unna PM på Strømmen storsenter, med mindre du har en fetisj for dårlig utvalg og skikkelig sure folk.
På pluss-siden fikk jeg en aldri så liten følelse av hvordan det er å være ungdom igjen. Men det var ikke verdt det.