Ettersom jeg er et anstendig menneske med høy moral, utleverer jeg ikke mine nærmeste her på bloggen. Ikke så mye, i hvert fall.
Men av og til har jeg gode historier som bør deles med et større publikum.
Denne har jeg fra ...ei venninne.
La oss kalle henne "Hannonym".
Foreldrene hennes er av den godt voksne overbevisning. Ja, faren hennes fyller faktisk 70 år i dag!
Og selv om de anskaffet seg mobiltelefon allerede på den tiden man trengte tilhengerfeste for å frakte den, og moren hennes sms-er som en fullbefaren fjortis, er det ikke til å komme fra at den teknologiske utviklingen for øvrig har gått dem litt hus forbi de siste årene.
Vel, omsider har Hannonyms mamma og pappa tatt skrittet inn i den elleville framtida og kjøpt seg DVD-spiller, må vite (og nå står ikke verden til neste påske).
Og da kan jo Hannonym kjøpe noen gamle westernklassikere i bursdagsgave til pappaen sin. Det er sånt pappa liker å se på, tenker Hannonym.
Hun ringer foreldrene sine for å høre om de allerede har anskaffet seg noen DVD-filmer, og mammaen hennes kan fortelle at nei, de har ikke kjøpt noen filmer ennå.
Men skal de det, bør filmene være gamle.
Nye filmer er åpenbart ikke mye tess, fastslår mammaen. De har nemlig lånt, og sett, den nyeste James Bond-filmen.
Hannonyms mamma er misfornøyd. Sånn forløp den videre telefonsamtalen:
– Jammen har James Bond-filmene blitt dårlige, Hannonym. Det var noe rare greier, altså.
– Jasså? Jeg har ikke sett den, jeg.
– Nei, du har ikke gått glipp av noe. Det var liksom ikke noen ordentlig historie. De hoppa bare hit og dit hele tiden.
– Hoppa hit og dit? Mener du at historien var forvirrende?
– Forvirrende, ja! Det var fra ett land til et annet uten sammenheng, og så snakka de masse om innspillingen og sånt. Nei, det var dårlige greier.
– .........(kvalt fnis)
Hahahaha - de har sittet og sett på bonusmaterialet!
Og ergret seg over at Bondfilmene er blitt så dårlige!
Hannonym har nå lovt foreldrene sine et krasjkurs i DVD når hun kommer i bursdagsselskap på lørdag. Og hun lover leserne av denne bloggen å holde seg alvorlig og (relativt) ærbødig da.
For en dag kan det være Hannonym som ergrer seg over sånne nymotens greier. Eller kanskje det er deg?
Men inntil videre: Hahahaha! Hold på meg!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Hahaha, fantastisk!! Men selve filmen er ikke noe videre, altså. Usammenhengende. (*går og sjekker at jeg har sett på riktig plate*)
Fantastisk! Jeg ler så jeg nesten triller ut av sofaen:-D
Camilla:-D
Gir meg assosiasjoner til da jeg hørte Dag Solstads T. Singer som lydbok på shuffle på førstegenerasjons iPod. Det tok meg over en time før jeg oppdaget blemmen. Synes Solstad var i overkant fluktig...
Cecilie: Takk for filmanmeldelse. Og Hannonyms mamma takker helt sikkert for oppbacking. ;)
Camilla: Du skjønner at det var vanskelig å holde seg alvorlig? For Hannonym, altså.
Andreas: Hahaha, spennende tilnærming til litteraturen! :D
Ikke bare du som trengs å bli holdt på :)))
Fantastisk!
Hahhaha, godt det er noen som ser bonusmateriale! Og shuffle på lydbok høres ut som noe man bør prøve! Hahaha!
Ha en flott helg!
Shuffle på lydbok er overraskende vanskelig å oppdage. Jeg har vel brukt omtrent like lang tid på å oppdage slikt som Andreas. Det sier kanskje mest om forfatterens evne til å bygge opp en historie ;)
Har de fått sett den riktige filmen nå da? Eller har du ikke hørt noe mer fra Hannonym?
Hannonym hilser og sier at hun er glad for å more dere, folkens.
Trine s: Hannonym har fortalt meg at faren hennes fikk riktig mange DVD-filmer til bursdagen sin, og at mange av gjestene pussig nok hadde lest dette blogginnlegget. :)
Legg inn en kommentar