tirsdag 28. april 2009

Barna våre er digitale innfødte

- Jeg vil også ha en sånn egen blogg, sa Storebror.
- Vil du lage en selv, altså?
- Ja, og skrive om ting jeg liker og sånt.

Det var egentlig en ganske god idé, tenkte hans mor.

Riktignok oppfordres det mye til at barn bør beskyttes, skjermes og anonymiseres på nett. Men samtidig er det ingen tvil om at den generasjonen som vokser opp nå, får et helt annet forhold til nettbruk enn hva vi gamliser har.

Arne Krokan er inne på dette i sin utmerkede artikkel Oppvekst i det digitale nettsamfunnet, hvor han snakker om at dagens unge er såkalte digital natives. De er innfødte i nettsamfunnet, mens vi voksne er digitale immigranter, som må lære nye koder i moden alder. Og med denslags overganger, følger alltid en viss moralsk panikk og følelse av manglende mestring.

I stumfilmens dager var det mange som var bekymret for forfallet som ville følge av dette nye, skremmende mediet. På femtitallet fikk tegneserier skylden for voldspåvirkning.
Nå er det internett som får gjennomgå. Etter hvert får vi et mer nyansert bilde av dette også.

Ikke dermed sagt at vi skal slippe ungene løs uten veiledning. Vi kan og bør følge med på hva de driver med, lære dem grunnleggende kjøreregler og minne dem på at både folkeskikk og forsiktighet bør gjelde på nett, som i den virkelige verden. Det lærer vi dem imidlertid ikke ved å holde dem helt unna de digitale arenaene.
Men hvordan skal vi balansere da, vi stakkars digitale immigranter?

Jeg synes Olava har noen veldig gode tanker om dette:
Det stemmer det at unger både “hacker” andre slik at noen sitter igjen med andres ting og at noen ikke snakker spesielt pent til andre der. Men det er da jeg tenker at det blir litt som å si at siden barnet mitt ikke klarer seg på skoleveien fordi han er surrete i trafikken, så kjører jeg ham til han er ferdig med barneskolen (minst). I mitt hode er det smartere å gå opp veien med ham og lære ham hvordan han best mulig klarer seg uten å bli overkjørt.


Etter litt vurdering sa jeg derfor ja til at den unge mannen skulle få blogge selv. Jeg tror han vil få god skrivetrening, samt nyttige erfaringer i kildebruk, bildebruk og denslags. Han har fått bestemme bloggnavn og -innhold. Forutsetningen er at jeg får se gjennom tingene på forhånd, samt at jeg har innsyn i mailkontoen hans.
Foreløpig trenger han veiledning på verdensveven.
Men det er fascinerende hvor raskt disse barna lærer teknikalitetene, altså. En kjapp gjennomgang, så legger han inn bilder, lager lenker og trykker publiser innlegg før jeg har rukket å si homo zappiens.

Nå glemte jeg nesten å lenke til den unge mannens blogg.
Du finner den her!

3 kommentarer:

livetleker sa...

Jeg er helt enig med deg: Slipp dem løs, - men under skikkeig supervisjon.

Ikke si det til ham, det var vel ikke det han ville høre om bloggen sin: men ohhhh - så søt han er!

olava sa...

Så morsom blogg Sverre har! Det kan du hilse ham og si. Den skal jeg nok vise til mitt Indiana Jones familefan ;-)
Minstemann her i familien hadde blogg da han var fem - og måtte lære hva slags bilder det var greit å legge ut osv. Moro for ham og i mitt hode; ikke så dumt å lære litt om opphavsrett og personvern ;-)
http://6639.vgb.no/ kan den sees på enda, selv om den ikke er aktiv lenger.

Hanne sa...

Livet leker: Takk for det. Det pleier å gå bra hvis jeg vinkler det til at han er søt på en tøff måte. :)

Olava: Åh, så stas. Skal vise ham bloggen til minstemannen din. Og takk for god post om barn og internett som jeg kunne lenke til.