tirsdag 15. juni 2010

Hun er fri (hun har ikke sko på)

– Iiiihhh, din dust, hyler tre bikinikledde tenåringsjenter henrykt og sprinter lattermildt over gresset med en jevnaldrende gutt på slep.

Vennegjengen sitter i en klynge på plenen og skravler mens den lille kampen pågår. I akkurat denne gjengen er to av de mange jentene iført hijab og ellers en tekkelig mengde tekstiler, til tross for solvarmen. Hijabjentene sitter avslappet bakoverlent og ler høyt. Den ene bøyer seg framover og kommer åpenbart med et godt poeng, for hun understreker det med å klaske seg jovialt på låret, og resten av gjengen hyler av latter. De har det bra, alle sammen.

Jeg ligger på friluftsbadet Nebbursvollen og nyter solvarmen og boka mi i et par timers pusterom mellom jobb og sommerfest i barnehagen. Det er bare tenåringer og lærerpakk som har tid til sånt på denne tiden av ettermiddagen. Lyden av hylende og småkranglende jenter og gutter, vannsprut og latter gjør meg glad og sommeravslappet. Dette er lyder jeg kjenner og husker. Jeg hører sommer og fellesskap.

Men når jeg myser gjennom solbrillene på de hylende hordene, begynner jeg å huske. Jeg ser på alle jentene, løpende og slentrende forbi meg.

Flotte, nydelige, vakre tenåringsjenter som drar i bikinikanten, holder en arm "tilfeldig" over magen, kaster stjålne blikk rundt seg og dekker til innbilte problemområder med håndklær, skjerf, bager og hva som ellers finnes for hånden. Den glade hylingen ligger som et tynt ferniss over følelsen av å være for mye av noe eller for lite av noe, over frykten for ikke å strekke til, frykten for å være feil på et vis. Og hendene deres, de unge, flagrende hendene deres, er overalt, prøver å avlede, dekke til, reparere noe som ikke er feil i utgangspunktet.

Sånn var det, ja.
Nå husker jeg det.

– Youth is wasted on the young
, hvisker jeg for meg selv (jeg husker ikke der og da hvem som sa det, men jeg har senere googlet meg fram til at det er George Bernard Shaw). Det virker unektelig som sløsing: Så mye skjønnhet, så mange komplekser. Så liten mulighet til å nå fram til dem med et budskap om å slappe av litt.

– Slapp av litt, er nettopp det jeg vil si til dem.
Senk skuldrene og slipp den ikke-eksisterende magen din ut. Drit i om han-med-den-blå-badebuksa liker deg eller ikke. Gjør dine egne ting. Du er fin.
Men de ville ikke hørt på meg. Klisjeer blir ikke skikkelig sanne før man har erfart dem selv.
Så jeg nøyer meg med å se på hijabjentene og bikinijentene, og tenke mitt.
Jammen er de fri, gitt. Begge grupper.
Jenter er jenter.

Selv er jeg langt over hylealder og velter meg med stor selvfølgelighet utover et badehåndkle, dobbelt så tung som dengang og fire ganger så trygg og tilfreds. Jeg tar plass.

Jeg er den ekte rebellen. Modenhet er min hijab.

18 kommentarer:

Sesselja sa...

Så sant, så sant. Fint innlegg.

Anonym sa...

Vakkert, Hanne. Jeg ble helt rørt. Ære være deg for å sette ord på de små, men akk så viktige, tingene i livet på en så eksepsjonelt god måte. Nyt sommeren! ;) Merete

Trine s sa...

Men er ikke hijab "bortkastet" om man ellers er bikinikledd?

Trodde det var et anstendighetsplagg på en måte, og ikke noe som passer seg på småjenter fordi de ikke har noen seksualitet å være anstendig med, og ikke på bikinikledde damer fordi det da er bortkastet å pakke in håret men vise resten av kroppen...?

Modenhet kan være en langt vanskeligere ting å "kle" seg i, og holde på... Syns jeg!

Hanne sa...

Takk, Sesselja og Merete. :)

Trine s: Det er mulig jeg uttrykte meg uklart, men de hijabkledde jentene og de bikinikledde jentene var altså ikke de samme. Jeg har akdri sett ei jente med hijab og bikini.

Marianne sa...

Så godt observert og kommentert, Hanne. Her på vår kvinnedominerte arbeidsplass (magasinavdelingen til Schibsted forlag) har en kollega videresendt innlegget ditt, til allmenn "aha"- og "så fint sagt"-reaksjon. Fin sommer til deg!

Hilsen Marianne

Anonym sa...

Nå fikk du meg til å grine, Hanne! Så utrolig vakkert skrevet. You made my day og vel så det! Stor sommerklem fra ho Ingrid i regntunge Bodø

Dreamgirl sa...

Så nydelig observert og skrevet. Ja, for akkurat sånn var det.... den gang da

Dilli sa...

Virkelig godt observert og skrevet! Skulle ønske vi visste den gang hvor flotte vi var..

Anonym sa...

Så bra Hanne! Du skriver så godt!

-tonje-

P.S: Helt uavhengig av det kjenner jeg at jeg får lyst til å gjenoppdage Nebben igjen...

mortentolk sa...

Kjære Hanne, du skriver nesten FOR bra, du. - Så jeg føler meg forpliktet til å polemisere. ;->
Ungdomstiden SKAL være kompleksfylt. Man skal ikke slappe av når man er i ferd med å forandre seg radikalt. Man skal følge med og kjenne etter og se - se seg selv og de andre. Man SKAL se at man på enkelte områder er "annerledes" eller kanskje til og med "suboptimal". Hvis ikke det hadde vært sånn, hadde altfor mange av de flotte, ureflekterte unge aldri blitt flotte, reflekterte voksne - som kan aspirere til å overgå de som gikk før dem - overgå ... deg!
Men du har helt rett i at det var sånn det var. Takk for at du minnet meg på det.

Hanne sa...

Marianne: Så hyggelig å bli videresendt. Og ganske betegnende at så mange finner gjenkjennelse i dette. God sommer til deg også! :)

Ingrid: Næmmen, Ingrid, da - er du litt hormonell om dagen? Takk for hilsen, og ha en deilig sommer, regn eller ei. :)

Ellinor: Takk. Ja, sånn var det. Det er godt å bli voksnere på enkelte områder, kjenner jeg.

Hanne sa...

Dilli: Tusen takk. Ja, tenk hvor uvitende vi var. Som det sies i "Sunscreen song":

"Enjoy the power and beauty of your youth. Oh, never mind.
You will not understand the power and beauty of your youth until they've faded. But trust me, in 20 years, you'll look back at photos of yourself and recall in a way you can't grasp now how much possibility lay before you and how fabulous you really looked."

Hanne sa...

Tonje: Takk! Og jeg synes virkelig du bør gjenoppdage Nebben. Jeg har brukt den mye de siste par årene, og vi storkoser oss. Særlig kjekt med plaskebassenget for småtroll, oversiktlig og greit. Og så har det en sånn herlig, søttitallsaktig sjarm. :D

Mortentolk: Det har du nok helt rett i. Man skal gå gjennom noen kvaler og kjenne på en del vanskelige følelser for å vokse.

"Ja visst gör det ont när knoppar brister", og alt det der. Men huttetu, så godt det er å være på den andre siden av den fasen.

mortentolk sa...

Second that.

Maiken sa...

Utrolig bra skrevet Hanne, ble rørt. Kjenner godt til disse problemene du tar opp her.
Takk for at du tar opp dette temaet :)

Hanne sa...

Maiken: Tusen takk. Når jeg ser kommentarene her, ser jeg jo at dette er noe som svært mange kjenner seg igjen i - og har ganske sterke følelser knyttet til.

~SerendipityCat~ sa...

Denne teksten var bare helt nydelig!! :-)

Hanne sa...

Tusen takk!