Samme året satt jeg på en benk midt i Oslo og ventet på at mamma skulle hente meg etter ballettrening. En gruppe middelaldrende damer gikk forbi. Alle så medlidende på meg, og idet de passerte, klemte en av dem en tier inn i hånden min. – Stakkars liten, sa hun.Den er ikke lang, men den tar opp et interessant tema. Når det snakkes om Afrika, handler det som regel om fattigdom, sult, passivitet og andre ting med negativt fortegn. Afrika blir en stor og stakkarslig sekkebetegnelse, som om det var ett eneste stort land, fylt med elendighet – i stedet for en verdensdel med et enormt mangfold av språk, religioner og rik historie. Ikke så rart da, kanskje, at ordet "stakkars" så ofte knyttes til omtale av afrikanere. Men hvor stas er det å bli møtt med generalisering og stakkarsliggjøring til stadighet? Det er ikke optimalt for selvbildet, i hvert fall.
Når du først er i gang, kan du jo ta en titt på et par av de andre artiklene det er lenket til nederst på den siden:
Finnes det afrikanere i Afrika? – om hvordan Afrika blir omtalt i skolebøker.
Dette er interessante greier. Jeg er velsignet med en usedvanlig historieinteressert sønn, og han har opptil flere bøker om verdenshistorie for barn og ungdom. I en av dem er det gamle Aksum-riket omtalt, men ellers er Afrika en forsvinnende liten del av verden, ifølge bøkene. En ting er at de velger å være eurosentriske, men i de selvsamme bøkene får flere land i både Amerika (nord- og sør-) og Asia langt fyldigere omtale.
Det medieskapte Afrika – om hvordan mediene velger å vinkle afrikastoff.
7 kommentarer:
Her kom Donald i posten i går, det reklameres med at bladet inneholder en "norsk historie i Afrika". Donald og guttene reiser til Sør-Afrika for å finne en måte å redde onkel Skrues penger fra pengespisende biller. Det er en føljetong, så jeg vet ikke hvordan det blir etter hvert, men hittil ser det ut til at Afrika = neshorn og merkelige insekter.
Sånn ellers: jeg lurer på om skjevheten er noe av problemet. Vi snakker aldri om Indonesia, liksom, eller Canada – men "dyrene i Afrika" gnåles det jo om støtt og stadig. Ikke rart ungene tror det er løver og sebraer fra kyst til kyst. (Vi prøver å veie opp med metropoler, musikk og Mandela – men vår egen kunnskap har også begrensninger, og hva gjør man da, når ikke engang biblioteket kan hjelpe?)
Unnskyld at jeg skravler sånn i kommentarfeltet ditt, jeg har ikke egen blogg ;)
Merel: Jeg blir veldig glad for skravling i kommentarfeltet, det er bare å slå seg løs!
Det er et godt poeng at bare et fåtall land får noen særlig oppmerksomhet i det hele tatt, og da blir den oppmerksomheten som tildeles nødvendgvis litt skjev og rar. Men allerede i eksempelet ditt ser vi noe av det som er interessant: Indonesia, Canada og andre land omtales i hvert fall som land, når de først nevnes, men Afrika, ja det er liksom bare Afrika.
Jeg har sett det mange ganger, som feks her, i en artikkel fra Henne (resultat av to sekunders googling):
"Maddox Chivan Thornton Jolie, fra Kambodsja, ble født i august 2001, Jolies andre barn, Zahara Marley Jolie, er fra Afrika" (http://www.henne.no/340930/madonna-adopterer-afrikanske-tvillinger)
Jepp, det ene barnet er fra Kambodsja, mens det andre er fra...Afrika! Det finnes vanvittig mange sånne eksempler, når man først begynner å legge merke til det. Er det rart at nyansene blir borte, og at det finnes unge helt opp i vgs-alder som tror Afrika er et land?
Det er, som du sier, ikke lett å finne ålreit stoff å veie opp med, heller. Jeg har prøvd å finne det til barna, jeg også, men da må man ofte ty til engelskspråklige bøker og evt stuntoversette selv.
Jeg skravler visst en del i kommentarfeltet selv, viser det seg. ;)
Anbefaler også en god artikkel i Bokvennen 2/2010 om hvordan man skal skrive om Afrika. Fin og poengtert.
Utrolig spennende og veldig viktig! Det er så fint å kunne lese blogger som denne!
Ja, der kan du se hvilke vindmøller vi slåss mot: Selv en som har sett lyset og ønsker å presentere verden på en mest mulig balansert måte (i dette tilfellet jeg), går i Afrika-er-en-eneste-stor-grøt-fella.
Er ellers enig med foregående kommentar, det er alltid fine ting å lese her. Takk skal du ha!
Veldig synd at det fremdeles er så vanskelig å skape ekte bilder fra resten av verden (sånn sett tror jeg vel at mitt bilde av USA ikke nødvendigvis er det eneste rette heller...), selv nå når det er så lett å spre informasjon!
Litt reklame: Verdensmagasinet X har gode reportasjer og ikke minst flotte bilder fra steder som sjelden er synlige ellers- anbefalles! http://www.xmag.no/
Ziarah:
Takk for tips, det er sånt man trenger. Men den finnes ikke på nett, eller?
Marie:
Takk for det. Det er vel ganske aktuelt for deg akkurat nå? :)
Merel:
Ikke sant? Men nå var det forsåvidt akkurat det vi snakket om da, så det var ikke så rart at du spaserte rett inn i den. ;) Jeg lærer stadig vekk, og den kurven er bratt.
Toril:
Verdensmagasinet X har veldig mye godt og lesverdig stoff, jeg stiller meg bak den anbefalingen (og må beskjemmet tilstå at jeg har en abonnementsregning derfra som burde vært betalt, men jeg må vente til neste lønning).
Legg inn en kommentar