Fredagsdiktet: Privat huskeregel

Dette har vært ei usedvanlig bratt uke, men nå er det jaggu fredag igjen, og en lang dag på skolebenken ble avrundet med legevaktbesøk. Lillesøster var nemlig kreativ i barnehagen og putta ei perle i øret. Tidligere har hun prøvd det samme trikset med stein.

- Jeg har vært her fire ganger før, kunngjorde hun fornøyd da vi endelig kom inn til legen. Og det stemmer jo. Kutt over øyet, hull i haka, stein i øret - you name it. Forsåvidt godt at noen av disse tingene har skjedd i barnehagen, ellers ville vel noen slått alarm.

Ei oransje perle kom omsider ut, og vi kom oss hjem.
Nå må huset måkes og vaskes, for i morgen skal jeg møte 25 nederlandske elever og to lærere på Gardermoen. De to lærerne skal være med meg hjem, mens elevene skal utveksles hjemme hos mine elever, som gjenvisitt fra vår tur til Delft i april. Lillesøster har allernådigst gått med på å låne ut rommet sitt, og Storebror gleder seg stort til å få gjester han kan snakke engelsk med.

Kollega Stian og jeg har lagt opp et ganske så ålreit ukeprogram (om vi skal si det selv, og det bør man jo), med med museumsturer, mediaworkshops, konserter, lek og moro – og selvsagt en real overnattingstur med lavvoer og gapahuker langt inne i den heilnorske granskauen. Jepp, vi skal få kjørt oss.

Nok snikksnakk og forsinkelse, det er tid for fredagsdiktet. Høy tid, sågar. God helg, folkens!


Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista.

(Kolbein Falkeid)