fredag 5. november 2010

Fredagsdiktet: Tidlig morgen på vei til jobben

Tidlige novembermorgener blir til travle dager som strekker seg langt inn i kvelden. Denne uka har vært smekkfull av jobb, med ekstra mange møter som glasur. I dag har jeg vært på HiAk og blitt undervist selv, og i morgen er det også skoledag, komplett med oppgavejobbing.
Travelt? Ja.
Kjipt? Nei, egentlig ikke.
Jeg kjenner at jeg lever. Og jeg tror jammen at jeg er i ferd med å bestemme meg for å ta fatt på enda et (deltids)studium. Men det kan jeg fortelle mer om senere.

Her er fredagsdiktet. God helg!




Tidlig morgen på vei til jobben


Tidlig om morgenen på vei til jobben
er du med på å vikle små begivenheter
ut av innpakningspapiret -

At ungene morser adjø til deg på vinduet
At verkstedarbeideren kakker snadda mot gjerdestolpen
før han hiver seg på sykkelen
At karene som bygger ut den vesle lekeplassen
setter veskene med mat og termos fra seg
i den flyttbare bua
og at tobakkshandleren
starter opp den snåle bilen sin
for å være på plass i god tid.

Ubetydeligheter alt sammen.
Men forsynt med fotnoter
om at dette skal du savne mest
engang.


(Kolbein Falkeid)

4 kommentarer:

Lina Bjelland sa...

Liker du GODT dikt med en melankolsk undertone, eller er det jeg som alltid finner en slik undertone i de fleste dikt?

Hanne sa...

Jeg tenker at det ene ikke nødvendigvis utelukker det andre, så svaret er nok ja. Og ja.

Det er også mulig vi ser på et tredje alternativ: At de fleste dikt faktisk HAR en melankolsk undertone.

Der fikk vi noe å tenke på, gitt. :)
God helg, Lina!

Lina Bjelland sa...

Det tredje alternativet ditt slo meg akkurat da jeg postet kommentaren i sted: Den melankolske undertonen ligger jo der i alle dikt og venter på de som er i humør til å fokusere på dem.
God helg til deg også!

Merel sa...

Jet tenker at det fine er ofte veldig fint, men uten unntak forgjengelig - og dermed gjerne melankolsk.