Denne tirsdagslyden stammer også fra forrige århundre, nærmere bestemt 1992. Grungebølgen skylte over oss, og jeg var mer enn fornøyd, for det betød tilgang på mye god musikk.
Jeg kjøpte soundtracket til Singles på kassett (!) og hørte det nesten i filler (eller båndsalat, en reell risiko med kassett).
En av favorittene var Would? av Alice in Chains.
For en lyd. For en følelse. Jeg hører ofte på den fremdeles, høyt, høyt.
Det må være høyt.
Lenge etter at jeg hadde lært meg soundtracket utenat, fikk jeg se selve filmen på kino i Bergen. Den var helt ålreit. Men det var musikken som bar hele greia, og spilte den virkelige hovedrollen. Vi snakker cameos fra Alice in Chains, Pearl Jam, Soundgarden. Hva skal man egentlig med skuespillere og handling og sånt da?
Åh, tidlige nittitall og grungemusikk, som dere har satt preg på tilværelsen min!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Alice in Chains er sånn musikk som liksom bare fyller hele meg- deilig! Jeg var ingen dedikert grunger, men hørte mye og likte godt Soundgarden og Pearl Jam- og lurer fremdeles på hvordan Nirvana ble mer populære enn dem...
Syns du taklet presset bra, en verdig oppfølger dette;-)
Ja, det fyller en virkelig helt. Det er nydelig.
Jeg likte veldig mange av dem (og hører fremdeles på både Soundgarden, Pearl Jam, Nirvana og Alice in Chains), men må innrømme at jeg har en skikkelig softspot for Nirvana. Det handler kanskje vel så mye om tid og sted, samt tilgjengelighet. Nirvana var liksom rett i øret. :)
Jeg skjønner at jeg må henge med på tirsdagslyden, for dette er (også) helt ukjent for meg (Fredmans epistel sist uke ville umiddelbart fått meg til å tenke på Bellmann og Cornelis, ikke noe annet fra verken skjerm eller høyttalere).
Jeg er litt yngre enn deg, 70-tallet var på hell da jeg kom til verden, men jeg tror ikke det er hele forklaringen. Jeg hørte mye på musikk i tenåra, men det gikk i all hovedsak i Petra, Jerusalem, og, etter hvert, DC Talk ...
Merel:
Hihi, jeg innser at vi har litt forskjellig referansebakgrunn der, ja (er egentlig referansebakgrunn et ord, eller fant jeg på det nå? Æh, skitt au - du skjønner hva jeg mener).
:)
Ja, mine formende år var ikke akkurat preget av nihilisme ;) Men jeg liker glimt av det jeg gikk glipp av, så takk igjen! (Du mener vel "forskjellig bakgrunn, og derfor forskjellig referanseramme" – og det klarte du jo å uttrykke klart og tydelig, så da må jo referansebakgrunn være et velungerende nyord.)
Merel:
Takk for at du klarte å tolke og uttrykke hva jeg egentlig mente. Det er godt å få litt hjelp av og til. :)
Man er ikke manusvasker for ingenting ;)
Og temmelig malapropos, eller kanskje slett ikke, her er en liten snutt du er helt nødt til å se: http://www.youtube.com/watch?v=D9UutpkkbKY
Legg inn en kommentar