Ta en titt på dette klippet fra C-SPAN med en 90 år gammel innringer (alderen hennes er slett ikke irrelevant, all den tid hun holder den foran seg som en fane, en prestasjon i seg selv, eller som et hendig frikort for å si hva hun vil):
Jepp. Ikke dårlig.
Dette klippet fikk skribenten Ta-Nehisi Coates i The Atlantic til å stille følgende spørsmål i spalta si:
I'm very interested in, precisely, what it means among white people to be considered a racist.
I don't mean under the sanction of black people. I mean in places where there are no black people. It almost feels like, among whites, to be accused of being a racist is a class slur.
Like racist is short for "inbred uncultured hick." It's fascinating.
I tastende stund har han fått 528 kommentarer til spørsmålet sitt, og ja – det er litt av hvert.
Jeg har ikke gått gjennom samtlige (herlighet, det får være grenser), men noen har heldigvis tatt seg bryet med å lese en del av svarene.
Enkelte av kommentarene er først og fremst relevante i en amerikansk konstekst, vi har tross alt ikke den samme historien. Mens andre ting kan vi ha svært god nytte av å tenke over:
My current theory is that we have the pictures and videos of the white hatred during the civil rights struggles, including against school children. We say to ourselves that is what racism looks like, and I would never do that so therefore I’m not a racist.
I don’t think you’ll find any white persons (very few, anyway) who would defend those contorted angry white faces, but I think we are ready to pat ourselves on the back for not being like that.
We let a black driver pull out in front of us and say to ourselves, “I’m not a racist. No sir, not me.” We nod at a mixed race couple at a restaurant and say to ourselves, “My grandfather would have punched that black so-and-so in the nose, but not me. See how civilized I am.” We have a black family living in our suburban neighborhood and congratulate ourselves that it doesn’t even bother us.
To my chagrin, I find myself making the same arguments, and then I realize what I’m doing and I’m ashamed.
We have defined racism down to the most virulent level and everything else is OK, proof that we’re not racists. This is probably similar to what the owners of those contorted angry faces were thinking in the fifties, “I think slavery is bad, so therefore I can’t be a racist.”
Jeg slutter ikke å la meg fascinere av de mekanismene vi bruker for å definere oss selv og holdningene våre, og noen ganger må vi våge å ta et dypdykk ned i vårt eget grums, våre egne mekanismer og skjemaer. Vi må kjenne litt på både det som er pynteglasert og det som er ekkelt, ta en real vårrengjøring, rett og slett.
Det er sunt å møte seg selv i døra, da kan man bli litt bedre kjent. Med seg selv.
Herrejemini, høres jeg ut som en selvhjelpsbok nå? Det får stå sin prøve. Jeg taster dette med venstre hånd fordi høyre ikke virker, så jeg kan ikke unne meg den luksusen det er å omskrive.
Uansett: Noen ganger hjelper det ikke verken med kultur eller kontekst, noen ganger uttrykker folk seg ikke bare klønete, men beint fram rasistisk. Det finnes midler mot sånt også.
12 kommentarer:
«Rasist». «Anti-semitt». De to ordene tar nuven ut av en hver diskusjon, uansett hvor rasjonell og ordentlig den er.
Wops! Glemte å logge inn.
«Rasist». «Anti-semitt». De to ordene tar nuven ut av en hver diskusjon, uansett hvor rasjonell og ordentlig den er.
Sivert:
Selv om vi velger vidt forskjellige bilder (jeg sier brannfakkel, du sier brannteppe), tenker jeg at det handler mye om det samme:
I det øyeblikket r-ordet kommer på banen, skygger rasjonalitet og fornuft banen. Og det er jo akkurat det som er så synd!
Og så er det alltid noen som kontrer med at noen er "så forbanna PK" – og dermed har vi parkert enhver form for fornuftig samtale. Aaah, det er så frustrerende.
Min peronlige favoritt er; "Jeg er ikke rasist, bare rasebevist." Gjerne etterfulgt av en forklaring som er omtrent slik: "asså, det er ikke hudfagen som er problemet, derfor er jeg ikke rasist(jøss vi som trodde du bare hadde en aversjon mot brunfarger generelt). Det er bare det at om folk komme til landet må de lære å oppføre seg og det ser man jo gang på gang at sånne *sett inn valgfri minoritet* ikke klarer."
Det vel dette som skjer i slike debatte: Kjedeidentifikasjon, eller Reductio ad Hitlerum.
For ikke å glemme stråmannsargumentasjonen
- men da har vi vel dekket det meste av det vi ikke ønsker oss, og kan konsentrere oss om det vi vil snakke om.
Eller?
Ah. "Jeg er ikke rasist,kun rasebevisst". Min favorittsitat. Sist jeg fikk det i fleisen, var da jeg hadde tilbudt en gammel nabo å sitte på hjem fra det lokale kjøpesenteret en griseværsdag om høsten. Dermed fikk jeg være vitne til denne sylskarpe samfunnskritikeren rydde opp i diverse verdensproblemer.
Og hva sier man så når man får det servert av ei 80 år gammal kjerring? Jeg hadde selvsagt mest lyst til å la henne gå hjem i pissregnet. Be henne være så snill å forklare meg den store forskjellen på "rasist" og "rasebevisst". (Som om det er noe bedre? Det høres i grunnen verre ut...) Men klok av skade visste jeg at jeg uansett ikke ville kommet noen vei. Jeg mumla bare et "Det er vel kanskje ikke så enkelt, da" og ba en stille bønn om at ungene mine i baksetet ikke skulle få med seg galskapen.
Det er mulig jeg var feig. Å være gammel er jo ingen unnskyldning for å være frekk eller ufin.
Dette er kusine Kirsti - som forsøker å være menneskebevisst. Det spiller ingen rolle hvilken hudfarge du har dersom du er en drittsekk. Eller om du er verdens herligste. Og Sirkus Kjersti har helt rett, det er en misforstått oppfatning at man "har lov" å være ufin når man blir gammel. Man burde vel heller være klok av år og opplevelser nok til å se at verden ikke er i svart/hvitt.
Når det gjelder å oppføre seg ordentlig når man kommer til et nytt land gjelder vel så mye norske i utlandet som omvendt. Minst! Vi raver jo gjerne rundt i flatfyll mens barna følger vettskremte etter. Hvis de finner mamma og/eller pappa, da.
Det kunne vært et spennende prosjekt å møte ukjente mennesker med bind for øynene, og bare prate sammen og bli kjent. Det kunne kanskje overrasket mang en "rasebevisst" nordmann.
La oss nå trekke det ned på jorda og se hva en av USAs mest respekterte kommentatorer har å si om Barack Obama:
http://www.youtube.com/watch?v=D9VPFLHmLbE
Viktig innlegg, Hanne! Dype dykk i egne holdninger er viktig, og ikke minst; Utfordre andre til å ta dem. Vi er altfor dårlige til å utfordre de gamle damene, de ubetenksome kolleagane og "glippene" fra venner. Å utfordre til refleksjon er vår alles oppgave. (Og det er lite nyttig dersom vi gjør det på en måte som gjør at vi havner i skyttergravene innen 10 sekunder.)
Jeg tror kanskje den kommentaren du siterte tar det hele på kornet.
Folk identifiserer seg ikke med å _være_ rasister som aktivt gjør en masse planlagte og hatefulle aktiviteter. De bare _har noen rasistiske holdninger iblant_ og syns derfor ikke de er rasistiske.
Men man er ikke rasist på samme måte som man er ansatt i barnehage. Det er ikke den planlagte, gjennomførte og bevisst gjentatte aktiviteten som avgjør det.
Det er at man dømmer noen på forhånd basert på kun hvilken rase man antar at de hører til, og da i negativ mening.
Folk som ikke blir kalt inn til jobbintervju fordi den som ansetter tror at personen ikke vil passe inn i firmaets profil, uten å ha møtt personen og sett an klesstil og væremåte er for meg rasist.
Personen som forteller rasistiske vitser og blir irritert på meg om jeg sier at dette ikke er noe å vitse om for det er nedlatende og slemt.
Personen som antar at den andre er stakkarslig eller føler seg supertakknemlig for å ha samme rettigheter som en hvit person, og behandler den andre deretter.
For meg er ikke rasisme det samme som en hobby, det er en holdning. En holdning som gjør at du antar bestemte ting om andre basert på hudfarge, og at du antar negative ting.
Det er ikke aktivitetene man gjør eller ikke gjør, men tingene man sier eller ikke sier. For meg hvertfall.
selv syns jeg at begrepet "omvendt rasisme" er helt herrrrlig.
...
rasisme er rasisme. punktum finale.
men fremmedrykt er ikke nødvendigvis rasisme. er frykt for andre kulturer rasisme? jeg er ikke helt sikker. rasist har jo blitt et ord som man slenger rundt seg til alle typer minoritetsdiskriminering, og DET liker jeg ikke.
om hvite folk er redd for rasist-anklagen? såklart. jeg tror ikke de nødvendigvis ER rasister. jeg tror for eksempel ikke at denne gamle dama på nitti nødvendigvis ER rasist, men at hun er farget (oh the pun) av sin samtid og at hun føler mer slektskap til de "hvite" amerikanerne enn til "the colored", det er helt tydelig.
jeg tror det jeg vil fram til er at det kanskje er bra at folk sier "Jeg er ikke rasist, men", fordi det viser at holdningene deres har et anna fundament enn "VI KVITE ER DE BESTE, alle andre er mindre verdt og ikke så bra som oss", som jo ER rasisme - straight up.
og da er det kanskje andre måter å "angripe" de holdningene, eller endre de, enn å rope RASIST?
Legg inn en kommentar