Jag utgick från mig själv och kom aldrig tilbaka.
Hverdagsvelsignelse: Når kollegaen som er nærmeste nabo på arbeidsrommet også er glad i ord og fiffige formuleringer, og deler det med post-it-lapper på plassen vår. Takk, Iselin.
(Hverdagsskrekk: at kollegaen som er fotolærer skal se hva slags bildekvalitet jeg opererer med på bloggen min. Tilgi meg, Stian.)
4 kommentarer:
Min 6-åring er også uhyre glad i Post-it-lapper for tida. En dag jeg skulle legge meg, fant jeg en med ÅPTAT på soveromsdøra mi. Kvelden etter var det kommet en ny en klistra under, der det sto KARNSE DU KAN FÅ KÅME IN NÅR DU HAR BUSTAG I JANOAR
;)
Kjersti:
Aaawww, så skjønt! :D
Jeg har spart på en post-it-lapp fra da Storebror var i femårsalderen. Han hadde fått med seg at jeg skrev en "god tur"-lapp til Mannen, og han ville gjøre det samme til meg da jeg skulle på jobbreise.
Med store, skjelvende bokstaver står det: "GO REISER TIL MAMA". :D
Tror jeg skal begynne å strø poetiske/kreative klistrelapper rundt meg, jeg også. Og lære barna å skrive, høres det ut til. Herlige lappehistorier dere deler!
Merel:
Ja, egentlig burde man drysse klistrelapper utover tilværelsen - sånn utover de som sier "husk melk og egg" og "avbestill tannlegen". Det finnes mange fine post-it-lapper.
Legg inn en kommentar