Gretne gamle gubber

Det er vanskelig å komme helt utenom pastellpopfenomenet Hannah Montana/Miley Cyrus når man har barn i huset. Ungene elsker det, og det er ikke så rart, for barn har ikke særlig god dømmekraft. Jeg tar det med en slags stoisk ro, de har visse faser de må gjennom.

Nå har Dagbladet vært i Tyskland for å intervjue selveste Miley Cyrus, og det ble stygt.
Men ikke på den måten Dagbladet-journalisten hadde planlagt det.
For det er helt tydelig at den utsendte pressemannen synes det er langt under hans verdighet å drive med akkurat dette, og at han synes Miley Cyrus er skikkelig teit.
Og det har han bestemt seg for å bevise, koste hva det koste vil.


- Kan du si noe mer om dine holdninger til internasjonal klimapolitikk, spør Dagbladets utsendte.

Ærlig talt, han snakker med en 15 år gammel popstjerne som intervjues fordi hun har utgitt ny plate. Det er vel ikke akkurat noen stor forventning om at hun skal ha dyp innsikt i internasjonal klimapolitikk.
Egentlig burde hun (eller noen av pressefolkene hennes) ha kontret med å be journalisten redegjøre for den spesielle og den generelle relativitetsteorien, eller noe sånt. Det ville vært akkurat like relevant for settingen.

Gjennom hele saken jobber journalisten iherdig for å vise akkurat hvor dum og overfladisk unge frk Cyrus er. Shopping, krig og fred og sånn, lissom. Hihihi, se på henne! Hør på henne!

Jeg synes hun høres ut som en femtenåring, jeg. En femtenåring som får en bråte mer eller mindre interessante eller vanskelige spørsmål kastet på seg.
Og hun ser ut som det hun er: En femtenårig Disney-stjerne. Så kan man selvsagt (mer enn gjerne) mislike og kritisere hele pastellmaskineriet som driver et slikt barnestjerneikon framover.

Men ved å henge ut en jentunge på denne mugne måten, viser journalisten seg bare som en skikkelig surkuk.
La nå mannen få jobbe med noe annet, noe virkelig viktig. Idol eller fotball, eller noe sånt.