Gamle dager, gamle helter

Denne gamle tegneserien fikk Mannen på mail forrige dagen. Heldigvis med en tekst om at det er godt at verden går fremover, og at vi som mennesker forbedrer oss. Det kan vel strengt tatt ikke sies om alle, men det er uansett interessant å se hva som ble regnet som fullstendig stueren underholdning for en generasjon eller to siden (klikk på bildene for større versjon).



"Alene vandrer Ola Dekksgutt om blant svartinger og røver pakk. Han får øie på en skjønnhet som vinker til ham"



"Ola Dekksgutt blir forelsket, men ikke verre enn at han aner noe forferdelig bak seg. Og der står svartingen som er våknet til raseri av sjalusi"



"Ola Dekksgutt er ikke sjømann for ingen ting, og det er ikke første gangen at han er ute i ruskevær og det får nok svartingen føle"


Dessverre har jeg ikke fortsettelsen, så vi må leve i uvisse om hva som videre skjedde med vår helt Ola på eventyr blant villmenn og pakk. Min gjetning er at han forsynte seg godt at den innfødte skjønnheten før han reiste hjem og levde lykkelig i alle sine dager. Og er han ikke død ennå, så har han fått seg en hobby som anonym nett-debattant.