Stein i øret (varm i toppen)

Nysgjerrighet er en spennende egenskap. Inni et lite barneøre er det mange snurrige krinkelkroker hvor et fremmedlegeme kan gjemme seg.

- Jeg har en stein i øret, sa Lillesøster.
- Har du en stein i øret?
- Ja. Jeg putta den der. Det gjør vondt.

Jeg så ikke noen stein, men parktantene kunne bekrefte tilløp til stein-i-øret-putting blant barna, så Lillesøsters historie var plausibel. Og ettersom hun klagde over tiltagende vondt i løpet av ettermiddagstimene, var det greit å være på den sikre siden. Heller legevakten rundt barne-TV-tid enn rundt midnattstid, for å si det sånn.

Dermed ble det legevakten rundt barne-TV-tid. Vi trampet inn på almennmedisinsk legevakt og forklarte om ørevondt og mulig stein, men at det også kunne være ørebetennelse og livlig fantasi, og var det mulig å sjekke?
Den hyggelige damen forklarte at dersom det ikke var stein i øret var vi på rett sted, men dersom det var stein i øret, måtte vi på skadelegevakten (for skade - brudd - byller - kutt, som det sto på skiltet). Hun mente det var best vi henvendte oss der først.

Nede i avdelingen for skade - brudd - byller- kutt ble vi møtt av en resepsjonist som heldigvis tok seg tid i en travel hverdag til å hjelpe oss uvitende foreldre med oppdragelsen. Da jeg hadde lagt frem problemstillingen, fikk jeg et aldri så lite lynpedagogisk foredrag om viktigheten av å lære barna at de ikke må putte ting i øret.

- Jada, både parktantene og jeg har sagt det, men det er jo fort gjort i den alderen.
- Man må bare forklare det på en ordentlig måte. Da gjør ikke barna slike ting, fastslo hun med et smil som ikke gikk en milimeter over nesetippen.
Åneivelnei. Sånn å forstå. Lillesøster pep om øret sitt og det lille damplokket i toppen min begynte å vippe faretruende. Jeg følte for å avslutte samtalen.
- Vel, noen barn er staere enn andre. Og da må man i så fall binde armene fast rundt livet på dem for å være sikker. Og det er ikke så HENSIKTSMESSIG, ER DET VEL?

Jeg fryktet litt for plassen vår i køen, men det viser seg at legevakten i Lillestrøm ikke diskriminerer foreldre de mener har svekkede pedagogiske evner, så vi kom raskt inn.

Til verdens mest barnevennlige sykepleier og ditto lege, som begge tok Lillesøster med storm. Hun lå musestille mens det ble lyst, pirket og plukket i øret hennes. Og ganske riktig: En stein hadde laget et lite sår. Klart sånt er vondt. Men det kommer til å gro.
Lillesøster fikk masse skryt, og da hun attpåtil ble presentert for to premier, var det klart at legevakten var blitt et skikkelig favorittsted.

Hun knuget den lille ringen og det rosa lykketrollet, og danset ut døra med følgende betryggende konklusjon:
- Jeg skal ikke putte hele trollet inn i øret.

Jeg er redd for at vi kommer tilbake. Vi kommer alltid tilbake.