Grøt-ungdommen

Da suppe var kult for noen år siden, og suppesteder med snedige navn etablerte seg over alt, var det noen (Are Kalvø? Knut Nærum?) som harselerte med at snart dukker vel grøt-barene opp som paddehatter på Løkka og Grønland sånne steder som gjerne vil være først ute med ting.
Jeg er ikke så innmari oppdatert på alt som er hipt og kult i byen lenger, men jeg har i hvert fall ikke sett noen grøtsteder med lange køer av livstrette urbanister de gangene jeg forviller meg ut i denslags strøk.

Men jeg er her for å rapportere at dette muligens kommer til å endre seg, for sannelig spiser kidsa på videregående mye grøt for tiden.
Det lukter kanel i korridorene, og "åh, tar du med en grøt til meg?" er ikke uvanlig å høre når noen skal i kantina.
Vi snakker havregrøt og risgrøt, vi snakker rød saft og kanel, vi snakker smørøye for de mest ekstravagante.

Jeg trodde at grøt var for småbarn og gamliser og andre folk som av åpenbare grunner foretrekker maten sin uten konsistens og tyggemotstand, og er litt forbløffet over at tenåringer fra bynære strøk bruker lommepengene sine på grøt framfor kylligwraps og tacobaguetter. Ikke er det nytt, og ikke er det særlig bærbart.

Hva blir det neste?
Kommer rullekaka til å erstatte rullebrettet?
Blir Kongen av Danmark det nye partydopet?

Dette lover i hvert fall godt for planen min om å begynne å undervise med flanellograf.
Jeg er muligens svært ungdommelig.


Oppdatering: Grøtskrivingen satte sine spor. Dette er hva ungene ble servert etter skole og park i dag.