Da suppe var kult for noen år siden, og suppesteder med snedige navn etablerte seg over alt, var det noen (Are Kalvø? Knut Nærum?) som harselerte med at snart dukker vel grøt-barene opp som paddehatter på Løkka og Grønland sånne steder som gjerne vil være først ute med ting.
Jeg er ikke så innmari oppdatert på alt som er hipt og kult i byen lenger, men jeg har i hvert fall ikke sett noen grøtsteder med lange køer av livstrette urbanister de gangene jeg forviller meg ut i denslags strøk.
Men jeg er her for å rapportere at dette muligens kommer til å endre seg, for sannelig spiser kidsa på videregående mye grøt for tiden.
Det lukter kanel i korridorene, og "åh, tar du med en grøt til meg?" er ikke uvanlig å høre når noen skal i kantina.
Vi snakker havregrøt og risgrøt, vi snakker rød saft og kanel, vi snakker smørøye for de mest ekstravagante.
Jeg trodde at grøt var for småbarn og gamliser og andre folk som av åpenbare grunner foretrekker maten sin uten konsistens og tyggemotstand, og er litt forbløffet over at tenåringer fra bynære strøk bruker lommepengene sine på grøt framfor kylligwraps og tacobaguetter. Ikke er det nytt, og ikke er det særlig bærbart.
Hva blir det neste?
Kommer rullekaka til å erstatte rullebrettet?
Blir Kongen av Danmark det nye partydopet?
Dette lover i hvert fall godt for planen min om å begynne å undervise med flanellograf.
Jeg er muligens svært ungdommelig.
Oppdatering: Grøtskrivingen satte sine spor. Dette er hva ungene ble servert etter skole og park i dag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
13 kommentarer:
Akkurat når man trodde monsteret var utryddet... Grøt, faktisk??
Jepp, grøt. Ungdommen nå til dags.
...og i alle UiOs kantiner er fredagsgrøten fast innslag. Med saft inkludert i prisen, må vite.
Oh ja, det husker jeg fra jeg studerte i Bergen også. Men studenter forventer man liksom sånt av.
Å, jeg håper dette skjer, så vi kan sitte å snakke som gamle damer om at "grøt var hverdagskost da jeg var ung, ikke dyrt og hipt slik som dere skal ha det til".
:D
Åh, nå fikk i hvert fall jeg lyst på grøt!
Det er grøt i NRK-kantina på fredagene også. Jeg er veldig glad i grøt, jeg - det har hendt seg at jeg har spist opp babygrøt som barn i min varetekt ikke har spist opp. Stakkars, tenk om de var mer sultne men bare ville ha en liten pause? Og i mellomtiden har tante skyflet i seg grøten, fort, fort.
Sorgenfri: Åh ja, det gleder jeg meg til! Og så kan vi fortelle historien om da vi lo av akkurat dette. :D
Kamikaze & Idaho: Jeg må tilstå at jeg ikke er noen grøtelsker, men jeg er i latterlig mindretall i familien (tre mot en, faktisk, og det er jo ifølge sikre kilder feigt).
Jeg tenkte nøye etter, og kom på at grøtbar-historien kommer fra Knut Nærums Å. Grøt er bra!
Kristin: Å! Det var det, ja! Takk for at du oppklarte den, for det ga ikke noe særlig resultat å google grøtbar. ;o)
Ahh! Grøt er en av mine favoritter! Vi hadde grøt hver lørdag i oppveksten, og det ble servert grøt hver fredag da jeg gikk på videregående (nå i ettertid ser jeg at det kanskje var vel mye grøt med to ganger på en uke..)
Kommer det en grøtbar til oslo, så skal jeg omfavne den med glede;)
Grøt er godt, men ikke den kommers-grøten i kantina. Grøten skal værre hjemmelaga!
Og "Å" av Knut Nærum topper faktisk min liste over morsomme, interessante og brutalt tilfredsstillende leseropplevelser. Forøvrig Nærums bokdebut, om jeg ikke husker feil.
Men når du skriver hjemmelaga, mener du da at du lager grøten helt selv, Jonas?
Nærum er en fin fyr. Han har glimrende tegneserieruter, også.
Legg inn en kommentar