Fredagsdiktet: Hentet

Noen dikt er breddfulle av trøst og fine ting. Som ukas fredagsdikt av Johann Grip. Han tar en hverdagslig situasjon og løfter den så å si inn i evigheten - på en måte som gjør at man en stakket stund klarer å stirre sin egen dødsangst i hvitøyet og føle seg tryggere. Tenk, så fint om det virkelig er sånn å "bli henta".


HENTET

Barn

har en egen måte

å bruke språket på.

I barnehagen der

sønnen min går,

blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper

de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva

slipper det hun har i hendene

løper hvinende

nedover skråningen

rett

i armene på den

som står ved porten

og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang

får øye på

at noen står i porten

og skal hente meg

da håper jeg

at det vil skje

nøyaktig slik

(Johann Grip, Enkle dikt, 2003)