fredag 28. august 2009

Fredagsdiktet: Din veg

Litt sent ute med fredagsdiktet denne uka. Sliten etter travel jobbuke, og i dag hadde jeg den aller første dagen som student - i dette århundret. Og i morgen er det jaggu også skole! Du verden, det er stas, og jeg kommer nok sterkere tilbake med skildringer av deltidsstudentlivets gleder og utfordringer.
Men man blir alltid litt matt i hodet av masse sånne nye ting. Legg til 1 stk sykt barn (nydelig timing, der altså) og 1 stk syk mann (ouch!), så skjønner man hvorfor fredagskvelden stort sett består i å bestille pizza og vegetere på sofaen.

Her er i hvert fall fredagens fine ord:



DIN VEG


Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.

Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

Olav H. Hauge

7 kommentarer:

9na sa...

Å, dypt dikt, men slitsomt med syke familiemeddlemmer. Kos deg med pizzaen.

Ingunn sa...

Takk for at du minnet meg på dette diktet. Det er et av mine absolutte favoritt-dikt, blant flere av Hauge. Både veldig fint og veldig skummelt på en gang. Kos deg i helgen, og ikke la svine-influensaen ta deg!

Hanne sa...

9na: Takk for det. Pizzaen var god, men ble levert leeeenge etter at timesfristen var gått ut. Jaja.

Ingunn: Ikke sant? Veldig fint og veldig skummelt - som flere andre dikt som griper meg litt ekstra. Jeg skal nok kose meg, og jeg har simpelthen ikke tid til noen grisepest.

Anonym sa...

Det ligner mistenkelig på mitt liv om dagen. Jeg begynner mine deltidsstudier til torsdag og burde lese pensum i helga. I stedet sov og sov jeg ikke med en hostende liten unge inne i øret mitt i natt.

Men et deilig liv, det er det.

Hanne sa...

Livet leker: Her i huset var det oppkast midt på natta, med dertilhørende vasking og sengebytte. Så jeg hadde ikke fått så mange timene søvn før jeg dro avgårde på Høgskolen i dag. Men det er rart med det - så fort jeg kom dit, fikk jeg energi, og dagen var både inspirerende og interessant. Så i bunn og grunn er jeg veldig fornøyd med tilværelsen akkurat nå!

Hanne sa...

Altså: Det var ikke jeg som kasta opp, det var Lillesøster.
Sånn for ordens skyld.

Toril sa...

Håper familien er bedre nå!

Diktet er nydelig, men jeg tror nå på et vis at man ofte kan ta noen skritt tilbake og skifte kurs. Heldigvis.