Fredagsdiktet: God tur, skolepike

Nå er det mange små og ikke fullt så små som har begynt på skolen. Storebror har begynt i 4.klasse og fått ny lærer, og Lillesøster gleder seg allerede til hun skal få begynne på skolen, selv om det er hele to år til.
På veien her kryr det av små førsteklassinger, og jeg får alltid klump i halsen av å se dem.

Ukas fredagsdikt er dermed skolestartrelatert. Jeg fant det inne på den brillefine bloggen til Helga Marie og stjal det uten skrupler (bildet er imidlertid mitt eget, knipset med ustø hånd av pappa en augustdag i 1979).

Uansett: Diktet er nydelig.
La oss ønske alle skolestartere en god tur og en god skoleopplevelse.



GOD TUR SKOLEPIKE

God tur, skolepike.
Med den røde ranselen som en soloppgang på
ryggen
og flettene lik gardiner trukket til siden
for nakken din, den hvite nonnen
jeg alltid har lyst å si omforlatelse til,
går du
til dine første skoledager.
Ansiktet ditt ryker av en forventning
like eksplosivt fruktbar
som en nybrøytet åker i regnskoglandene.

Å såmenn,
vær rene på hendene og barhodede
når dere med såkorg går ut på dette jordet.
Jeg tror ikke kunnskapene dere kaster ut
er spilt korn, men jeg vet:
alt som uten baktanker,
uten skepsis, umaskert
og uvettig vergeløst
går ut til livet med tilliten
som et kostbart gulleple i hendene
er hellig.

Så god tur med deg, skolepike.

Kolbjørn Falkeid