Det viser seg at det har skjedd en del i løpet av de årene. Det er forsåvidt ingen bombe at jeg sletter mailer om studentkroer, jeg har timeplaner å passe og lager mine egne vin-kollokvier helt uavhengig av studiesirkler. Men jeg skjønner at det uansett er veldig lenge siden sist jeg var student.
Tidligere denne uka kom en spørreundersøkelse fra OAS, og jeg elsker jo skjemaer, så jeg deltok. Men da jeg skulle velge fødselsår, fikk jeg en pekepinn om hvor jeg ligger i landskapet (klikk på bildet for større versjon):
Jepp, du kan velge alle år fra nittiognoe til søttitre. Deretter er det "før 1972" som gjelder. Vi som er født i den gyldne årgangen 1972 (og før) er en stor, grå (!) masse i statistikken. Gamliser'r'us.
Nå holder vi på med de betydningsfulle teoretikerne, og jeg tenkte at dette har jeg jo holdt på med før, her er det mye å hente. Jeg gravde fram notater og lærebøker fra den gang jeg studerte psykologi ved UiB, og sannelig ble det en tidsreise.
I gamle dager skrev vi nesten alt for hånd, og tegnet fiffige tegninger. Vi samlet fagstoffet i en perm, for det var ikke noe internett å søke det fram på dersom vi rotet bort notatene (høres jeg ut som Monty Pythons four yourkshiremen ennå?).
Jeg må nesten understreke at jeg tilhører de mer teknologipositive lærerne, men jeg liker å gruble litt på sånt. Dessuten ble jeg så gruelig nostalgisk av de håndskrevne notatene som fremdeles har i seg et snev sigarettrøyk fra en studenthybel.
Noen av oss var cutting edge. Jeg var så heldig å bo sammen med en fyr som hadde datamaskin, og kunne etter hvert imponere kollokviekamerater med dataskrevne notater. Jeg husker godt at jeg delte ut fancy sammendrag, men jeg hadde fullstendig fortrengt hvordan de så ut.
Au!
Da jeg skummet gjennom den gamle læreboka i utviklingspsykologi fikk jeg imidlertid virkelig spikeren i kista. Se bare her:
Det er den gamle rakkeren fra forrige århundres skolebøker: År 2000-scenariet.
Jeg husker ikke hva jeg tenkte da jeg satt der i 1994 med en lærebok som først ble utgitt i 1983 (min utgave var fra 1992), og jeg har ikke notert noen sirlige refleksjoner rundt temaet i permen min.
Det verste er at jeg fremdeles sliter litt med å svare på spørsmålet.
16 kommentarer:
Haha, takk for denne posten, nå gikk det opp for meg at jeg virkelig ikke har lyst til å bli student igjen, uansett hvor gjerne jeg ville kikke litt på fag jeg ikke rakk sist :D
Synes det er tøft når de som har vært i arbeidslivet en stund bestemmer seg for å sette seg på skolebenken igjen.
Viser bare at de vet hva de vil ;) (I motsetning til mange av oss unge som studerer noe bare for å studere noe)
Forresten, den boka på slutten der ser ut som noe som kunne vært tatt ut fra mitt studium. Hehe.
For et par år siden måtte en vgs i byen her utsette en skriftlig eksamen, da intranettet ikke fungerte, og elevene dermed ikke kunne skrive og levere oppgavene på hver sin laptop, via dette. Læreren orket ikke å ta inn alt på minnepenner, og elevene kunne jo så klart ikke skrive det for hånd... Det var ikke et alternativ en gang. Eksamen ble utsatt til en annen dag istedet.
Mon tro om du ikke står bedre rustet enn mange av dagens nyutdannede mennesker, all den tid du faktisk både kan kommunisere, finne frem informasjon fra andre, og i det hele tatt overleve uten strøm og viktigst av alt: nettilgang døgnet rundt.
De gamle er jo eldst...
Just sayin' ;)
bharfot:
Jeg må tilstå at jeg synes det var morsommere å studere forrige gang, altså. Men det handler nok også om at forrige gang var jeg fulltidsstudent med jobb på si', mens nå er det omvendt.
Renate:
Ja, vi vet forsåvidt hva vi vil - i hvert fall akkurat nå. ;)
Men jeg håper du har en fin og interessant studietid, selv om du ikke vet helt sikkert hva du vil gjøre med studiene. Veien blir til mens man går og alt det der, vet du (selv om noen sier at veien blir til mens man går seg vill).
Trine s:
Såpass! Det er riktignok mer heft med minnepinner, men det lar seg da absolutt gjøre (og det gjøres, så vidt jeg vet, i stor grad her på huset).
Men selv om jeg kan undervise med både kongledyr og flanellograf hvis det er nødvendig, er det forferdelig irriterende når man har en plan A som involverer teknologiske fiffigheter, og disse fiffighetene svikter.
Oi, det var litt kronglete skrevet, men jeg har ikke tid til å skrive kortere. Håper det er forståelig lell.
Gamlisstdent, ja. Jeg er også en av dem for tida, men jeg holder på med min første utdannelse. I løpet av de to første åra mine på HiO har jeg pint meg gjennom tyggisdronningers hjernedøde plenumsspørsmål og ølstafettplanlegging. Med fare for å høres ut som ei bitter, gammel kjerring: Jeg NEKTER å tro at jeg var like lite reflektert da jeg var 23 som et par av dem som gikk i klassen min.
La meg sitere:
"Hæh? Martin Luther? Var ikke han neger, a?"
"Det er så jæææævlig demotiverende å få tilbake ei oppgave som ser ut som en regnbue, ass! (sagt om en språkoppgave der læreren hadde brukt fargekoder for å skille ulike former for feil). En kan jo få følelsen av at oppgaven er skikkelig dårlig, jo!"
"Kan vi slutte litt tidligere i dag? Jeg er så sliten."
Forresten - Jeg fremstår gjerne som ei bitter kjerring. Heller det enn lavpanna tyggisdronning, nemlig. ;)
Kjersti:
Å. Kjære. Vene.
Jeg blir litt svimmel ved tanken på en sånn setting, og blir plutselig veldig takknemlig for at de fleste på deltidsstudiet mitt er på min alder, pluss moms.
På den annen side er det vel ikke bare alderen det kommer an på. Lavpanna tyggisdronninger slutter ikke nødvendigvis å være lavpanna bare de får ti år ekstra på baken - det er forskjell på aldring og modning.
Go bitter kjerring! *neveklask*
*Neveklask rightbackatya*
Saksopplysning: Jeg glemte å nevne at disse menneskene skal bli lærere...
@Kjersti:
Vet ikke hvor høyt snittet er der for å bli lærer, men generelt ligger det vel på rundt 3,5?
I år var det vel 30% eller noe slikt som ikke kom inn fordi de hadde for lavt snitt fra videregående.
Det kan kanskje forklare litt :p
Utrolig bra tidsreise, takk for den. Og kommentarene her er jo også knakende gode!
For å bidra til det bitre gamliskoret: Jeg jobbet en stund et sted hvor studenter hadde deltidsjobb, og det slo meg at de ble stadig yngre. Bl.a. måtte de få grunnleggende opplæring i konseptet "en vakt på jobb er en bindende avtale".
@Renate:
Det forklarer en del. Det er ikke ne rakettforskerstudium jeg går på, det har jeg innsett for lenge sida. :)
Merel:
Jeg skjønner ikke helt hvorfor eldre blir diskriminert i arbeidslivet, for når man ser på arbeidsmoral er jeg ganske sikker på at gamlisene vinner, sånn generelt sett.
Når det er sagt kjenner jeg mange unge som er drivende flittige i jobb, altså. Men jeg synes tendensen virker klar.
Velkommen i bitter gamlis-klubben, forresten. Her er det varmt og inkluderende! ;)
Renate og Kjersti:
Det er komplett ubegripelig at ikke lærerstatusen heves. Når man tenker på hvor mange krav som stilles til lærerrollen og hvor viktig jobben er, burde det pokker meg vært årelange ventelister. Virkelig.
Festlig lesing!
Jeg er også gamlisstudent og studerer faget du viser oss notater fra, så dette var ekstra morsom lesing.
Og til forsvar for mine unge medstudenter, så må jeg si at de er gjennomgående svært modne og reflekterte - i motsetning til når jeg studerte forrige gang i forrige årtusen (dere kan jo bare gjette hva jeg studerte dengang, jfr kommentarer over her :-D). Jeg har tatt meg i undre over om jeg var like moden når jeg var så ung :-)
Ingen tyggisdronninger å spore (forøvrig et rasende festlig ord som jeg herved rapper).
Men å holde avtaler og passe tiden, det kan de ikke.
Også må jeg tilføye at jeg fortsatt tar notater hovedsaklig med penn og papir- jeg liker at det tar litt lenger tid, da blir jeg tvunget til å bearbeide mer i hodet før jeg skriver.
k:
Oi, så morsomt at du studerer psykologi nå. Jeg koste meg veldig med det faget i gamle dager.
Jeg er dessuten glad for å høre at de unge medstudentene dine stort sett er modne og reflekterte. Jeg blir jo mektig imponert av elevene mine stadig vekk, så det ville vært rart om alle de brillefine vgs-elevene jeg ser plutselig ble helt koko av å begynne å studere. ;)
PS. Jeg skriver fremdeles notater med penn og papir - som student, vel å merke. Men som lærer bruker jeg stort sett bare datamaskinen, og unngår papir så godt jeg kan. Det er mye lettere å holde orden på stort og smått på den måten.
Sirkus Kjersti, overrasker meg ikke at det var lærerstudentene på HiO du beskrev. Jeg tok et årsstudium der, og vi hadde noen sisteårs lærerstudenter i klassen.
De var uten sammenligning de som skravla mest under foresningene, for så å si diskutere mellom seg "hæh, hva sa han nå? jeg skjønner ikke dette jeg"
jeg måtte stadig motstå fristelsen til å ikke rope til de at hvis de faktisk kunne holde kjeft og se framover ville nok alt bli svært mye klarere.
Tryggisdronninger er et godt ord, men ikke glem tyggiskongene, de er like ille.
Jeg har også alle mine gamle, håndskrevne notater. Tenk, - vi noterte fra absolutt all pensumlitteraturen. Hjelpes meg! Jeg har vært gamlisstudent i flere omganger, og har likt det. 1972 kom sent i mitt liv :-) Nå sist hev jeg må på noe jeg allerede hadde i kofferten, bare fordi noen maste og fordi jeg tenkte det var fint å komme seg ut i samfunnet. Jeg sluttet! Når jeg ikke fikk papir på at jeg hadde fått økt kompentanse, ble det meningsløst å bruke kvelder og netter på å skrive oppgaver. Og samfunnet var ikke helt som jeg hadde tenkt, - mer sånn som sirkuset til Kjersti. Uffamegen! Tror ikke jeg skal være student mer i mitt liv, jeg, - og det føles ikke trist i det hele tatt.
Jenny:
Jeg blir unektelig litt bekymret hvis det er sånn at lærerstudentene peker seg ut som såkalte tyggisdronninger, altså. Det er ikke til gagns for noen.
Livet leker:
Det skjønner jeg godt, når det koster mer enn det smaker er det like greit å bruke energien på andre ting. Selv grubler jeg intenst akkurat nå: Skal jeg gå løs på et studium etter dette - for å få undervisningskompetanse i et ekstra fag? Da er det mye koste/smake-analyse inne i bildet.
Legg inn en kommentar