Forrige uke smatt jeg innom Hjerte til hjerte - spelet (pute-TV av dimensjoner, kan bare ses i svært små posjoner uten å flaue seg til døde), og der fikk jeg et gjenhør med en sang jeg kjente.
– Men er ikke den Thåström sin da, undret jeg høyt og søkte bekreftelse på nett.
Det viste seg å være både veldig feil og helt riktig.
For dette er den kjente Fredmans epistel nr 81, skrevet av selveste Carl Mikael Bellman og utgitt for første gang i 1790.
Litt pinlig da, å gjette på relativt nåtidige punkrockere, tenker du kanskje. Det har en logisk forklaring: Mange artister har spilt inn sangen, og jeg forbinder den først og fremst med Imperiets versjon. Den er så fin!
Siden torsdag har jeg altså gått og gnålt Märk hur vår skugga, märk, Movitz mon frère,
inom ett mörker sig sluta for meg selv. Døgnet rundt.
Samtidig holder jeg på å lese Kongefrykt - nest etter Gud, en historisk krimroman som skildrer livet på 1700-tallet ganske så detaljert, og sånn sett passer en Bellman-sang ypperlig som bakteppe og soundtrack. Selv i Imperiet-innpakning.
Enjoy!
Jeg introduserer med dette en ny, fast post her i bloggen. Den heter tirsdagslyd, og da sier det kanskje seg selv hva den skal inneholde og hvor ofte den kommer. Men i tilfelle noen føler seg litt tungnemme i dag (det kan virkelig skje den beste), forklarer jeg:
Hver tirsdag skal jeg dele en sang med dere. Enten fordi jeg liker teksten spesielt godt, eller fordi melodien er fengende, fordi den minner meg om noe, fordi den er aktuell eller fordi - ja, bare fordi jeg har lyst.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Jeg kommer garantert til å følge med på "tirsdagslyd". :)
Hurra! Nå gleder jeg meg litt ekstra til både tirsdag og fredag!
Lina og anonym: Så bra! Jeg lover å følge opp som seg hør og bør. :)
TAKK!!!!!!!
Å- så deilig å høre Imperiet igjen! Gikk sporenstreks inn og fikk høre på en låt jeg tror er DEN låten jeg har hørt mest på ever- Saker som hon gör... Ah- takk for at du minnet meg på Imperiet igjen... :o)
Åh. gammel favoritt, dette. En lang periode i min ungdomstid gikk denne rett hunder huden, gjerne i tospann med Blå Himlen Blues. Jeg begynner fortsatt å gråte av forspillet på på Briggen Blue Bird av Hull. Akk!
Akkurat Märk hur... syns jeg faktisk Imperiet gjør bedre enn Cornelis.
(Og pute-TV altså! Jeg prøver og prøver å se på de Skåber-greiene (hun er jo BraDame!!) men jeg må forlate rommet. Gremmes!)
Har du oppdaga Lars Demian? -anbefales, både når det gjeld tekstar og melodiar. ;)
Og denne er NYDELEG, sjøl om eg har litt problem med å oppfatta heile teksten...
For en start! Dette er bare verdens nydeligste, vakre, triste sang og Imperiet har fanget sjelen dens.
Du legger listen høyt for fortsettelsen av denne spalten skjønner jeg!
PS: John Olav Nilsen og gjengen er dagens tips fra Bergen- knallbra plate med gode tekster, er litt treg men har endelig kjøpt platen og er FRELST!
Catrine:
Ingen årsak. Her er det bare å velte seg i deilig nostalgi. :)
Katrine:
Vanligvis er Cornelis uovertruffen, men jeg er enig: Akkurat denne versjonen er faktisk bedre enn Cornelis sin. Det sier ikke så rent lite.
MammaMy:
Her finner du teksten (men de synger ikke andre vers): http://www.bellman.net/texter/epistel.php?nr=81
Toril:
Jepp, den er fantastisk. Men jeg hadde ikke tenkt på det med å legge lista høyt før du påpekte det nå. Oh, the pressure!
Legg inn en kommentar