Jeg vil raust dele ranten med bloggleserne også, men ettersom jeg er litt latræv (hei, det er jo høstferien min), orker jeg ikke finpusse dette ytterligere akkurat nå. Noen ganger må det dessuten være rom for umiddelbar undring og ditto kommentarer.
Derfor poster jeg rett og slett skjermbilder fra diskusjonstråden. Jeg har foretatt litt navnesensur av FB-vennene mine, ettersom jeg (i motsetning til PFU) synes folk flest må få kommentere i forbifarten på den lukkede profilen min uten å få navnet sitt kringkastet verdensvidt.
(klikk på bildene for større versjon)
Anm 1: Av en eller annen grunn ble det litt krøll med tidsangivelsene på kommentarene, men de står altså i kronologisk rekkefølge.
Anm 2: Mulig jeg poster evt flere kommentarer, håper ikke det skremmer noen. Jeg fjerner som sagt navnet, og det er mulig å reservere seg.
Anm 3: For den som vil lese bloggposten jeg nevner, er linken her.
Jeg vet at jeg stiller meg lagelig til for hugg med dette, men det gir jeg blaffen i, jeg synes dette er noe vi bør tenke over i mye større grad.
Nå kan vi for n'te gang sukke og akke oss ukritisk over TV-bilder som kommer langveis fra, mens vi raper pizza, ringer givertelefonen og brer all vår velgjørenhet over oss som ei dyne om kvelden. Fra oss til dem, lissom. Fordi vi er så snille og greie.
Som jeg sier i tråden: Det må da finnes andre måter? Anyone?
Oppdatering: Flere kommentarer (og som vanlig er bildet klikkbart for større versjon)
7 kommentarer:
Du spør etter "andre måter", men neimen om jeg vet ... Det er jo vanskelig når vi som har (mye), kan/må/bør/skal gi til noen som ikke har (like mye). Jeg har ikke sett tv-programmet du skriver om, men på nett kan man se en annen måte (synes jeg) på Redd Barnas hjemmesider. Der synliggjøres effekten av bidragene våre uten at mottakerne stakkarsliggjøres. Og uten norske kjendiser, så vidt jeg husker ...
Hei Hanne,
Ettersom jeg er en av dem som arbeider i UNICEF og med Humorkvelden, så er jeg neppe helt objektiv. Det får nå være så sin sak.
La meg også si at jeg skjønner at det lett kan oppfattes på den måten du skriver, og ikke bare oppfattes, men det er reelle dilemma, som vi må møte, særlig gjelder det hvordan vi møter utsatte barn, hvor vi er veldig nøye med å snakke med UNICEFs partnere i det enkelte land, i tillegg til at de aller fleste UNICEF-ansatte er lokalt ansatte, og gir oss råd med hensyn til hvordan vi skal forholde oss til barne, hvilke bilder som kan taes etc.
Hva gjelder bruk av kjendiser/artister for å samle inn penger, så er det rimelig åpenbart. Det er veldig mye lettere å samle inn penger gjennom å bruke eksempelvis Karpe Diem og Kaizers Orchestra for å nå gjennom til givere. Og det kan man like eller ikke like, men man er avhengig av å få inn penger hvis man skal kunne hjelpe med konkrete prosjekt. Dessuten har vi ikke dårlig samvittighet for at personer som har lykkes på ulike områder ønsker å bruke sin posisjon for å hjelpe andre mennesker.
En annen ting, som kanskje ikke kom like godt frem under sendingen, og som er veldig viktig, er at UNICEF jobber veldig mye opp mot myndigheter, lokalt og sentralt. Vi vet at skal man få til varige endringer så er det politikere og samfunnet i det enkelte land som må endres, slik at ressursene fordeles bedre, at velferdstjenester blir tilgjengelig for alle, og at staten fungerer nøytralt for alle og ikke er et instrument for at noen få skal berike seg.
I UNICEFs tilfelle gjelder dette arbeid for barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen, som nesten alle land har undertegnet.
Mvh
Eirik Løkke
Merel:
Ja, det er denne stakkarsliggjøringen og kjendisfikseringen i vill kombinasjon jeg gjerne vil til livs, merker jeg.
Eirik Løkke:
Takk for fyldig kommentar! Som nevnt i den første Fb-kommentaren min er jeg Unicef-fadder og har vært det i mange år. Jeg har stor sans for mye av det Unicef gjør og måten dere jobber på, det er også derfor jeg valgte å støtte Unicef i første omgang.
At denne ranten kommer som et resultat av Unicefs humorkveld er på mange måter tilfeldig, ettersom den like gjerne (og kanskje enda mer) kunne oppstått som følge av en av de andre organisasjonenes vervearbeid. Det er altså (som tidligere nevnt) metoden med kjendisbruk og stakkarsliggjøring generelt jeg reagerer på.
Jeg skjønner utmerket godt dilemmaene som reiser seg når man må jobbe for å få oppmerksomhet og samle inn penger. Men jeg kan ikke annet enn å lure på om den måten det gjøres på her, er skadelig for forståelsen på lang sikt, selv om den gir relativt umiddelbare resultater.
Derfor brekker jeg meg altså litt over hvordan slike show lages, mens jeg krysser fingrene for arbeidet deres med myndigheter, barns rettigheter og varige endringer av ressursfordelinger.
Bra at du engasjerer deg skikkelig i dette, Hanne. Det trengs at noen reagerer. Jeg har et forslag: Lag et undervisningsopplegg på problemstillingen. Hvis det kommer noe interessant ut av det kan du distribuere det på Del&Bruk el.
Angående det med show og kjendiser. Det har ikke nødvendigvis med bistand å gjøre. Startet med "Comic Relief" i UK. Der samlet man inn til mange gode formål, ikke bare bistand. Samme gjelder jo TV-aksjonen her på berget, der samler man jo også inn til norske organisasjoner.
Afrika er ett stort land, der de enten er barnesoldater, voldtatte og misbrukte, slemme militære despoter, og i det hele tatt ganske stakkarslige og trenger og tar i mot all hjelp de kan få, til og med når rike kjendiser holder dem i hånda foran kamera i noen timer.
Hele Afrika er sånn. Åh, jeg glemte at alle barn er omgitt av fluesvermer hele tiden og har store sultne bollemager.
Det blir litt sånn "jada vi vet jo det!!" og ikke så mye mer.
Og så er det ikke sant engang.
Andrea:
Det er slett ikke noen dårlig idé, altså. Det dekkes dessuten av læreplanmålene for mkom, hvis jeg ikke tar helt feil. Utfordringen blir bare å eh...balansere meg litt, og la elevene komme fram til egne konklusjoner.
Trine s: Nemlig! Ett eneste land, hvis største glede er å bli klappet på hodet av snille kjendiser.
Hei, kom over denne tråden nå, og ser at det er lenge siden dere har skrevet her, men jeg synes diskusjonen var så spennende at jeg likevel vil spille inn noen beslektede tanker jeg tidligere har forsøkt å utfordre bistandsbransjen med: Ringdal og bistandsbransjen kontrollerer et mektig kommunikasjons-apparat. I tillegg til kampanjer og betalt reklame, driver bransjen ofte innsalg av saker til journalister, med kilder, vinklinger og tolkningsrammer. Problemene beskrives slik at bistand framstår som en fornuftig løsning, i motsetning til reform av handelspolitikken. Bransjen utgir også en rekke egne trykksaker. Norad publiserer et blad med den megetsigende tittelen Bistandsaktuelt. Den britiske søsterpublikasjonen heter derimot Developments (altså utviklinger i flertall). Hvorfor ikke skifte til et lignende navn, Ringdal?
Det finnes en armada av bistandsorganisasjoner, men ingen norske organisasjoner ser det som sin viktigste oppgave å fremme FN og AUs handel for utvikling-agenda. Fellesrådet for Afrika, Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender fortjener ros for at de har forsøkt å sette temaet på dagsorden, men fortsatt diskuteres bistand langt, langt mer enn handelspolitikk i den norske debatten om utvikling. En utviklingsvennlig handelsavtale vil ikke være nok alene, men sammen med bedre avtaler om eksempelvis klima, gjeld, kapitalflukt og skatteparadiser kan det monne.
Utfordringen går dermed til de andre organisasjonene, særlig SOS-barnebyer, Plan og til Ringdal: Blir dere med på å flytte fokus fra konsekvensene av fattigdom, over til årsakene? Norsk landbruk har lansert kampanjen «Nyt Norge». Vil dere være med på å starte kampanjen «Nyt Verden»?
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1002/subcat1024/thread151638/
Legg inn en kommentar