Kelner, det er mat i håret mitt

Lillesøster (6) kan ofte leses som ei lydbok på fullt volum. For den som kan språket, vel å merke. Da hun kom hjem fra skolen i går, så jeg at det var noe hun ville fortelle. Men jeg så også at det satt litt inne, så jeg satte oss i sving med etterskolemat så lenge. Hverdagslige aktiviteter er ofte god oppvarming.

Rett over nyttår fant Lillesøster ut at hun ville ha kort hår, for hun gadd ikke alt det styret med kam, børste, balsam, fletter og sånt lenger. Snippsnipp, så var det gjort. Sant å si var jeg også positiv til et avbrekk. Men selv kort hår kan styles, og forrige dagen erklærte Lillesøster at hun ville ha sånne fine rundinger i håret, som er som blomster. Merkelig nok forsto jeg med én gang hva hun mente:

Tilbake til gårsdagens kjøkkenbenk. Midt i en komplisert manøver som involverte kniv og ymse påleggssorter, brast det for den unge damen. En av gutta i klassen, en god kompis, hadde sagt noe dumt om håret hennes. Jeg lurte på hva det var. 
– Han sa at jeg hadde kjøttbollesveis! 

Og jeg lo og lo. Jeg klarte ikke stoppe, det var jo så morsomt. Og poengert!
– Beklager, jenta mi, men det var jo veldig tullete, snøfta jeg unnskyldende. 
Lillesøster skulte på meg i omtrent fem sekunder. Så begynte det å rykke i munnvikene hennes, også.
– Men bare så du vet det mamma, du er den ENESTE som har ledd av dette, erklærte hun halvmorsk før hun fniste bak håndbaken. Og så ga vi oss over, begge to.

Da latterbølgene var i ferd med å ebbe ut, tok vi en ny prat, sånn for sikkerhets skyld. Og Lillesøster var slett ikke traumatisert, men hun var bittelitt muggen. Mest fordi hun hadde blitt svar skyldig. Men en liten matvarebrainstorming gjorde susen: Det viser seg nemlig at hvis hun har kjøttbollesveis, har kompisen gulostsveis! For tenk.

Ifølge en meningsmåling gjort blant et bittelite utvalg førsteklassinger i ettermiddag, er matvaresveis noe av det morsomste man kan drive med for tida.