Once more, from the top

Noen ganger, spesielt når jeg sover litt urolig, drømmer jeg at jeg står opp. Som i dag. Klokka mi ringte, jeg slepte meg ut av senga og gjorde en hel masse vanlige gjøremål. For eksempel dryppet jeg øynene med øyedråper, pusset tenner, lette etter matchende sokker til Lillesøster og tok ut restene av gårsdagens middagspannekaker fra kjøleskapet og pakket dem inn som nistemat til ungene. Jeg brukte resten av aluminumsfolien og tenkte at jeg måtte huske å kjøpe ny. (1)

Så våkner jeg med et rykk og oppdager at det er tre minutter til klokka ringer. Og det som er så utrolig kjipt med det, er at jeg har jo allerede slitt meg gjennom de kjedelige, trøtte morgentingene! Og nå må jeg gjøre alt om igjen.

Blæh.
Heldigvis skinner sola i dag. I den alternative morgentidslinja mi regna det.



(1) Dette burde forsåvidt ha gitt meg en pekepinn om at det var en drøm, for jeg pakker aldri nistemat i aluminiumsfolie i virkeligheten. Men man er sjelden sterk på hint når man drømmer.