fredag 1. juni 2012

Fredagsdiktet: Datteren min



Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i
armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen.
Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min
vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne
ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av
døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.


(Gro Dahle)

4 kommentarer:

Beate sa...

<3

Anonym sa...

Herlig Dahle-dikt, og for en nydelig datter du har!

Helga Marie sa...

Denne posten inspirerte meg sterkt da jeg skrev om "mamma og pappa på vift"! Herlig dikt! Og ei herlig jente har du også. :)

Hanne sa...

Takk, dere.
Og så fint at du ble inspirert, Helga Marie. Jeg kjente meg så godt igjen i bloggposten din. Etter hvert blir trangen til utfart og voksenrom adskillig større, men det varer ikke så lenge før man lengter som en tulling uansett.