Ja, jeg vet det er litt tidlig med ønskeliste for neste år, men jeg er litt revet med etter 27 strake Doctor Who-episoder på veldig kort tid. Veldig, veldig kort tid. Time flies when you're with the Doctor.
Og for de som måtte mene at mine ønskelisteting ikke eksisterer i denne verdenen: Pilutta dere! For jeg har allerede fått en oppvask-tardis, og det må bety at de andre tingene er innenfor rekkevidde.
Rett før jul kom det nemlig noen ukjente menn og plasserte en maskin under kjøkkenbenken vår. Den ser ut som en helt alminnelig, stor, hvit boks, men når vi åpner den, er det større plass inni enn utenpå. Vi stapper den full med skittent servise og annet kjøkkenutstyr, stiller timeren på cirka en time, og allons-y, alonso:
Når vi åpner døra igjen, er kjøkkenutstyret helt rent!
Det kan bare bety én ting: At vi har reist tilbake i tid, til den tiden da disse kjøkkenredskapene var rene og ubrukte, og dermed kan vi plukke dem rett ut av oppvask-tardisen og sette dem i skapet, klare for bruk. Jeg kan ikke tenke meg noen annen forklaring på den slags fenomener, og jeg utfordrer hvem som helst av dere til å foreslå noe mer troverdig.
Så derfor, people of Earth, gir jeg dere altså ønskelista mi.
onsdag 29. desember 2010
fredag 24. desember 2010
Julejulejul!
Julaften!!!
I dag skal jeg være tekstleser i kirken her på Skjetten, og ungene mine skal sette fram figurene i julekrybba. Jeg håper de klarer å gjøre det uten krangling. I fjor ble det en del kiving underveis, og en av de tre vise menn (muligens Melchior) er nok ikke fullt så vis lenger – jeg tror vi snakker varige mén. Jeg regner med at de to andre hellige kongene skjelver i kjortlene ved tanken på den store anledningen, men forhåpentligvis har ungene blitt mindre trettekjære i løpet av året som har gått. Alternativt kan jeg true med at nissen blir sur. Det har jeg brukt for alt det er verdt de siste ukene, og jeg er ikke flau for å gjøre det igjen.
Jeg benytter uansett anledningen til å tilby reprise på en egen julefavoritt, nemlig bloggposten Vettskremt er du blant kvinner (klikk på teksten for å lese hele):
Det ene øyeblikket spaserer hun rundt i Galilea og passer sine egne saker.
Og vips, så kommer en engel til henne med tidenes mest skremmende og uforståelige budskap. Akkurat det fordrer selvsagt at vi faktisk tror på den biten. I motsatt fall er Maria verdens dyktigste bortforklarer og bør i det minste hylles som Hun Som Oppfant Påhengsmotoren, men la meg som kristen ta utgangspunkt i det bibelske som sies om det stakkars pikebarnet.
Nå står Mannen i mitt liv og sukker henført over hvor god han er til å koke kraft (selv med redusert antall fingre), og jeg kan bare gi ham rett. Kan noen gi meg et sugerør?
For dere som lurer: Bildet er tatt fra bussen på vei til skolen her om dagen. Skjetten er ikke bare 2013 ghetto-skjetten. Vi har alt her på Skjetten. ALT, sier jeg. Røde låver og julestemning inkludert.
God jul!
I dag skal jeg være tekstleser i kirken her på Skjetten, og ungene mine skal sette fram figurene i julekrybba. Jeg håper de klarer å gjøre det uten krangling. I fjor ble det en del kiving underveis, og en av de tre vise menn (muligens Melchior) er nok ikke fullt så vis lenger – jeg tror vi snakker varige mén. Jeg regner med at de to andre hellige kongene skjelver i kjortlene ved tanken på den store anledningen, men forhåpentligvis har ungene blitt mindre trettekjære i løpet av året som har gått. Alternativt kan jeg true med at nissen blir sur. Det har jeg brukt for alt det er verdt de siste ukene, og jeg er ikke flau for å gjøre det igjen.
Jeg benytter uansett anledningen til å tilby reprise på en egen julefavoritt, nemlig bloggposten Vettskremt er du blant kvinner (klikk på teksten for å lese hele):
Det ene øyeblikket spaserer hun rundt i Galilea og passer sine egne saker.
Og vips, så kommer en engel til henne med tidenes mest skremmende og uforståelige budskap. Akkurat det fordrer selvsagt at vi faktisk tror på den biten. I motsatt fall er Maria verdens dyktigste bortforklarer og bør i det minste hylles som Hun Som Oppfant Påhengsmotoren, men la meg som kristen ta utgangspunkt i det bibelske som sies om det stakkars pikebarnet.
Nå står Mannen i mitt liv og sukker henført over hvor god han er til å koke kraft (selv med redusert antall fingre), og jeg kan bare gi ham rett. Kan noen gi meg et sugerør?
For dere som lurer: Bildet er tatt fra bussen på vei til skolen her om dagen. Skjetten er ikke bare 2013 ghetto-skjetten. Vi har alt her på Skjetten. ALT, sier jeg. Røde låver og julestemning inkludert.
God jul!
torsdag 23. desember 2010
Tommelen opp for jula
Etter den tradisjonsrike juleStolen med venninne Sissel i går kveld, skulle dagen i dag brukes til å få unna de aller siste forberedelsene, inkludert vasking av gølv og denslags ikke-så-festligheter. I stedet har vi tilbragt noen timer på legevakta. Mannen kuttet av seg halve tommelen, og måtte få den lappet på igjen. Sånt tar tid, men nå er han hel og glad og har heldigvis ni hele tommeltotter og en som er delvis intakt og godt bandasjert. Noe sier meg at det kommer til å bli en del "tommelen opp!" i løpet av ferien.
I kveld blir det julegrøt hos gode venner og nesten-naboer, også det en tradisjon vi setter høyt. Så skal ungene trekkes hjem på kjelke i kveldsmørket. Dette blir fint.
God jul, alle sammen!
Åh, viktig info: Julekortet er lagd av mine superflinke elever i ungdomsbedriften Ambitions. De tilbyr en rekke tjenester innen foto, film og lyd. Trenger du hjelp til noe, kan du kontakte dem på kontakt@ambitions.no. Anbefales!
I kveld blir det julegrøt hos gode venner og nesten-naboer, også det en tradisjon vi setter høyt. Så skal ungene trekkes hjem på kjelke i kveldsmørket. Dette blir fint.
God jul, alle sammen!
Åh, viktig info: Julekortet er lagd av mine superflinke elever i ungdomsbedriften Ambitions. De tilbyr en rekke tjenester innen foto, film og lyd. Trenger du hjelp til noe, kan du kontakte dem på kontakt@ambitions.no. Anbefales!
onsdag 22. desember 2010
Tirsdagslyd: Somalia
I disse søte førjulstider kan det være greit med en liten påminner om at ikke hele verden er nedsunket i julefred og ribbefett. K'naan er en spennende stemme i så måte. Jeg har skrevet om ham før, men han fortjener en tirsdagslyd.
K'naan vokste opp i Mogadishu. Som trettenåring i 1991 flyktet han til Canada via USA sammen med mora si, og lærte seg engelsk blant annet ved å lytte til amerikanske rappere. Nå er han selv en populær artist, og bruker musikken sin til å gi verden et annet bilde av Somalia.
"The people of Somalia just do not have a voice," he says. "They are to me the most forgotten people in the world.
I Huffington Post fant jeg noe han opprinnelig har skrevet for italienske Vogue. Her er et utdrag, jeg anbefaler deg å klikke på teksten for å lese hele:
Cut to the chase pan across to the face, I'm right there
Freeze frame on the street name, oops, wait a minute
this is where the streets have no name and the drain of sewage
You can see it in this boy how the hate is brewin'
'Cause when his tummy ticks in, fuck, the pain is fluid
So what difference dose it mak entertaining, threw it
Some get high mixing coke and gun powder, sniffing'
She got a gun but could have been a model or physician.
Han er ikke skyggeredd, den godeste K'naan, og har blant annet flere ganger gått ut og forsvart somaliske pirater. Man kan trygt si at det er et kontroversielt standpunkt i vestlige medier, men K'naan hevder at mediene forenkler bildet av situasjonen i Somalia og ikke vet nok om bakgrunnen: The west is completely ignoring the basis for piracy in Somalia. The pirates are in the water because there is a nationwide complaint about the illegal mass fishing going on in Somali waters. And nuclear toxic waste is illegally being dumped on our shores. People in Somalia know about this.
So what you know 'bout the pirates terrorize the ocean
To never know a simple day without a big commotion
It can't be healthy just to live with such a steep commotion
but when I try and sleep, I see coffins closing'
Her kan du se K'naan snakke om piratene:
P.S. Jada, jeg vet at det er onsdag i dag, men jeg rakk ikke å poste noen tirsdagslyd i går, så jeg skyver litt på rutinene. Fordi jeg kan. Jeg har nemlig juleferie.
K'naan vokste opp i Mogadishu. Som trettenåring i 1991 flyktet han til Canada via USA sammen med mora si, og lærte seg engelsk blant annet ved å lytte til amerikanske rappere. Nå er han selv en populær artist, og bruker musikken sin til å gi verden et annet bilde av Somalia.
"The people of Somalia just do not have a voice," he says. "They are to me the most forgotten people in the world.
I Huffington Post fant jeg noe han opprinnelig har skrevet for italienske Vogue. Her er et utdrag, jeg anbefaler deg å klikke på teksten for å lese hele:
Why do they call this place grainy, ugly and hellish? True, it is a difficult place, where war is tattooed on hands and tongues. For if it is not being fought it is being talked about. True, it is a place of thirst, belly aches and unforgivable remembrance. But what about the colors? What the hell have they done with my colors?
It was much later in life that I began to realize, that these newspaper men and women were not conspiring and concealing. That in fact they were colorblind in the worst way. That they could not see the beauty I grew up seeing.
You have to have loved a place to see its true colors.
Cut to the chase pan across to the face, I'm right there
Freeze frame on the street name, oops, wait a minute
this is where the streets have no name and the drain of sewage
You can see it in this boy how the hate is brewin'
'Cause when his tummy ticks in, fuck, the pain is fluid
So what difference dose it mak entertaining, threw it
Some get high mixing coke and gun powder, sniffing'
She got a gun but could have been a model or physician.
Han er ikke skyggeredd, den godeste K'naan, og har blant annet flere ganger gått ut og forsvart somaliske pirater. Man kan trygt si at det er et kontroversielt standpunkt i vestlige medier, men K'naan hevder at mediene forenkler bildet av situasjonen i Somalia og ikke vet nok om bakgrunnen: The west is completely ignoring the basis for piracy in Somalia. The pirates are in the water because there is a nationwide complaint about the illegal mass fishing going on in Somali waters. And nuclear toxic waste is illegally being dumped on our shores. People in Somalia know about this.
So what you know 'bout the pirates terrorize the ocean
To never know a simple day without a big commotion
It can't be healthy just to live with such a steep commotion
but when I try and sleep, I see coffins closing'
Her kan du se K'naan snakke om piratene:
P.S. Jada, jeg vet at det er onsdag i dag, men jeg rakk ikke å poste noen tirsdagslyd i går, så jeg skyver litt på rutinene. Fordi jeg kan. Jeg har nemlig juleferie.
tirsdag 21. desember 2010
Tilknytning, del 4: Noen praktiske tips
Ifølge tidsånden skal barn være uavhengige og like å passes av andre, og sjenanse er en noe man unnskylder og "jobber med". Samtidig jobber noen med å gjøre barna avhengige av foreldrene og reserverte overfor fremmede.
Når man opererer i utakt med idealene, fremkaller det reaksjoner fra omgivelsene som spenner fra overbærende til oppbragt. Hva vi skal gjøre med det? Jeg kan, med en viss faglig tyngde, gi et avansert råd: Drit i det! Drit i hva folk flest synes. Folk flest har ikke peiling. Hør på folk som kan noe om adopterte barn, men husk samtidig at alle barn er forskjellige, og kjenn på hva som fungerer. Det går ikke an å understreke dette nok, men nå har jeg allerede mast en del.
La oss snakke praktisk. I Tilknytning, del 2: Alt kan repareres finner du en del konkrete råd for den første tiden, blant annet om bæring og trøst. Her er noen flere tips, som også er relevante på sikt.
Sove sammen
Barn som har bodd på barnehjem er vant til mange mennesker og mange lyder rundt seg. Da kan overgangen til et eget rom i et dørgende stille hus være heftig. Mange adopterte barn sliter med nattesøvnen, og det ligger mye god tilknytning i å være umiddelbart nær hverandre mens man sover (og ikke minst hvis man bråvåkner).
Etter den første tiden synes mange det er viktig å få barnet inn på eget rom. Kontrollspørsmål: Hvorfor det? Barn er i barnehagen om dagen, og ettermiddagene er fylt opp av organiserte aktiviteter, TV og travelhet. Når natta kommer skal de helst legge seg mutt alene på eget rom. Hvor vanntette skott vil vi egentlig bygge mellom oss og barna våre?
Jeg har levende minner fra barndommens nattskremsler: Jeg ble fylt av angst og ensomhet om natta, og trengte rolig pust og prosaisk natteluft sammen med noen for holde ut. Jeg ville sove sammen med foreldrene mine. Men da jeg hadde begynt på skolen, føltes det som et nederlag å komme tassende inn på foreldresoverommet. Det hendte mamma fant meg på badet, sammenkrøllet i en liten angstklump. Heldigvis skjønte mamma og pappa situasjonen. Jeg fikk en madrass på gulvet hos dem, og kunne legge meg der når jeg trengte det. Åh, det var godt - og helt nødvendig.
Det finnes ikke noen fasit for sovearrangementer. Noen synes det er ålreit å ha barnet mellom seg i senga. Andre foretrekker barneseng ved siden av foreldresenga. Atter andre bytter på å sove inne på barnerommet og flytter rundt etter behov. Den løsningen som fungerer for familien, er den som er riktig. Det er lov å være kreativ!
Lillesøster hadde sprinkelseng på rommet vårt de første to årene, så nære at jeg kunne holde hånda mi på ryggen hennes hele tida. I fireårsalderen fikk hun eget rom, og var kjempestolt – men hun har ikke tilbragt veldig mange hele netter der inne.
Regler og sang
Sanger, rim og regler er smarte greier. For de fleste faller det seg naturlig og trivelig å synge med barna, og da kan man enkelt bruke sanger og regler som fremmer blikk-kontakt, berøring og som kanskje attpåtil handler om barnet. En kjent klassiker er "panneben, øyensten", eller du kan fjase sammen noe på egen hånd. Vær uredd – ungene vurderer ikke kvalitet på verken tekst eller stemme, det viktige er at det føles godt. Jeg snardiktet en liten sang om ansiktet da Lillesøster var nyfått. Hun er fremdeles veldig glad i den, så sangen har med andre ord blitt en klassiker her i huset. Lillesøster gikk allernådigst med på å vise den fram, så her er den (vær overbærende med kvaliteten):
Midt i fjeset har jeg ei nese
den sitter her
den sitter her
under nesa har jeg en munn
med den kan jeg spise mat som er sunn
…og god.
Med mitt øre så kan jeg høre
ett øre her
og ett øre her
jeg liker godt å kose på kinn
aller mest kinnet til mammaen min
…stor kos!
Ikke akkurat noen kandidat til Spellemannsprisen, men den fungerer: Den er enkel, den medfører både blikk-kontakt, berøring og benevnelser på samhørighet.
For noen barn kan øyekontakt og ansiktsberøring sitte litt lenger inne, og da kan det være lurt å begynne med tåregler (den første lille grisen, anyone?) eller fingerregler (tommeltott, slikkepott) og bevege seg nærmere.
Pakke-leken
Etter badestund eller før leggetid kan du pakke barnet inn i et stort teppe eller håndkle og leke at du får en pakke. Klem godt på pakka, og gjett høylytt på hva det kan være:
Er det en radio? Er det en bamse? Nei, det er….(barnets navn)! HURRA, det var akkurat det jeg ønska meg! Åh, nå ble jeg glad!
Jeg vet at noen rynker på nesa over denne, fordi de mener det gjør barna til en ting som kan gis og fåes. Men for oss handler det mer om at vi har et hyggelig, felles rituale – og at vi får anledning til å spille ut hvor glade vi er for å ha hverandre, igjen og igjen. Vi begynte med Storebror (som er hjemmelagd), og da var det naturlig å fortsette med Lillesøster. Hun forlanger pakke-ritualet hver gang hun kommer i nærheten av et håndkle eller teppe. Like stas hver gang.
Tegn til tale
Barn har språkforståelse lenge før de begynner å snakke selv, og utelandsadopterte opplever dermed et språkbytte også. Hvis du bruker tegn til tale for å understreke det du sier, letter du barnets språkovergang samtidig som du fremmer tilknytningen. Noen er kanskje engstelig for at bruk av tegn kommer i veien for talespråket, men her er fagmiljøene entydige: Tegn fremmer talespråkutviklingen og skaper økt trygghet hos barnet.
Men egentlig er jeg ute etter erfaringsdeling. Jeg vet at mange av dere som leser denne bloggen har gode og nyttige erfaringer. Tenk så fint om vi kunne samle noen praktiske tips og kjekke råd, sånn at både ferske a-foreldre og uvitende folk i omgivelsene kunne lære av det. Så kom igjen dere, intet tips er for lite eller for ubetydelig. Vil du informere? Legg inn en kommentar, du trenger ikke gjøre det under eget navn.
Tidligere poster i serien:
Tilknytning, del 1: Øvelser i kjærlighet
Tilknytning, del 2: Alt kan repareres
Tilknytning, del 3: De små superheltene
Når man opererer i utakt med idealene, fremkaller det reaksjoner fra omgivelsene som spenner fra overbærende til oppbragt. Hva vi skal gjøre med det? Jeg kan, med en viss faglig tyngde, gi et avansert råd: Drit i det! Drit i hva folk flest synes. Folk flest har ikke peiling. Hør på folk som kan noe om adopterte barn, men husk samtidig at alle barn er forskjellige, og kjenn på hva som fungerer. Det går ikke an å understreke dette nok, men nå har jeg allerede mast en del.
La oss snakke praktisk. I Tilknytning, del 2: Alt kan repareres finner du en del konkrete råd for den første tiden, blant annet om bæring og trøst. Her er noen flere tips, som også er relevante på sikt.
Sove sammen
Barn som har bodd på barnehjem er vant til mange mennesker og mange lyder rundt seg. Da kan overgangen til et eget rom i et dørgende stille hus være heftig. Mange adopterte barn sliter med nattesøvnen, og det ligger mye god tilknytning i å være umiddelbart nær hverandre mens man sover (og ikke minst hvis man bråvåkner).
Etter den første tiden synes mange det er viktig å få barnet inn på eget rom. Kontrollspørsmål: Hvorfor det? Barn er i barnehagen om dagen, og ettermiddagene er fylt opp av organiserte aktiviteter, TV og travelhet. Når natta kommer skal de helst legge seg mutt alene på eget rom. Hvor vanntette skott vil vi egentlig bygge mellom oss og barna våre?
Jeg har levende minner fra barndommens nattskremsler: Jeg ble fylt av angst og ensomhet om natta, og trengte rolig pust og prosaisk natteluft sammen med noen for holde ut. Jeg ville sove sammen med foreldrene mine. Men da jeg hadde begynt på skolen, føltes det som et nederlag å komme tassende inn på foreldresoverommet. Det hendte mamma fant meg på badet, sammenkrøllet i en liten angstklump. Heldigvis skjønte mamma og pappa situasjonen. Jeg fikk en madrass på gulvet hos dem, og kunne legge meg der når jeg trengte det. Åh, det var godt - og helt nødvendig.
Det finnes ikke noen fasit for sovearrangementer. Noen synes det er ålreit å ha barnet mellom seg i senga. Andre foretrekker barneseng ved siden av foreldresenga. Atter andre bytter på å sove inne på barnerommet og flytter rundt etter behov. Den løsningen som fungerer for familien, er den som er riktig. Det er lov å være kreativ!
Lillesøster hadde sprinkelseng på rommet vårt de første to årene, så nære at jeg kunne holde hånda mi på ryggen hennes hele tida. I fireårsalderen fikk hun eget rom, og var kjempestolt – men hun har ikke tilbragt veldig mange hele netter der inne.
Regler og sang
Sanger, rim og regler er smarte greier. For de fleste faller det seg naturlig og trivelig å synge med barna, og da kan man enkelt bruke sanger og regler som fremmer blikk-kontakt, berøring og som kanskje attpåtil handler om barnet. En kjent klassiker er "panneben, øyensten", eller du kan fjase sammen noe på egen hånd. Vær uredd – ungene vurderer ikke kvalitet på verken tekst eller stemme, det viktige er at det føles godt. Jeg snardiktet en liten sang om ansiktet da Lillesøster var nyfått. Hun er fremdeles veldig glad i den, så sangen har med andre ord blitt en klassiker her i huset. Lillesøster gikk allernådigst med på å vise den fram, så her er den (vær overbærende med kvaliteten):
Midt i fjeset har jeg ei nese
den sitter her
den sitter her
under nesa har jeg en munn
med den kan jeg spise mat som er sunn
…og god.
Med mitt øre så kan jeg høre
ett øre her
og ett øre her
jeg liker godt å kose på kinn
aller mest kinnet til mammaen min
…stor kos!
Ikke akkurat noen kandidat til Spellemannsprisen, men den fungerer: Den er enkel, den medfører både blikk-kontakt, berøring og benevnelser på samhørighet.
For noen barn kan øyekontakt og ansiktsberøring sitte litt lenger inne, og da kan det være lurt å begynne med tåregler (den første lille grisen, anyone?) eller fingerregler (tommeltott, slikkepott) og bevege seg nærmere.
Pakke-leken
Etter badestund eller før leggetid kan du pakke barnet inn i et stort teppe eller håndkle og leke at du får en pakke. Klem godt på pakka, og gjett høylytt på hva det kan være:
Er det en radio? Er det en bamse? Nei, det er….(barnets navn)! HURRA, det var akkurat det jeg ønska meg! Åh, nå ble jeg glad!
Jeg vet at noen rynker på nesa over denne, fordi de mener det gjør barna til en ting som kan gis og fåes. Men for oss handler det mer om at vi har et hyggelig, felles rituale – og at vi får anledning til å spille ut hvor glade vi er for å ha hverandre, igjen og igjen. Vi begynte med Storebror (som er hjemmelagd), og da var det naturlig å fortsette med Lillesøster. Hun forlanger pakke-ritualet hver gang hun kommer i nærheten av et håndkle eller teppe. Like stas hver gang.
Tegn til tale
Barn har språkforståelse lenge før de begynner å snakke selv, og utelandsadopterte opplever dermed et språkbytte også. Hvis du bruker tegn til tale for å understreke det du sier, letter du barnets språkovergang samtidig som du fremmer tilknytningen. Noen er kanskje engstelig for at bruk av tegn kommer i veien for talespråket, men her er fagmiljøene entydige: Tegn fremmer talespråkutviklingen og skaper økt trygghet hos barnet.
Med Tegn Til Tale legger en til rette for å gi barnet muligheter for å kommunisere og lære språk gjennom bruk av flere sanser. (…)Tegn til tale er med andre ord finfine greier som med fordel kan benyttes. Både vi og Lillesøster hadde stor nytte og glede av det.
Acredolo og Goodwyn (1996) har etter ti år med vitenskapelig erfaring, intervjuer og forskningsprosjekter, kunnet dokumentere at man ved å supplere babyens uttrykk med tegn, forbedret kommunikasjonen, fremmet taleinnlæringen, stimulerte den intellektuelle utviklingen og bidro positivt til selvaktelsen.
Foreldrene refererte til økt kommunikasjon, mindre frustrasjon, bedre foreldre-barn relasjon, økt selvtillitt og stor interesse for bøker. Forskningen viste også at jo flere tegn barnet brukte, desto raskere lærte barnet å snakke.
Etter hvert som barn lærer talespråk, slippes tegnene.
Men egentlig er jeg ute etter erfaringsdeling. Jeg vet at mange av dere som leser denne bloggen har gode og nyttige erfaringer. Tenk så fint om vi kunne samle noen praktiske tips og kjekke råd, sånn at både ferske a-foreldre og uvitende folk i omgivelsene kunne lære av det. Så kom igjen dere, intet tips er for lite eller for ubetydelig. Vil du informere? Legg inn en kommentar, du trenger ikke gjøre det under eget navn.
Tidligere poster i serien:
Tilknytning, del 1: Øvelser i kjærlighet
Tilknytning, del 2: Alt kan repareres
Tilknytning, del 3: De små superheltene
mandag 20. desember 2010
Juleevangeliet 2.0
Siste ordentlige skoledag før juleavslutning i morgen bruker vi til oppsummering, repetisjonsquizer og liknende herligheter. Dessuten ser vi på denne fiffige filmsnutten – veldig passende for medieelever, men morsom for absolutt alle. Julestemning med vri, enjoy!
lørdag 18. desember 2010
snapshot (10)
Se hva de har på Mysen: En skikkelig baker med skikkelig kringleskilt på veggen!
Jeg tilbringer helga på førjulsbesøk hos foreldrene mine, som flyttet hit for noen år siden. Vi juler i vei, og
Abonner på:
Innlegg (Atom)
