Jeg har altså innledet hyttesesongen, og på hytta nyter jeg naturen på en måte jeg sjelden gjør hjemme. På hytta kommer vi med små gledesutbrudd over å se at mynten og gressløken vokser fint i bedet. Vi kan gå ut på svaberget og angi vindretning og -styrke på et blunk. Ungene leker med kongler og lærer seg å håndtere kniv og sag. Vi vasker opp i regnvann, finner fine steiner og prater om hvor ualminnelig lav vannstand det er akkurat nå. Her hjemme kunne det til sammenligning dukket opp en diger kaktus i bakhagen uten at vi ville lagt merke til det.
Sterkt preget av langhelgens fine naturopplevelser er ukens dikt et Håvamål-inspirert vers av Harald Sverdrup, ledsaget av bilder fra hytteøya vår. (nå innser jeg at det er midnattstider, og jeg må legge meg, så flere bilder får komme senere). Diktet, nå.
Dør fisk
dør fugl
dør furu
dør folk.
4 kommentarer:
Åh så fint bilde! Sånne hyttesteder skulle alle hatt. Mitt hyttested har furuskog, men gir meg samme gode følelsen. Og bedene vi har arvet etter de firrige eierne står allerede fine!
Nå skal det sies at selv om tomta vår er stor og har utsikt ( jfr bildet), ligger selv hytta litt lavere i terrenget og med trær rundt seg. Det er såpss værhardt der ute at man må velge mellom god utsikt og lun uteplass utenfor hytta. Vi har det siste, men bare noen skritt lenger opp på tomta er det knauser og utsyn.
Deilig, er det!
ÅH, SOM JEG GLEDER MEG TIL SOMMERFERIE!
Eh, kremt...
:)
:))
Legg inn en kommentar