mandag 27. oktober 2008

Oss kløner imellom



Det finnes knapt noen bedre start på en grytidlig mandags morgen i slutten av oktober enn at den helsikes %$#&-bilen ikke virker.
Det er så man forbanner alle bilprodusenter generelt og franske bilprodusenter spesielt, samtidig som man sender en ekstra olm tanke til den $%#&!! elektronikken som de stapper inn i nymotens automobiler.

Egentlig har jeg vært fornøyd med Renaulten vår, selv om onde tunger hevder at jeg bare ville ha den på grunn av det fjonge småstashet inni, og at jeg dermed, i realiteten, kjøpte verdens dyreste solbrilleetui.
Det er selvsagt bare sludder, jeg er sikker på at det finnes langt dyrere solbrilleetuier å få kjøpt, sågar uten fire hjul, motor og en hel masse potensielt irriterende elektronikk.

Vel hjemme igjen fra jobb har jeg fått rikelig med anledning til å irritere meg over registreringsskjemaer på nett som slett ikke fungerer som de skal og praktiske ting jeg i vanvare har forlagt/ryddet til et såkalt lurt sted og slettes ikke finner.
Hvor har jeg for eksempel gjort av stiftemaskinen min?
Og hva skjedde med den nye termosen, egentlig? Bortført av utenomjordiske gjester med hang til varme drikker?
Dessuten var jeg klønete og kom i skade for å knuse en tallerken. Ikke i sinne, dessverre - det hadde vært et løft.

Jeg er nemlig notorisk klønete. Let me count the ways:

* Jeg er av den typen som klarer å snuble mens jeg står stille. Stadig vekk.
* Jeg har skallet hodet i bakdøra på bilen (ikke den nåværende, den gamle) så blodet rant nedover ansiktet.
* Jeg har satt fast en nøkkel i leppa. Det var en sånn gummidings utenpå, med en sprekk i, og jeg satt fraværende og bet i den, da den smatt på plass som en skikkelig vond piercing.
* Høygravid og fin, bare få dager før Storebrors fødsel, løp jeg nedover en skråning etter bussen, da jeg skled i gjørma og måtte halte hjem og ringe jobben om at jeg ble hjemme. Den eneste buksa som passet akkurat da var jo tilsølt av gjørme.
* Jeg har kilt meg dønn fast inni svingdøra hos Sveriges Televisjon. Det var en søndagskveld, så det var ikke akkurat flust med folk der til å få løsnet den døra. Desto færre som bevitnet fadesen, da.
* Jeg har utallige matlagingsarr på armene fordi jeg stadig dulter borti kantene på stekeovnen mens jeg lager mat. Et praktfullt nanbrød-arr, for eksempel.

Da er det sannelig godt å se at noen har hatt verre dager. Noen har hatt en skikkelig drittdag, rett og slett. Jeg ler godt av at det ikke er meg, og kjenner meg bedre allerede.
Så får vi se hvordan det går med bilen framover.

(P.S. Bildet av bumperstickeren har jeg forresten fått på mail av en hjelpsom Rikke)

7 kommentarer:

rikke sa...

Åh, her var det mye å ta tak i!

For det første kan jeg garantere overfor de som ikke har møtt denne Hanne i levende live at hun virkelig har en imponerende ansamling matlagingsarr. Hun hadde danket ut Mel Gibson i den arrsammenlikningskonkurransescenen fra Dødelig Våpen.
For det andre, sitte fast i svingdør - jeg ler meg ihjel! Det hadde jeg betalt gode penger for å se! :D

For det tredje skal jeg ikke kjekke meg for mye nå, for etter forrige helgs høstfest på jobb våknet jeg opp med overtråkket ankel, blått og hovent kne, headbangingvondt i nakken og ikke minst det største blåmerket jeg noensinne har sett tvers over ræva.

Men det blir noen gode historier av å være klønete, da Hanne! :)

Hanne sa...

Fint at du går god for meg - i tilfelle noen skulle tro at jeg bare kjekker meg, liksom...
Nå kom jeg på at jeg gikk med krykker etter en gjenforeningsfest, også. Nivåforskjell i gulvet + høye hæler = auau.
Og ennå har jeg bare skummet overflaten av historier.

Anonym sa...

HAHA Herlig det er ikke bare jeg som er uheldig, i dag så skulle jeg på yoga som er livsviktig for meg og trenern er dritkjekk, ja jeg dusjer i god tid før trening og tenker helt feil uten å vite hvor mye kl egentlig er!Så når jeg er ferdig og tror tilogmed at jeg har tid til å nyte lyset ute før det er mørkt ser at når jeg skal gå så er plutselig kl 1647!Ja 10 min til treninga begynner og jeg er langt fra stedet!Da ble jeg skikkelig fra meg for nå er det en hel uke til neste gang!:(:P

Så virker plutselig ikke tven og ikke får jeg internett! :( :(

Så tenker jeg hva kan jeg gjøre godt istedet for meg, jo jeg drar på CUSINE vegetarisk og spiser jo har spist meg god og mett og siste bit jeg tar i munnen kjenner jeg noe rart! Og tar det ut OG DET ER ET JÆVLA HÅR! Lyst og tjukkt IKKE MITT! ÆSJ! ÆSJ! ÆSJ!
iSTEDET FOR GOD OG METT ble METT OG KVALM!

Har masse mere på lista selv:P

Hanne sa...

Stakkars deg, anonym - du trengte visst en sånn oppmuntringsartikkel, du også.

Karen sa...

Selv har jeg arr på magen etter å ha brent meg på selve julaften da ribbemiddagen skulle sjekkes...Og da vi under svømmeopplæringa skulle lære oss hvordan man skal oppføre seg hvis en båt kantrer, klarte jeg å få selve båten midt i hodet under omveltningen, med brukken tann og hjernerystelse som stor bonus.

Heldigvis er vi kløner til stor underholding for resten av verden! :-)

Hanne sa...

Huff da, Karen - det virker som om du også er en selvsagt kandidat til kløneklubben. Velkommen skal du være, med ribbe-arr og alt. (fnise)

Toril sa...

tihi!

Jeg prøver fremdeles å fortrenge minner fra egne opplevelser, for mitt indre jeg er veldig grasiøs og elegant!

toril