tirsdag 7. oktober 2008

Stein i øret (varm i toppen)

Nysgjerrighet er en spennende egenskap. Inni et lite barneøre er det mange snurrige krinkelkroker hvor et fremmedlegeme kan gjemme seg.

- Jeg har en stein i øret, sa Lillesøster.
- Har du en stein i øret?
- Ja. Jeg putta den der. Det gjør vondt.

Jeg så ikke noen stein, men parktantene kunne bekrefte tilløp til stein-i-øret-putting blant barna, så Lillesøsters historie var plausibel. Og ettersom hun klagde over tiltagende vondt i løpet av ettermiddagstimene, var det greit å være på den sikre siden. Heller legevakten rundt barne-TV-tid enn rundt midnattstid, for å si det sånn.

Dermed ble det legevakten rundt barne-TV-tid. Vi trampet inn på almennmedisinsk legevakt og forklarte om ørevondt og mulig stein, men at det også kunne være ørebetennelse og livlig fantasi, og var det mulig å sjekke?
Den hyggelige damen forklarte at dersom det ikke var stein i øret var vi på rett sted, men dersom det var stein i øret, måtte vi på skadelegevakten (for skade - brudd - byller - kutt, som det sto på skiltet). Hun mente det var best vi henvendte oss der først.

Nede i avdelingen for skade - brudd - byller- kutt ble vi møtt av en resepsjonist som heldigvis tok seg tid i en travel hverdag til å hjelpe oss uvitende foreldre med oppdragelsen. Da jeg hadde lagt frem problemstillingen, fikk jeg et aldri så lite lynpedagogisk foredrag om viktigheten av å lære barna at de ikke må putte ting i øret.

- Jada, både parktantene og jeg har sagt det, men det er jo fort gjort i den alderen.
- Man må bare forklare det på en ordentlig måte. Da gjør ikke barna slike ting, fastslo hun med et smil som ikke gikk en milimeter over nesetippen.
Åneivelnei. Sånn å forstå. Lillesøster pep om øret sitt og det lille damplokket i toppen min begynte å vippe faretruende. Jeg følte for å avslutte samtalen.
- Vel, noen barn er staere enn andre. Og da må man i så fall binde armene fast rundt livet på dem for å være sikker. Og det er ikke så HENSIKTSMESSIG, ER DET VEL?

Jeg fryktet litt for plassen vår i køen, men det viser seg at legevakten i Lillestrøm ikke diskriminerer foreldre de mener har svekkede pedagogiske evner, så vi kom raskt inn.

Til verdens mest barnevennlige sykepleier og ditto lege, som begge tok Lillesøster med storm. Hun lå musestille mens det ble lyst, pirket og plukket i øret hennes. Og ganske riktig: En stein hadde laget et lite sår. Klart sånt er vondt. Men det kommer til å gro.
Lillesøster fikk masse skryt, og da hun attpåtil ble presentert for to premier, var det klart at legevakten var blitt et skikkelig favorittsted.

Hun knuget den lille ringen og det rosa lykketrollet, og danset ut døra med følgende betryggende konklusjon:
- Jeg skal ikke putte hele trollet inn i øret.

Jeg er redd for at vi kommer tilbake. Vi kommer alltid tilbake.

6 kommentarer:

Toril sa...

Stakkars Lillesøster, godt det ble orden på øret. Og jammen er det bra respesjonister tar seg tid og bry med å belære uforsiktige foreldre!

varme hilsener fra Toril

Hanne sa...

Toril: Ja, jeg håper at dere har lært dere å forklare barna ting på en ordentlig måte i barnehagen deres, slik at de aldri gjør noe de ikke skal gjøre. Hvis ikke kan dere sikkert kontakte den nevnte damen for råd.

:o)

Anonym sa...

Legevakt med ekstraservice, altså.

Så bra at Lillesøster ikke fikk
skrekken.

Jeg kom på en tur jeg hadde på legevakten med min sønn. Vi regnet det for sikkert at han hadde brukket kravebenet, og jeg forberedte han på at kanskje det kom til å gjøre litt vondt. Ikke visste jeg om de måtte brekke det på plass. Da jeg stoppet i minibank for å ta ut penger til behandlingen ble han helt rystet, og sa med skjelvende stemme: ja, du vil vel betale for å få drept sønnen din også du!

God tur neste gang du skal dit, for det skal du vel.

rikke sa...

Hahaha! Nok en ting hun har arvet av tulletanta si - evnen til å putte ting i kroppsåpninger (det hørtes mer dirty ut enn det var ment, sorry) og evnen til å oppføre seg når det er premier involvert!

Apropos legevakt og krageben, forresten: mamma trodde en gang at min bror hadde brukket kragebenet, og bestemte seg - av en uviss og lynende uforståelig grunn - for å brekke det på plass selv. Da de kom på legevakten viste det seg at det ikke hadde vært brukket i første omgang, men at "behandlingen" til muttern'n kjapt hadde endret på den situasjonen. Hvor var den snille og belærende legevaktdama da, spør jeg meg om??

Hanne sa...

Fran: Hahaha, stakkars sønnen! Klarte du å holde deg alvordig da? Lillesøster har nok ikke fått skrekken - hun kunne kanskje med fordel fått litt mer skrekken, faktisk. Jeg er litt redd for at premiene kan komme til å friste til gjentagelse...

Rikke: Åh herlighet, er det sant? Så mora di har rett og slett brukket kravebeinet til broren din? Det får meg til å føle at jeg har litt å gå på.

rikke sa...

Jepp. Han var 37 da det skjedde.





Neeeeeida ;)
Men det har skjedd, den biten var ikke tull