Vi er ikke en sånn familie som har god tid om morgenen. Ikke at vi stresser på oss sure oppstøt, men vi har ikke de helt store marginene. Ingen av oss er utpregede morgenmennesker, selv ungene har et snev av B-menneske i seg (til unger å være, vel å merke).
Så vi subber rundt på autopilot i en nøye fastlagt rutine: morgenstell - påkledning - havregrøt - tran - matpakker - yttertøy, ha en fin dag. Rutine er viktig når man bare opererer på omlag tretti prosent av normal hjerneaktivitet. Det, og små del-deadlines gjennom morgenen. Jeg vet på minuttet når ungene bør sette seg til bords for å kunne spise i normalt tempo.
Og vi rekker det.
At storebror av og til glemmer seg bort på skoleveien, og blir stående i en veikant og filososfere over verdensrommet og bronsealder, er en annen sak.
Men de siste dagene har vi hatt påfallende god tid om morgenen, uten å stå opp noe tidligere enn vanlig.
Klokka ringer, vi kjører gjennom rutinene - og oppdager at vi har opptil flere titalls minutter å gå på. De to siste dagene har jeg sågar hatt mulighet til å lage kaffe og bla gjennom lokalavisa, og allikevel har jeg hatt god margin når jeg kommer på jobben.
Det er veldig mystisk.
Jeg kan ikke tenke meg noen annen årsak til dette fenomenet enn lyset. Vi våkner til vanlig tid, men i stedet for en dyster vegg av mørke utenfor vinduene, er det sola som møter oss.
Dette påvirker oss åpenbart sånn at i stedet for å subbe rundt med sedvanlig sirupsræv og undervannsaktige bevegelser, raser vi avgårde med et snev av kjekkasaktig filmavis fra femtitallet.
Opp igjen! Hu og hei! Ja, her går det unna! Like blid!
Vårlyset har trykket på fast forward-knappene våre, helt uten at vi har merket det.
6 kommentarer:
Så det er der forklaringen ligger... Har merket dette selv, selv om vi stort sett alltid har godt om morgenen.
Når man plutselig har tid til TO Albert Åberg bøker før barnehagen er det noe nytt.
*sende varme tanker til våren*
:o)
Vår, hurra!
Nå er det riktignok meldt noe sånt som en halvmeter snø til fredag, men de lurer ikke meg. Den snøen kommer til å forsvinne på et blunk og våren dukker opp igjen :D
Jeg elsker lyset! Det er det beste med å bo så langt mot nord som vi gjør!
Sorgenfri: Ja, der kan du se. Fine våren, som sørger for ekstra bokstund.
Rikke: Snø schmø. Da skal det i så fall fornektes noe alvorlig, og jeg må nok gå med solbriller uansett. Fortrinnsvis sånne med sånt glass som gjør verden litt mer dus og fin.
Toril: Ikke sant? Men vet du, tidligere i dag satt jeg og la ut til elevene mine om hvor fantastisk nydelig det er i Bergen om våren. Det er så veldig, veldig grønt!
Akk, snø. Men, det blir ikke mørk allikevel. Lyset kan ingen ta fra oss nå :)
Mente mørkt :>
Legg inn en kommentar