tirsdag 16. februar 2010

Jeg veit hvor du bor

Jeg har ikke hatt mitt virke i videregående skole så skrekkelig lenge, men noen tendenser har jeg registrert. En av dem er at (noen) tredjeklassinger ofte sliter litt med å tviholde på motivasjonen når de nærmer seg fullføring av tretten års skolegang og står på terskelen av Et Nytt Liv i Horisonten (Pokker Ta Vanlig Skolegang)™

Her forleden begynte dagen som vanlig 08.10, og jeg skulle jobbe med en relativt liten vg3-gruppe i tre timer. Men da klokka hadde passert 08.15 var det sørgelig glissent i klasserommet. Det var tid for en rask opptelling over de nær- og fraværende.

Flesteparten av de tilstedeværende elevene holdt på med et UB-prosjekt og var fullt beskjeftiget med sine ting. De skulle med andre ord ikke ha noe undervisningsopplegg som sådan fra meg den dagen. Check.
Noen av de fraværende elevene hadde jeg allerede fått beskjed fra:
Sykdom. Check.
Avtalt utenlandsreise. Check.

Da gjensto tre elever.
En av dem satt i klasserommet og var tindrende klar for nye oppgaver.
De to andre manglet, og det var ikke første gang.
Så hva gjør man som lærer i en sånn situasjon?
Klart man kan ha et fullverdig undervisningsopplegg for bare én elev, det er jo som regel selve drømmesituasjonen for de av oss som syter over mange elever å holde styr på.
Individuell tilpasning'r'us.

Problem...eh...utfordringen var todelt:
1) Det er veldig vanskelig å sørge for at elevene får den undervisningen de skal ha når noen er borte store deler av tiden.
2) Nettopp denne dagen hadde vi (ikke UB-ere) planlagt å spille Kokkelimonke (1). Men vi manglet altså minst to personer for å kunne gjennomføre det, og noen hadde gle-hehee-da seg til å spille (jada, "noen" inkluderer meg, men også den tindrende eleven, la oss kalle henne E, for elev). I dette tilfellet var altså noen andre elevers fravær med på å ødelegge for de(n) som faktisk var til stede.

Men heldigvis visste E råd. Og ikke bare det, hun visste sågar hvor de to unnasluntrerne bodde.
- Vi kan jo hente dem, spøkte hun.
- Ja, det skulle tatt seg ut, fniste jeg. Før jeg tenkte hvorfor ikke? Hvorfor skulle vi ikke hente dem?
Og før jeg rakk å servere meg selv altfor mange innvendinger, satt jeg i bilen med E, på vei for å hanke inn de frafalne synderne. Den ene plukket vi opp noen hundre meter fra skolen, h*n var altså underveis. Den andre måtte vi vekke hjemme. H*n påsto riktignok at h*n var på vei inn i dusjen, men mye tyder på at en lærer og to elever (i en litt lurvete bil) var den reelle vekkerklokka den dagen.

For å gjøre en lang historie bittelitt kortere: I løpet av forbløffende kort tid var vi alle sammen på plass i klasserommet og kunne gjennomføre den planlagte undervisningsøkta. Stor moro og stor suksess der og da.
Og for en historie!

Men jeg aner fremdeles ikke om det var et fornuftig stunt å utføre.

Ulemper: Elevene kan tro de har fått privatsjåfør. De som ikke blir hentet heretter, kan tro det er forskjell på folk. De lærer ikke nødvendigvis å ta ansvar for egen læring ved at andre tar ansvar for deres tilstedeværelse. Noe som fører oss tilbake til: Elevene tror de har fått privatsjåfør. Og jeg forkludrer muligens lærerrollen.
Fordeler: De unnasluntrende elevene kom til økta og gjennomførte den. Undervisningsplanen kunne gjennomføres. Den tilstedeværende eleven slapp å lide for andres unnasluntring. De to elevene kom seg på skolen - og slapp mer fravær den dagen. Jeg signaliserte at jeg ikke er likegyldig til fravær, og at jeg liker elevene mine (særlig når de er til stede i klasserommet).
Attpåtil var det morsomt.

Jeg vet ærlig talt ikke om det var genialt eller idiotisk eller noe midt i mellom, og vi kan sitte og ramse opp fordeler og ulemper, og pedagogiske teorier ditt og skikkelig gjennomsnittlige elevundersøkelser datt til krampa tar oss - men underveis er det elever som pådrar seg altfor mye fravær, og en ting er bombesikkert: Fravær fører til frafall.
Vi vil ikke miste elevene våre. Men de har lov til å ha skrekkelig mye fravær nå for tiden.
Så hva skal vi gjøre?
Udir, can you hear me?


(1) Jada, det er fullt forsvarlig (og sågar ganske smart), læreplanmessig sett. Poenget med Kokkelimonke er å hoste opp den aller mest overbevisende definisjonen av ymse ord. Du må rett og slett selge inn din egen tekst til dine motspillere med et par, treffende ord eller vendinger. Vi snakker god trening, både mtp etymologi, sjanger, markedskommunikasjon m.m.

26 kommentarer:

Fran sa...

Å nå ble jeg glad. Jeg blir så glad når læreren er ekte interessert i elevene og så gjerne vil at de skal lære noe. Det håper jeg de to "hentede" skjønte når de fikk tenkt seg om. Av erfaring med egne barn så mener jeg at en av de veldig store feilene i skolen er at læreren ikke er nok interessert i eleven og i jobben sin. For å si det kort og enkelt. Jeg har møtt alfor mange som burde funnet seg en annen jobb, de var så lite motiverende og inspirerende at det skulle ikke vært lov. Stakkars elever som er drittlei i utgangspunktet og som får sånne til å skulle lære seg noe som helst. Det går bare ikke, og det er ødeleggende. Nå ble jeg visst veldig ivrig her på morgenkvisten. STÅ PÅ HANNE! Jeg hadde elsket å ha deg til lærer:)

Ane sa...

Som vordande lektor, og dermed lesar av det ypperste innan pedagogisk litteratur, må eg jo sei dette var eit prakteksempel på å raskt ta ei avgjerd i ein kronglete situasjon som kunne ført både ein og to vegar! Eg synest det var ein smart ide - kanskje ikkje gjennomførbart kvar gong ein sit med halvtomt klasserom - men du fekk vist elevane at du ikkje gir blanke i verken dei eller utdanninga deira. Skriv gjerne meir om jobben din - eg skal i ilden til hausten og det er fint "å lese seg litt opp":)

Ingunn sa...

Dette er utvilsomt en gladhistorie. Når elever blir hentet på denne måten fremstår det som et utslag av ekte omsorg for dem, og de kommer garantert til å huske deg for det - på en positiv måte! Men om vi skal gjøre dette på rutinemesssig basis er jeg nok mer skeptisk til. Da forsvinner nok den positive effekten og blir erstattet med en følelse av overformynderi. Men jeg hadde gjerne gjort det samme i en tilsvarende situasjon. Noen ganger er alt som skal til en følelse av at andre bryr seg. Det kan være ekstremt motiverende for skoleleie elever. Flott tiltak, Hanne!

Ruth B. sa...

Dette var eit flott tiltak!
Nå vart nok ei mor eller fleire mødre glad.
Tenk at læraren bryr seg så mykje om sine elevar.
Vi har erfart begge deler, men sit igjen med absolutt best tankar og følelser for den skulen som brydde seg.
Her gjaldt det mobbing, og ein gut som ikkje ville på skulen av den grunn. Skulen som brydde seg, møtte opp heime hos oss kvar morgon guten nekta å gå. Dei fekk han tilbake på skulebenken, og tok eit skikkeleg tak i problemet. Noko som mor og far eg VELDIG glad for i dag.
Ha ein fin dag.

Jonas sa...

Jeg kan godt stå fram som han som var på vei xD

Hanne er utrolig flink til å følge opp elevene sine, og jeg har aldri kommunisert bedre med lærere utenom skoletiden før. I faget jeg har med Hanne føler jeg en større forpliktelse til å møte opp enn kun min økende fraværsstatistikk - uten at tvang eller sanksjoner som svir er et element.

MEN: Jeg slo deg i kokkelimonke :D Nå vet alle det!

Og forresten, så synes jeg du burde skrive et innlegg om sammenhengen mellom fravær, døgnrytme og nordiske vintre ;)

Hilsen Jonas

Jonas sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Knut Michelsen sa...

Som et engangsstunt funker nok dette. Men her løser du et ramme- eller systemproblem (manglende konsekvenser av fravær i forskriften ved fjerning av Møglestumodellen fra Udirs og SV-side) ved å løse det på lærer- eller individnivå. Dette kalles ansvarsskyvespillet og er sammen med svarteper-spillet et enda mer populært spill i skolen enn Kokkelimonke.

Dagen din fungerte fordi du grep inn her, men på sikt tildekker du antakelig bare et problem og holder oppe et dysfunksjonelt system ved å avhjelpe konsekvensene av systemet. Det blir som å gi alkoholikeren en liten en for å roe ham ned.. (et bilde) - eller tisse i buksen for å holde seg varm (et bilde) - eller som moren som gjør barnets lekser for at hun/han ikke skal bli skoletaper. Håper for din egen del og din egen helse at stuntet var et engangstilfelle. Rektorer har en stygg tendens til å vise til sånne som deg "hva som skal til" - og kollegene din blir fort svarteper bortsett fra "flinke deg" - en ekkel posisjon (og jeg snakker av egen erfaring).

Lærerne eller skolelederne for den saks skyld er ikke ansvarlig for rammefaktorene de arbeider under. Dette må løses på et høyere nivå (så lenge norsk skole er så politisk overstyrt som den er nå).Og det virker som om AP-Jens nå overstyrer SV-Kristin ved å vurdere å gjeninnføre fraværstak (nyhetene i går) for å få karakter. Men de vil vel helst ikke kalle det Møglestumodellen, luringene, siden den nettopp er fjernet ved iherdig kamp fra elevorg. og frisleppssv-erne.

www.knutmichelsen.no

Etiopia + India = sant:-) sa...

Jeg synes dette var vel
brukt tid som et engangstilefelle med en elev:-) Eneste problemet jeg ser her er forsikring av bil og passasjer;-) I mine to siste jobber har det vært total forbud mot elev / bruker i privatbil grunnet forsikringen går på bileier og ikke kommunen.

Stå på Hanne!

Hanne sa...

Fran: Jeg kjenner naturlig nok en del lærere, men forsvinnende få som er uinteressert i elevene eller jobben sin. Utfordringen er imidlertid ofte at det er så skrekkelig mange klasser, fag og elever, og det er så godt som umulig å følge opp alle sammen kjempegodt og engasjert, og samtidig gjøre alle arbeidsoppgavene man skal gjøre. Noen dager bare løper man i sikksakk mellom timer, elever, samtaler og møter.
Men det er klart - jeg har selv hatt lærere som virker som om de hater hvert øyeblikk i klasserommet, så jeg vet at de finnes.
Det kan godt hende at du hadde elsket å ha meg som lærer (jeg blir i hvert fall veldig glad for å høre det!), men da måtte du nok ha vært fornøyd med litt kaos av og til, altså. Jeg har nemlig et enormt forbedringspotensiale når det gjelder f.eks papirarbeid. ;)

Ane: Takk for det, det var i hvert fall en rask avgjørelse, om ikke annet. Der og da fungerte det fint, men jeg tror nok ikke det er gjennomførbart som vane, nei. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om jobben, det kommer etter hvert som jeg får rikelig med erfaringer å skrive om. Så spennenede at du skal i ilden til høsten, du har mye å glede deg til. Kors på halsen!

Hanne sa...

Ingunn: Det er hyggelig med sånn respons fra en lærerblogger jeg beundrer!
Jeg er selvsagt helt enig i at vi ikke kan gjøre sånt på rutinemessig basis. Som pålagt arbeidsoppgave ligger denslags henting langt utenfor vårt definerte ansvarsområde, og hvordan i all verden skulle vi gjennomført det? Jeg får evt gå over til å mase på dem via internett, i stedet. ;)

Ruth B: Det spørs om mødrene i det hele tatt vet om dette. Elevene er myndige, så de trenger ikke rapportere noe som helst hjemme.
Men jammen blir jeg imponert over den læreren du forteller om, som fulgte opp gutten deres på en sånn måte. Det er virkelig noe jeg blir helt varm i hjertet av å høre.

Hanne sa...

Jonas: Oisann, der valgte du å stå fram, det var friskt. Jeg anonymiserte dere selvsagt, men du er jo myndig og kan godt få identifisere deg selv hvis du vil. Og de rosende ordene veier nesten opp for det forsmedelige nederlaget mitt i Kokkelimonke. Your skills have improved, padawan.
Jeg har faktisk skrevet en artikkel om dette med døgnrytme og nordiske vintre tidligere, kanskje jeg kan rote den fram.

Knut Michelsen: Du har selvsagt helt rett i at dette ikke er noen varig løsning på de systemproblene det er snakk om, noe jeg også er litt inne på mtp egne motforestillinger. Men det går an å gjøre noen sånne stunt og samtidig jobbe målrettet på andre områder, for eksempel for å få strammet inn fraværsreglementet.
At jeg skal ende opp som "flinke meg" er det nok forsvinnende liten fare for. Jeg har så mange områder jeg kan forbedre meg på i jobben min, og sånn er det vel med oss alle. Vi er engasjert på forskjellig vis.
Takk for innholdsrik og nyttig kommentar.

E + I = sant: Hm, det med bil og passasjer har jeg slett ikke tenkt på, men jeg tror ikke det er noe problem for oss? Det er jo snakk om elever som er gamle nok til å kjøre bil selv til skolen. Dette må jeg sjekke, kjenner jeg.

Ingunn sa...

Vi diskuterte historien din i klassen i dag (SSP Vg3) - og de fleste synes det var veldig morsomt, men mente at det hadde vært utrolig flaut om jeg hadde gjort noe lignende;) Samtidig var de imponert over en lærer som bryr seg såpass som du gjorde i dag. Jeg tok det opp fordi vi har hatt en debatt om fravær på klassebloggen den siste uka, og da passet dette veldig godt inn i diskusjonen! Det å synliggjøre at en faktisk trengs og er savnet i timen sånn som du gjorde i dag kan sikkert få mang en syvsover til å anstrenge seg litt mer. Mange kommentatorer her viser til lovverk og andre agendaer, men jeg mener fremdeles at litt ekte omsorg og engasjement aldri behøver å bli for mye for noen. Det er som regel mangel på det som skaper problemer. Du er dagens helt, synes nå jeg:)

Toril sa...

For en super løsning! Godt å lese!

Ellers ble jeg også varm i hjertet av å lese RuthB sin kommentar; Må alle skoler få vite om det og se at det går an!

Hanne sa...

Ingunn: Åh, tusen takk, det var hyggelig å høre! Så morsomt at dere diskuterte dette i klassen din. Jeg vet ikke om de to innhentede elevene ble noe særlig flaue, det var nok snarere snakk om en viss forbløffelse.

Toril: Ja, heia den læreren Ruth B forteller om. Det er så godt å høre om noen som klarer å ta tak i mobbeproblematikk med begge hender og et engasjement som gir resultater.

k sa...

Jeg blei også glad nå Hanne, du viser at du bryr deg! men jeg ville kanskje ikke tatt med den eleven. Men det kan jeg se gjennom fingrene med ;-) Jeg har selv jobbet på en skole hvor det var rektor/inspektør som dro hjem og hentet elver som stadig vekk ikke kom. De ble hentet med omsorg og kjærlighet altså, ikke kjeftende pekefinger. (det er jo en grunn til fraværet, og ikke latskap), og det fikk resultater! Jeg tror du er knakende kjekk altså Hanne :-)

Hanne sa...

k: Ja, jeg hentet dem ikke med kjeft og pekefinger. Ikke så mye, i hvert fall. ;)

Og i dag var hele klassen til stede! :D
Grunnen til at jeg tok med E, var rett og slett at hun visste hvor de bodde. Og kanskje ble det litt mer ufarlig på den måten. Men jeg ser problematikken, altså.

Torilpia sa...

Så bra .. sånn skulle flere lærere vært - helt klart .. :o)

Ha en super kveld :o)

Karen sa...

En sånn lærer vil jeg bli! Akkurat sånn!

Når du gjennomfører et slikt stunt, for så å reflektere rundt det, bekrefter det jeg har mistenkt en stund: bloggen din burde være på lektorprogrammets pensumliste, og jeg håper du blogger helt til jeg er ferdig med utdannelsen min (og mye lenger enn det).

Hanne sa...

Torilpia: Takk for det. En fin kveld til deg også!

Karen: Åh, det var hyggelig sagt. Og jeg er så glad for den fyldige responsen jeg har fått på dette innlegget. Man er jo litt ensom i lærergjerningen (slett ikke fysisk alene, men uten kolleger man kan drøfte ting med der og da), og da blir det ekstra viktig å reflektere litt rundt noen hendelser i ettertid. Det er en spennende øvelse å gjøre det i offentlighet, som her.

Roger sa...

My hero! (My heroine klinger ikke like lekkert, merker jeg)

Det er ingen som kommer til å forvente seg privatsjåfør som en følge av dette, det kan du slappe helt av fra. Men du får demonstrert to veldig viktige ting:
1) Det betyr noe (også for flere enn eleven selv) at elevene møter på skolen.
2) Du bryr deg.
Supert!

Jeg vil også kommentere disse tegnene til at (i hvert fall noen) skoler nå går så langt som å hente elever hjemme, enten de ikke tør gå på skolen fordi de er mobbeofre eller fordi de har andre problemer. Dette gir meg et aldri så lite håp om skolenorges fremtid, og som du vel vet, er jeg vel neppe den største tilhengeren av det norske skolesystemet. Jeg ble rett og slett litt glad nå, kjenner jeg. Stå på!

Hanne sa...

Roger: Takk & takk! Det er nettopp de to viktige tingene jeg håper at jeg får demonstrert, så jeg krysser fingrene for at du (og dermed i samme instans jeg) har rett i det. :)

Skolen (i hvert fall den delen jeg har erfaring med, som hhv forelder og lærer) har sånn generelt en ganske annen oppfølging mht elevers problemer nå for tiden enn da vi var unge. Heldigvis.

livetleker sa...

Godt kjørt, spør du meg.

Hanne sa...

Takk for det, livet leker!

nessie sa...

Hørte om en rektor som brukte samme metode mot fravær, bare at hun hentet dem inn med drosje. Dog, det funket så kanskje var det verdt utgiftene.

Hanne sa...

Oi, med drosje, sånn konsekvent? Det høres veldig kostbart ut.

Anonym sa...

Ja, sannsynligvis sa det er