Jeg tok med meg ungene for å se Prinsessen og frosken i dag, og du verden, det var en fin opplevelse.
Neida, den finnes ikke kontroversiell eller nyskapende på noe område – kanskje med unntak av at hovedpersonen Tiana er svart, men jeg gidder knapt juble over at Disney endelig fikk ut fingeren med å sørge for litt fargemangfold blant prinsessene sine, det skulle bare mangle etter 75 år. Når det er sagt, er det litt ekstra stas for Lillesøster at hun kan speile seg litt i Tiana.
– Jeg tror hun er fra Etiopia, hvisket Lillesøster konspiratorisk til meg i kinosalen (men det tror hun forsåvidt om han kose-kose-kos-duden i den nye Kims-reklamen, også).
Nei, nå sporer jeg av.
Prinsessen og frosken, ja.
Ingen 3D-effekter, ingen aliens, ingen nyskapende intrige eller mangefasetterte rollefigurer, som sagt. Så hva er det med den?
Det er rett og slett en god, gammeldags disneyfilm av den sorten som får en 37-åring til å smile fårete nostalgisk og føle seg som en jentunge igjen. Som får en etterhvert blasert filmseer til å vekselsvis krølle tærne av fryd og hulke rørt mens hun kaster alle motforestillinger på båten. Det er bare å la seg rive med, dere.
Først og fremst er det en vakker film, visuelt og musikalsk. Fantastiske bilder fra New Orleans, art deco-inspirerte restaurantscener, jazzmusikk det svinger av og sjarmerende bluegrass-spillende ildfluer. Det er mardi gras-parade, ærverdige hjuldampere, maskeradeball, spicy cajunmat og flashy flamingoer. Åh, det er så fint! På mange måter kan man vel si at New Orleans har en av hovedrollene i filmen, en rolle som fylles med glans.
Og hva syntes barna om filmen?
Storebror (9) følte seg slett ikke i målgruppa før vi dro, men lot seg overtale av oss to andre. Allikevel ble han revet med, trampet takten til musikken og lo godt flere steder.
– Det var morsomt, for eksempel da Tiana slo frosken med boka. Jeg synes det var kul musikk, særlig han krokodillen som spilte trompet. Han var morsom, konkluderer han i ettertid, og gir filmen terningkast 4 eller 5.
Så spør jeg Lillesøster (4), som svarer kontant:
– Jeg likte at de gifta seg, fordi Tiana hadde så fin kjole. Det var litt skummelt med de svarte spøkelsene. Det var så gøy å være på kino, og jeg var flink som satt stille. Jeg synes det var kjempekoselig.
Og det er Hanne (37) helt enig i: Det var rett og slett kjempekoselig.
Så får det heller være at det muligens er litt traumatisk for ungene at mamma hulker seg gjennom opptil flere scener. Det er godt at det er mørkt på kino, gitt, så man kan la seg rive med uten skam eller blygsel.
16 kommentarer:
Så herlig! :) Jeg har også lyst å se den, men jeg har ingen små prinsesser å ta med meg, og jeg tviler på jeg klarer overbevise mannen om at vi bare må se den ;)
For en film anmeldelse! Jeg bøyer meg i støvet...!
Beate: Du ta med ei venninne i stedet, eller låne et nabobarn som alibi. Det er vel verdt det. :)
9na: Takk for det. Har du sett filmen?
Nå fikk jo til og med jeg lyst til å se filmen :) Enda jeg syns disneys filmer de siste årene har blitt tydelig samlebånds- og datapreget...
En bokslått frosk høres ut som en innertier!
Guuud, som jeg hater Disney! (Og Guuuuud, som jeg (av og til) er glad for at jeg ikke har unger som kan utfordre meg på sånt som dette ... Jeg ville selvføgelig bare vært som gelé i hendene deres og gått på den ene idiotfilmen verre enn den andre, antagelig måtte jeg bare gryntende innrømme at det var bra også, men innerst inne ville jeg i mitt gamle, formørkede sinn visst hva som var den ene og fulle sannhet: Disney suger!
Men en heltinne som klasker til en frosk med en bok ... Der hadde jeg nok blitt så overrasket at jeg kunne kommet til å le ganske høyt og rått, ser jeg for meg. Kanskje litt upassende?
Tror du den passer for e|n jente på tre (snart fire) som ikke har vært på kino før?
Trine s: Tja, denne filmen er som sagt ikke nyskapende, men den er fin. Den har sjarm i bøttevis. :)
Roger: Hehe, det er vel ikke akkurat noe kontroversielt standpunkt å hate Disney, og du er i din fulle rett til å gjøre det - jeg er sågar tilbøyelig til å være enig med deg et stykke på vei. Men det er selvsagt ikke dumt å bli utfordret av og til. Og det finnes grenser for hva jeg ser også, altså. Men denne filmen var som sagt sjarmerende. Kors på halsen. :p
E+I=sant: Mnei, det tror jeg nok ikke. Filmen har i utgangspunktet 7-årsgrense fordi noen av scenene kan være ganske voldsomme (og intrigen er ikke superenkel å forstå for de yngste). Lillesøster er 4 1/2 og har vært på kino før, men måtte krype opp i fanget mitt på noen scener, pluss at hun trengte litt forklaring underveis. Jeg ville nok valgt en mer utpreget småbarnsfilm som kinodebut, for å være på den sikre siden (Lillesøsters første kinoopplevelse var for eksempel Knerten). Det kan være ganske overveldende for små debutanter med den mørke kinosalen, de enorme bildene og den høye lyden.
Når jeg har vært på kino med litt for små barn, så er de ofte fornøyd etter reklamen. "Er det over?" sier de da. "Kan vi gå hjem?"
Livet leker: Litt som når barnekoret skal ha framføring, og gjennomgår noen sanger rett før. Da har de minste gjort jobben sin allerede, og er fullstendig ferdige med sang når selve framføringa skal begynne. :)
Hva med babykino på dagtid? Da er det lavere lyd, litt lys i salen, folk er der med babyer og småbarn og tåler prat, gåing inn og ut osv.
Hvordan er kjønnsrollene i filmen?
Ziarah: Mæh, jeg hadde vel egentlig tenkt å liste meg rundt akkurat det spørsmålet, denne gangen.
Hva skal jeg si - kjønnsrollene er vel ikke helt banebrytende, de heller, selv om filmen har en såkalt handlende heltinne.
Hovedpersonen Tiana drømmer nemlig om å drive sin egen restaurant, og er en skikkelig ambisiøs arbeidsmaur. Hun har ikke tid til kjærlighet og sånt. Needless to say må hun revurdere den innstillingen, for å si det sånn.
Bestevenninna hennes drømmer bare om å bli gift. Og begge deres respektive fedre har større innflytelse enn mødrene.
Det sier jo også sitt at Lillesøster her ble sittende igjen med bildet av Det Storslagne Bryllupet, og ikke minst kjolene.
På den annen side er filmen satt i gamle dagers New Orleans, og sånn sett er Tianas ambisjoner helt elleville og kan betegnes som nyskapende i forhold til tiden - men ser man sånn på det, tegner filmen samtidig et tullete ukorrekt bilde av forholdene mellom svarte og hvite på den tiden.
Det hele er et minefelt hvis man først går inn i dybdeanalysen, med andre ord. Men det er ikke historisk korrekt sosialrealisme, og ingen av rollefigurene er flerdimensjonale. Old school, hele greia. Så får man heller ta den ekstra praten med ungene om nødvendig.
Noen ganger er sukkertøy deilig, selv om det kan gi hull i tennene. ;)
Dette får meg til å huske den tiden ungene var små, som jo er sånn ca 100 år siden, og vi var på teater. Riksteateret hadde ofte forestillinger her ute i provinsen, og vi stilte ofte opp. Det var mye moro, og litt skummelt for alle sammen. Tror vi var oftere på teaterforestillinger enn på kino faktisk.
Når har jeg også fått sett den (lasta ned fra piratebay, men har tenkt å se den kino med lillesøster også, altså), og jeg er enig med det du sier. Koselig, klassisk endimensjonal Disney.
Jeg var litt skuffa over at den beryktede svarte prinsessen var en frosk 3/4 av filmen, men nå var jo ikke forventningene til Disney så skyhøye på forhånd uansett.
I forhold til skummelhet tror jeg min litt sarte søster på 8 skal få se noen av de skumleste scenene på pcen hjemme før vi går og ser den på kino, for sikkerhets skyld, men tviler på at hun er representativ.
Når har jeg også fått sett den (lasta ned fra piratebay, men har tenkt å se den kino med lillesøster også, altså), og jeg er enig med det du sier. Koselig, klassisk endimensjonal Disney.
Jeg var litt skuffa over at den beryktede svarte prinsessen var en frosk 3/4 av filmen, men nå var jo ikke forventningene til Disney så skyhøye på forhånd uansett.
I forhold til skummelhet tror jeg min litt sarte søster på 8 skal få se noen av de skumleste scenene på pcen hjemme før vi går og ser den på kino, for sikkerhets skyld, men tviler på at hun er representativ.
Legg inn en kommentar