tirsdag 9. mars 2010

Hverdag

Jeg pleier ikke blogge detaljerte beskrivelser av hva jeg gjør i løpet av en dag, og jeg har ikke planer om å innføre den vanen, heller. Men noen unntak kan (og bør) man tillate seg fra enhver regel. Jeg regner med at mange er nysgjerrige og spente på hvordan den glamorøse hverdagen til en noenogtrettiåring i forstaden arter seg, so here goes: Mitt liv som Hanne - en typisk tirsdag.


Kl 07.15: Havregrøten går alltid ned på høykant når Lillesøster spiser frokost.
Jeg lager matpakke og hører på radio mens jeg våkner langsomt og gradvis. Ingen i vårt hus er spesielt morgenpigge, så vi trenger vanene våre for å komme oss ut og avgårde til barnehage, skole og jobb. Dead Hanne walking (and driving).



Skolen begynner kl 08.10, og der er det jaggu folk som er morgentrøttere enn jeg. Men i dag var vg3-elevene både tapre og tallrike, og kom dinglende én etter én. Den oppmerksome leser kan se at russeeffektene så smått har begynt å dukke opp.
Glem hestehoven, russegenser er et av de første, sikre vårtegnene. Fremdeles har vi litt tid igjen, heldigvis, og i dag har de jobbet med egenvalgte reisereportasjer.




Kl 10.35 er det tid for mediekommunikasjon med vg2-elevene. Tema: makt og medier.
Da er det lurt å definere maktbegrepene, så vi er enige om hva vi diskuterer. Det er heller ikke dumt med et historisk bakteppe. Jeg skriver bare stikkord på tavla, og elevene er flinke til å delta i samtalen. På en eller annen måte endte denne timen med en diskusjon om bruk av one-piece ute blant folk. Muligens en liten digresjon, men når man med en viss overbevisning kan trekke linjene fra mikromakt og dit hen, øker samtidig sannsynligheten for at elevene faktisk husker hva vi har snakket om.


Kl 11.20 begynner lunsjen, deretter er det midttime. Vi har en ålreit lærersalong i hovedbygget, men i dag skulle et par elever holde en utsatt framføring (for meg og filmlæreren, tverrfaglig prosjekt) i midttimen. Da blir pausen kort, og jeg kan like gjerne spise litt i forbifarten ved pulten min. Arbeidsrommet er ikke toppkandidat til noe interiørblad, men til gjengjeld er det mange fine kolleger i nærheten. Og jeg har akkurat fått min egen, permanente plass, komplett med hyller, etter å ha levd en nomadetilværelse.


Tredje økt begynte 12.20 (én økt = to skoletimer), og jeg hadde ikke rukket å snakke lenge før vi hørte ringelyden: brannalarmen gikk.
Det var bare å få alle ut på oppstillingsplassen. Nei, du kan ikke pakke med deg alle tingene dine ut. Nei, du kan ikke hente noe å drikke på veien. Tenk om det faktisk brenner! Husj, ut nå!
Sola skinte og det var ikke brann, så de fleste elevene syntes den lille overraskelsen var finfin. For meg var det en strek i tidsregningen, men jeg hadde beregnet god tid i den økta, så vi kom gjennom alt allikevel, og enda var det tid til arbeidsoppgaver. Tre grupper fikk oppgaver knyttet til makt og medier, og en gruppe la siste hånd på en reportasje som snart kommer på trykk i Aftenposten (Aften).


Skoletirsdagen avrundes alltid med en vg1-klasse fra kl 14.00-15.30, her representert ved omtrent halvparten av dem. De har hatt skole siden 08.10, de også, og hjemme venter lekser og/eller fritidsaktiviteter. Men jaggu er det energi, tullball og kjappe replikker igjen i dem.
Og det er så bra! Noen ganger føler jeg meg litt som en energivampyr, en som lever og henter kraft av energien fra unge sinn. Moahahaha (in a good way, that is).


I barnehagen plukka jeg med meg to jenter som var kjempeglade for at de skulle få være sammen enda lenger. Kjempesultne var de også, så det ble fast food-middag: Fiskepinner og couscous, med litt frukt på si'. Storebror var ferdig med lekser og løp avgårde på fritidsklubben med kompiser, mens småfrøknene var enormt travle med sine ting. Vi snakker sofaklatring, putehyttebygging, sang, gjemsel, klosser, mer sang, latter og kos.


Skolebøkene mine lå og ropte på meg, men jeg er heldigvis nesten døv på det høyre øret, og akkurat det øret var tilfeldigvis vendt mot dem. Bøkene ligger der i morgen også...


...og dermed kunne jeg i stedet snike meg ned i badekaret med såpeskum og en gammel Agatha Christie-bok. Noen ganger er sånt helt riktig.
Ahhh.


Da Storebror kom tilbake fra fritidsklubben, lurte han litt, for det var ingen i stua. Mora hans ble funnet ganske raskt, hun lå jo som nevnt i badekaret, men hvor var faren hans?
Det lurte jeg også på. Vi fant ham på rommet til Lillesøster - han hadde sovnet på sengekanten. En vanlig bivirkning av legging, og noe som kan hende den beste (og jeg vet hva jeg snakker om).


Han våknet etter hvert. Litt trøtt fremdeles, men gråt ikke. Tvert imot fikk han gjort unna litt jobbing - og noe TV ble det også. Mest for meg, for Mannen trekker grensa et stykke før Frustrerte fruer.

Jepp, der har vi altså den typiske tirsdagen. Man kan fort komme til å trekke litt overbærende på smilebåndet av all denne trivialiteten, men jeg er så innmari fornøyd.
Det er helt begrenset hvor ellevill en tirsdag trenger å være, og jeg har alltid tenkt at hverdagen er sørgelig undervurdert. Det er så mange fine småting underveis.
Flesteparten av dem kan man aldri yte rettferdighet i en bloggpost.

11 kommentarer:

rikke sa...

Og dere sier at JEG lever et liv in the fast lane, med den urbane singeltilværelsen som preges av moro som klesvask, sofasitting/-ligging og nedlasting av det beste BBC har å by på. Dere er jo helt elleville! :)

Hanne sa...

Ja, det er helt vilt, Rikke. Det er ikke bare på Sagene dere lever på kanten. ;)

Ragnhild sa...

Åh, det hørtes kjent ut! Akkurat sånn er det her og:) Og jeg synes at det er i "the fast lane". Men du glemte å forberede onsdagen. Det gjør man etter frustrerte fruer. Hvis man ikke selv er den som har sovnet da. Da blir det å "wing"-it. Lykke til m ped. Den boka er faktisk ikke dum:)

Hanne sa...

Ragnhild: Godt observert at jeg ikke hadde med noe om forberedelse. Det er fordi jeg har en del ledig tid onsdag formiddag, sånn at jeg kan bruke den tida til sånt. Men ellers blir det som regel noe jobbing om kvelden, ja. :)

livetleker sa...

Jeg liker å lese om sånne trivielle dager av og til, jeg. De setter mitt eget liv i perspektiv. Sånn er livet, liksom, verken mer eller mindre. Og jammen har du en ganske hektisk skoledag. Snart er det min tur. Datteren min har akkurat utfordret meg på at det er på tide med en sånn et foto pr time-dag igjen.

livetleker sa...

Jeg liker å lese om sånne trivielle dager av og til, jeg. De setter mitt eget liv i perspektiv. Sånn er livet, liksom, verken mer eller mindre. Og jammen har du en ganske hektisk skoledag. Snart er det min tur. Datteren min har akkurat utfordret meg på at det er på tide med en sånn et foto pr time-dag igjen.

Hanne sa...

Livet leker: Ja, tirsdagen er ganske tett, mens andre skoledager er luftigere. Det varierer litt. Jeg gleder meg til å se time-for-time-bloggposten din! :)

Kristina sa...

Hverdag er fine saker, synes jeg! Og det jo dem det er flest av. Jeg må spørre; hvor har storebror fått den fine t-skjorta fra? For oss som er norsk/ecuadoriansk familie var den naturlig nok et blikkfang :)

Hanne sa...

Kristina: Jeg skjønner godt at dere la merke til trøya. Den er jo kjempekul! :)
Vi kjøpte den på ei julemesse for Adopsjonsforum. Der har de forskjellige landeklubbene stands hvor det selges ting og tang fra de respektive landene, og denne er altså fra Ecuador-klubben.

Berit L sa...

Hei
Første gang jeg var inne her i dag (fordi jeg ville se siden til hun som fant på tittelen til boka til Virrvarr :), og jeg synes det var kjekt å lese om en fin hverdag:) Enig med deg i at hverdager er undervurdert, har man det bra sånne dager, har man det jo stort sett topp! Så heldige vi er vi som har stort sett slike dager !!

Hanne sa...

Hei Berit L: Velkommen hit, så hyggelig at du la igjen en kommentar! Og velkommen i hverdagsklubben også. Her er det fint å være. ;)