Fredagsdiktet: Den innbilt syke

Hvert år tenker jeg at jeg skal notere ned alle bøkene jeg leser, for jeg liker å lese og jeg liker lister, og da virker det som en helt åpenbar ting å gjøre. Som regel ryker oppdateringene sånn rundt mars-april. Skjønt, en gang klarte jeg å holde på helt til sommerferien. I år har jeg hedret min egen tradisjon, og startet 2011 med blanke ark og ny frisk på boklisteprosjektet.

Dette fikk meg nylig til å konkludere med at jeg så langt i 2011 har lest 6 bøker, hvorav bare én gjorde skikkelig inntrykk - Unntaket av Christian Jungersen. De andre var ikke skikkelig dårlige, altså. Snarere helt greie og ganske forglemmelige.

Men jeg glemte én bok, og det er nok fordi dette var en diktbok som jeg leste i små, små biter innimellom de andre. Karusellturen med Gud av Øystein Wingaard Wolf. Den er alt annet enn forglemmelig, og anbefales på det groveste. Mannen skriver fantastisk godt. Han er dessuten en av de få dikterne jeg kan skryte av å ha drukket øl med. På gode, gamle Tostrupkjelleren i forrige århundre.
Her er ukas fredagsdikt, ha en god helg.


Den innbilt syke

Hvilket øre ringer det for?
Det rykker i tærne, snurper i nesen,
magen vrenger seg, øynene flommer over
Det er bare nerver, nerver, nerver,
men fjernsynet snakker til meg,
telefonen er avlyttet,
det ligger beskjeder i bunnen
av alle pilleeskene til meg
Kan noen fortelle en vits?
Håret faller av i store dotter,
avføringen er grønn
og jeg drømmer om amputasjon
Jeg har slatters, leamus, gikt,
redd for edderkopper og store plasser
Vil du gi meg noe beroligende,
noe som får meg til å bli hel igjen?
Vil du synge meg bitte liten,
så jeg kan ligge i noens lomme
til doktoren har sett på tungen min?

(Øystein Wingaard Wolf)