tirsdag 8. mars 2011

Kvinnedagen? Trenger vi den, da?

Det er kvinnedag. Jeg slår på stortromma og tilbyr en aldri så liten kavalkade, til glede (og irritasjon) for nye og gamle lesere. Her til lands er det heldigvis ikke behov for mer av det irriterende likestillingsgnålet. Vi vestlige kvinner er jo så frie og likestilte at det nesten går helt over styr:

Frihet, likhet og søsterskap. Sånn cirka.

Og når kvinnedagen kommer, kan vi rolig slå oss på struttebrystene og konsentrere oss om å frelse andre kulturers kvinner. Vi er jo ferdige.
Look to Norway! Our work here is done.
Hvis du leste posten og trykket på lenkene, skjønner du sikkert at jeg var ironisk. For ja, det stilles fremdeles forskjellige forventninger til gutter og jenter, og rollene er ganske forskjellige. Noen ganger er urettferdigheten stor og skrikende, andre ganger er den del av et subtilt system.
Av og til kan sånt være vanskelig å uttrykke og få gehør for mens man står midt oppi det, som i denne bloggposten:

Feminist? Check. Sint? Check. Fornøyd med det? Check.
De er rundt meg og over meg, det er guttehender overalt, de drar i knapper og haler i kjolekanten. Jeg kjenner kjolen glipper, jeg får panikk når jeg tenker på at jeg snart er naken i bussen. Jeg kan ikke være naken i bussen!
Jeg klorer så hardt jeg kan i det første og beste kvisete guttekinnet jeg får negletak på. Og jeg skriker. Og NÅ har bråket gått for langt. NÅ kommer Læreren bakover i bussen.
Men dette skjedde jo for lenge siden. Det går heldigvis framover, tenker du kanskje. Og visst går det framover, på mange områder. Mens på andre områder har vi tatt et gigantisk skritt bakover. Hvis du har vært i en lekebutikk i det siste vet du kanskje hva jeg snakker om.
Det er til å grøsse av. Eller spy.

Hva tilbyr vi jentene?
For en ikke særlig beskjeden sum kunne du ta henne med hjem og få med armbånd, neglelakk, parfyme, leppestift, hårbørste og et par glossy moteblader på kjøpet.
Dette er hva hun sa:
"I love going shopping and trying out new make-up. I'd like to be on the cover of a fashion magazine."
Målgruppe: jenter i alderen 6-9 år.
Men vi skal selvfølgelig ikke bare være navlebeskuende luksusfeminister som dermed diskvalifiserer oss selv fra å mene noe som helst. Det er nok av arbeid som må gjøres, uansett hvor fingeren treffer på globusen. Og tro det eller ei, det går fint an å se både Norge og verden fra et feministisk perspektiv – samtidig! (her kunne jeg kommet med et litt platt poeng om at vi kvinner vitterlig kan multitaske og ha flere tanker i hodet på en gang, men det skal jeg spare både dere og meg for).

Tallene er altfor alvorlige til denslags fjas.
  • Langt flere jentebarn enn guttebarn dør før fylte fem år.
  • Over 500 000 kvinner dør i barsel hvert år – de fleste av dem i afrikanske land.
  • Tre firedeler av hiv-smittede i alderen 15–24 år er jenter.
  • 75 prosent av alle analfabeter er kvinner.
  • Når fattige familier ikke kan sende alle barna på skolen, holdes jentene hjemme.
  • Ett ekstra år med grunnskole øker kvinners framtidige inntekt med mellom 10 og 20 prosent.
  • Verdens kvinner eier kun 1 prosent av jordas ressurser.
  • Kvinner gjør 60 prosent av verdens arbeid, men tjener bare 10 prosent av inntektene.
  • Tall fra Verdensbanken viser at når en fattig kvinne får økt inntekten, bruker hun 90 prosent på familien. Tallet for menn er under 40 prosent.
Vil du lese mer? Da kan du for eksempel gå inn på nettsiden Half the Sky, hvor du også kan bestille boka ved samme navn. Jeg anbefaler deg å kjøpe boka og lese om hvordan kvinner utsettes for urettferdighet, kriminalitet, slaveri og regelerette drap – fordi de er kvinner. Tallene er så meningsløst store og historiene er så inn i margen rystende.

Jeg fikk den til jul og leser den i små, små porsjoner, for å orke å fordøye det. Men det er ikke ei bok uten horisont. Det finnes løsninger. Som det også fastslås der: Women are the solution. As the chief economist of the World Bank once wrote: Investment in girls' education may well be the highest-return investment available in the developing world.



"Likestilling er ikke bare et mål i seg selv. Det er også en forutsetning for å bekjempe fattigdom, skape bærekraftig utvikling og demokrati."
- Kofi Annan

14 kommentarer:

Merel sa...

Åh, jeg blir så GLAD når du gjør dette for døtrene mine (og alle andres døtre). Tusen takk! Jeg skulle gjerne stilt meg på ei såpekasse og sunget ut selv også (man burde sikkert ha en blogg i våre dager).

Merel sa...

Og sønner, selvfølgelig/forresten – for Kofi Annan har jo helt aldeles hjerteskjærende rett.

Hanne sa...

Merel:
Åh, takk, TAKK for at du responderer som du gjør - jeg blir så glad av å føle at jeg er i godt selskap. Det gir meg håp. :)
Og takk for at du også nevner sønner. Det er minst like viktig å gjøre sønnene oppmerksom på sånne mekanismer. Ikke bare for at det faktisk øker sjansen for at noe skal endre seg, men like mye for sønnenes egen skyld. De får også økt frihet når det får lov til å definere seg selv, uavhengig av rigide rolleforventninger..

Hanne sa...

Ouch, mente selvsagt "når DE får lov" (ikke DET) - og jeg hadde ingen planer om å avslutte kommentaren min med en prikk-prikk-prikk. Det gikk litt fort.

Toril sa...

gratulerer med dagen!
og takk for en god blogg, som sammen med de gamle blogginnleggene sier mye om hvorfor feminisme er viktig i norge og verden i dag!
jeg deler den jeg:)

Sirkus Kjersti sa...

Godt oppsummert, Hanne. Og svært kloke ord av Kofi til slutt.

Ellen-Pellen sa...

Dette minnet meg på "The Girl Effect": http://www.youtube.com/watch?v=WIvmE4_KMNw&feature=relmfu

Kjerstis løse tråder sa...

MEGET godt innlegg!Jeg er mange år eldre enn deg og barn av 70talls feminismen, og leser med glede at ikke alle i yngre generasjoner tror at likestilling er innfridd i Norge, og eldig bra med de punktene over reelle kår blant kvinner i verden.

Liv Bente sa...

Flott innlegg Hanne! Jeg deler den jeg også :)

Merel sa...

Nydelig å bli definert som "godt selskap" :) Men det er sant: Det gjør virkelig godt å merke at vi er mange som vil at alle barn skal få vokse opp i öppna landskap! Og jeg tror det er barna vi må konsentrere oss om, de/vi voksne har allerede fått så mange unødvendige grenser under huden. Men vi må jo også stå klar når yngre medsøstre etter ti år i "lykkelig likestilt"-tåka får virkeligheten rett i fleisen idet de får sitt første barn. Sukk! Det er så lett å si "hva var det jeg sa?" – men sikkert ikke særlig fruktbart … Du som vasser i ungdom til daglig, må sikkert kjempe for å beherske deg iblant ;)

Hanne sa...

Toril:
Fint at du deler, vi vil jo gjerne spre budskapet. :)

(Sirkus) Kjersti:
Veldig, veldig kloke Kofi-ord. Og jeg anbefaler som nevnt den boka.

Ellen:
Takk for link, veldig fin videosnutt. Får helt gåsehud av den siste setningen der: "It's no big deal. Just the future of humanity."

Hanne sa...

Kjersti (med de løse trådene):
Nei, likestilling er ikke innfridd her til lands, heller. Selv om enkelte mener at "nå har likestillinga gått for langt". Tullete utsagn. Hvis den har gått for langt, når var den akkurat passe? Ingen som har sagt noe sånt har noensinne klart å gi meg noe svar på akkurat det.

Liv Bente:
Kjør på - takk for deling!

Merel:
Du har helt rett. Det er mange som får en ubehagelig oppvåkning på et eller annet tidspunkt, og for mange skjer det når de får barn.
Og ja, jeg må innrømme at det hender jeg sliter litt med den derre beherskelsen. Da trøster jeg meg med at det gjorde sikkert lærerne mine også, når jeg var på mitt mest skråsikre og historieløse. :)

Anonym sa...

Gratulerer med dagen som var og takk for at du setter den i riktig perspektiv! Du skal forresten ikke dra lengre enn det franske språk for å skjønne at kvinnedagen fortsatt er nødvendig... Som du sikkert husker blir det i tredje person flertall alltid blir maskulin selv om det bare er én mann og tusen kvinner, altså "ils" og ikke "elles"... Dette går meg på nervene, og jeg er sikker på at det legger ubevisste føringer om hvor mye viktigere mannen er! Grrr, kjenner kanskje en bloggpost blir til ;)

Hanne sa...

C'est la vie:
Åh ja, det har jeg ergret meg over mange ganger. En eneste mann trumfer hundrevis av kvinner. Hrmpf.

Men på den annen side: På fransk er problem hannkjønn og løsning er hunnkjønn. Det er en slags trøst. ;)