mandag 25. juni 2012

Om myrull, rumpetroll og livets mysterium

Var på hytta i helga og lot meg begeistre over sånne ting som rumpetroll og myrull. Ikke bare fordi navnene er morsomme å si.

Ute på pynten ligger det nemlig en finfin dam. Foruten å være velegnet til å sjøsette egenlagde småfartøy, er den stappfull av rumpetroll på denne årstida. De myldrer og kryr, og ungene tar jevnlige turer bortom for å holde øye med utviklinga. Lever de fremdeles? Har de begynt å få bein ennå?

Det viste seg at de lever i beste velgående, og noen av dem hadde begynt å utvikle bittebittesmå, froskelignende bakbein som stakk ut. Veldig artig, synes Lillesøster.

Hun er i en fase hvor livets mysterium er ekstra interessant. Her forleden klaska hun ark og fargeblyanter i bordet. Mamma, tegn hvordan barn blir til! forlangte hun myndig. Jeg har det samme forholdet til tegning som til sang: Det jeg mangler i ferdigheter, tar jeg igjen i innsats.
Så Lillesøster har fått brukbar oversikt over prosessen, og ved rumpetrolldammen måtte vi visst snakke litt om den alldeles slående likheten med sædceller. Storebror var ikke begeistra. Utroolig pinlig!

Myrull er noe av det fineste jeg vet, og nå er det flust av de hvite bustehodene ute på halvøya vår.  De står og svaier i den friske vinden som nesten alltid blåser der ute, og er liksom rampete og elegante på en gang.
Hver gang jeg ser dem, tenker jeg på diktet av Hans Børli. Det hender vel at jeg ryker på en liten tvangsdeklamering, også, i det rette selskapet. Som her, for eksempel:

Myrulla på Lomtjennmyrene

Skulle jeg, mot formodning,
bli salig
og komme i de saliges boliger,
da skal jeg si til erkeengelen:

- Jeg har sett noe
som var hvitere  enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyrene

heime på jorda.

(Hans Børli)

7 kommentarer:

Helga Marie sa...

Hihihihi! Stakkars Storebror. I en viss alder er det ugreit med opptil flere frimodige damemennesker i familien. Tror broren min godt kunne skrevet under på det, gitt! :D

Gråbekka`s Blogger sa...

Flott innlegg:) Rumpetroll er veldig fascinerende for de små har jeg også erfart:)Ikke så rart når de utvikler seg fra å være noe så smått til å bli en ganske stor frosk til slutt:) Ikke enkelt å fortelle hvordan barn blir til,så ikke dumt av lillesøster å be om en tegning:) Likte den:)Ha en flott mandag!:)

Sif sa...

Åh! Jeg skal ikke kjede deg med tankestrømmen som fulgte dette innlegget, men det førte i alle fall til at jeg nå sitter her og hører på et album som heter Syng, Dovre! av det forholdsvis ukjente (antar jeg..) bandet Østenfor Sol i 1999. Jeg hadde glemt hvor vakkert det er. Tekstene er av Vegard Vigerust. Jeg anbefaler deg å lete det opp på Spotify og høre!

Hanne sa...

Helga Marie:
Hehe, ja, stakkars krek. Han får et sånt helt eget ansiktsuttrykk, og sukker tungt gjennom nesa. Og så lusker han sidelengs unna situasjonen. Det verste er at jeg tror ikke det kommer til å ta slutt med det aller første, heller.

Gråbekka:
Rumpetroll er finfine. Og Lillesøster krever tydelighet av omgivelsene sine (på alle områder, egentlig). :)

Sif:
Huh, har nok aldri hørt om Østenfor Sol (tror jeg, skjønt jeg har en vag fornemmelse av noe kjent allikevel, og det er veldig forvirrende). Skal sjekke ut på Spotify!

engsmella sa...

Eg assosierte også til Østenfor sol, Sif! Mjuk som myrull.

engsmella sa...

... og takk for Hans Børli-diktet, Hanne.

Hanne sa...

Engsmella:
Fantastisk, nå må jeg virkelig sette meg ned og sjekke ut dette bandet!
Og vel bekomme med Børli. Han er finfin.