Jeg har et litt blandet forhold til Lars Saabye Christensens forfatterskap. Men jeg er veldig glad i mange av diktene hans. De sier så mye med så lite, og har fine ord og nydelige vendinger det er godt å gå og smake på. Som dette.
SMILET ER OGSÅ TUNGT Å BÆRE
det er slitsomt å være pessimist
alt man må bære på:
biljekk og plaster
ordbøker og nødraketter
ekstranøkler og klesskift
atlas og synåler
for ikke å snakke om det mørke i øynene
og alle paraplyene
men tyngre er det nok å være optimist:
dette smilet
det må minst to
for å løfte
(Lars Saabye Christensen)
fredag 27. juni 2008
torsdag 26. juni 2008
Før bloggen var hytteboka
På hytta driver vi selvsagt med utstrakt hyttebokføring. Det er alltid hyggelig å bla gjennom gamle boksider. Der er pappas nedtegnelser om hvilken type beis han brukte på terrassen, etterettelig informasjon om vindstyrke og bølgehøyde for tjuefem år siden, hyppige dagsturer til Sverige under polstreiken (å ja, polstreiken, ja, den hadde jeg glemt!) på åttitallet, fjortis-Hanne som har prøvd å skrive noe morsomt og treffende om mygg, og forlengst arkiverte gamlekjæresters slurvete signaturer. Det er rett og slett steinalderversjonen av et bloggarkiv, og disse hyttebloggene...unnskyld, hyttebøkene er både nyttige og underholdende.
Sjangeren er for øvrig noe helt for seg selv. Jeg har ikke tall på alle innføringene som begynner med "Vi ankom i xx-tiden. Været var fint/grått/friskt (sett inn det som passer). Deilig å være her igjen!" Og slik fortsetter det etter en rimelig fastsatt mal. Vi beskriver vind og vær, spill og mat. Selv om jeg prøver å variere, glir jeg liksom umerkelig inn i hytteboksjangeren før jeg har fått sukk for meg. Og egentlig er det noe fint og trygt med det. Det er grenser for hvor spenstig man trenger å være i ei hyttebok.
Nå har også Storebror begynt å interessere seg for sidene som omtaler ham fra "da jeg var liten", som han sier. Forrige tur satt vi derfor og leste om bleieslutt, teltsoving og gullkorn fra barnemunn. Fra sommeren 2006, altså den sommeren Storebror var 5 1/2 år gammel, fant vi Reglene.
La meg ile til og understreke at det ikke dreier seg om den irriterende boka ved samme navn. Dette er Storebrors egne regler, som han formulerte og høytidelig dikterte den sommeren. Han kan ha en viss (kremt) pompøsitet ved seg av og til, og han er dessuten en svoren tilhenger av regelverk. Dermed dikterte han fire essensielle leveregler som alle burde følge.
Her er altså Reglene (de er delt inn i kapitler, men det tror jeg først og fremst skyldes at han syntes ordet kapittel var fint):
* Kapittel 1: Plukk alltid en firkløver når du skal ønske deg noe.
* Kapittel 2: Gå alltid på speiderskole når du er speider.
* Kapittel 3: Vær alltid på et fjell når du vil gå på et fjell.
* Kapittel 4: Vær alltid glad når du er glad.
Så da vet vi det!
onsdag 25. juni 2008
Gullkorn og pølsevev
Dagbladet bringer en ganske underholdende liste over mindre heldige uttalelser norske politikere har kommet med. Altså ikke bare sånne "jeg synes det er teit sagt, for jeg er uenig med deg"-uttalelser, men skikkelige bite seg i tunga og skape vantro hakeslipp-kommentarer.
Mange av utsagnene på lista er gode, men jeg synes det er rart at de har glemt en av mine absolutte favoritter - om man kan bruke et ord som favoritt i denne sammenhengen. Jeg kan fremdeles huske det massive hakeslippet jeg satt med foran TV-skjermen da jeg så Bjarne Håkon Hanssen i en slags avslappet passiar med Liza Marklund hos Skavlan for to-tre år siden.
De snakket om feminister, Marklund uttalte seg om hvordan det sto til med feminismen, og Hanssen så sitt snitt til å være (det han oppfattet som) galant. Med (det han oppfattet som) et sjarmerende glimt i øyet serverte han replikken:
"Det er få som er like vakre som deg, som kaller seg feminister i Norge"
WTF? Det beste er selvsagt at mannen trodde han ga Marklund en kompliment. I stedet klarte han med en eneste kladden kommentar å bekrefte hvor kleint det egentlig står til, og hvorfor det er nødvendig å tenke feministisk. Jeg er litt usikker på om han noensinne forsto hva han faktisk hadde sagt der i beste sendetid. Han skulle jo bare være grei med den pene svenske dama, lissom. Og så begynner de kjipe, norske feministene å purke seg til. Makan. Ikke fred å få.
Så kos deg med lista, men send samtidig en tanke til B.H. Hanssen i samme slengen. Det er pølsegutten sin, det.
Mange av utsagnene på lista er gode, men jeg synes det er rart at de har glemt en av mine absolutte favoritter - om man kan bruke et ord som favoritt i denne sammenhengen. Jeg kan fremdeles huske det massive hakeslippet jeg satt med foran TV-skjermen da jeg så Bjarne Håkon Hanssen i en slags avslappet passiar med Liza Marklund hos Skavlan for to-tre år siden.
De snakket om feminister, Marklund uttalte seg om hvordan det sto til med feminismen, og Hanssen så sitt snitt til å være (det han oppfattet som) galant. Med (det han oppfattet som) et sjarmerende glimt i øyet serverte han replikken:
"Det er få som er like vakre som deg, som kaller seg feminister i Norge"
WTF? Det beste er selvsagt at mannen trodde han ga Marklund en kompliment. I stedet klarte han med en eneste kladden kommentar å bekrefte hvor kleint det egentlig står til, og hvorfor det er nødvendig å tenke feministisk. Jeg er litt usikker på om han noensinne forsto hva han faktisk hadde sagt der i beste sendetid. Han skulle jo bare være grei med den pene svenske dama, lissom. Og så begynner de kjipe, norske feministene å purke seg til. Makan. Ikke fred å få.
Så kos deg med lista, men send samtidig en tanke til B.H. Hanssen i samme slengen. Det er pølsegutten sin, det.
tirsdag 24. juni 2008
Støyfri BH, takk!
Kniirk, sa det.
Jeg hadde satt meg til mac-en for å jobbe litt, men ble distrahert. For hver gang jeg bevegde høyrearmen for å bruke datamusa, kom den litt rare knirkelyden. Kniirk. Lavt, men tydelig.
Jeg løftet armen. Kniiirk.
Jeg prøvde med venstre arm. Stille.
Høyre arm igjen. Kniiirk.
Lyden kom altså fra høyresiden, nærmere bestemt helt på siden av høyre pupp. Akkurat der er det plassert en liten spile.
Og da skjønte jeg hvem synderen var: Den nye BH-en. En sånn sort, lekker sak med blonder og krams. Utrolig irriterende. Man burde jo kunne regne med at undertøyet er lydløst.
Det må da finnes et regelverk for sånt. Noen EU-regler eller noe? Men et kjapt søk på nettet er nedslående. SFT lister opp en rekke støykilder, som flytrafikk, serveringssteder, leketøy og underholdning. Ja, sågar vindmøller finnes det egne støyregler for. Men ikke et ord om undertøystøy.
Her har noen forsømt seg.
Jeg lurer på om jeg kan klage:
- Jeg skulle gjerne ha byttet denne BH-en.
- Javel, passer den ikke?
- Joda, men den bråker sånn.
- ????
Så nå lurere jeg på, kjære medsøstre: Er det bare jeg som plages av knirkende BH? Er dette noe man må leve med, eller finnes det råd mot undertøystøy?
Jeg hadde satt meg til mac-en for å jobbe litt, men ble distrahert. For hver gang jeg bevegde høyrearmen for å bruke datamusa, kom den litt rare knirkelyden. Kniirk. Lavt, men tydelig.
Jeg løftet armen. Kniiirk.
Jeg prøvde med venstre arm. Stille.
Høyre arm igjen. Kniiirk.
Lyden kom altså fra høyresiden, nærmere bestemt helt på siden av høyre pupp. Akkurat der er det plassert en liten spile.
Og da skjønte jeg hvem synderen var: Den nye BH-en. En sånn sort, lekker sak med blonder og krams. Utrolig irriterende. Man burde jo kunne regne med at undertøyet er lydløst.
Det må da finnes et regelverk for sånt. Noen EU-regler eller noe? Men et kjapt søk på nettet er nedslående. SFT lister opp en rekke støykilder, som flytrafikk, serveringssteder, leketøy og underholdning. Ja, sågar vindmøller finnes det egne støyregler for. Men ikke et ord om undertøystøy.
Her har noen forsømt seg.
Jeg lurer på om jeg kan klage:
- Jeg skulle gjerne ha byttet denne BH-en.
- Javel, passer den ikke?
- Joda, men den bråker sånn.
- ????
Så nå lurere jeg på, kjære medsøstre: Er det bare jeg som plages av knirkende BH? Er dette noe man må leve med, eller finnes det råd mot undertøystøy?
søndag 22. juni 2008
fredag 20. juni 2008
Fredagsdiktet: Sommerøya
Så har Storebror unnagjort siste skoledag i andre klasse. Nå er det ferie helt til slutten av august. Husker du hvor lang og bekymringsfri sommerferien var da du var barn? Det var en liten evighet, full av sol og lunken saft på plastflaske, myggstikk og markblomster, saltsmak i huden og skrubbsår på kneet. Hele sommeren var som på bildet her (som for øvrig er fra '79, hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg husker så godt den bikinibuksa i grønn og gul frotté, jeg elsket den).
I går var det klasseavslutning med foreldre, og ungene sang "Sommerøya" av Inger Hagerup. Det gjorde meg nostalgisk og glad og rørt på en gang. Og jeg fikk instant sommerfølelse, selv om regnet høljet ned utenfor.
SOMMERØYA
Hav og himmel kinn mot kinn.
Motortøff og sønnavind.
Måkereir og terneskrik.
Hvite hus i hver en vik.
Sjøsprøyt over glatte skjær.
Ingen lekser, ingen klær.
Men vet du hva det beste er?
Jo, hele øya er full av
svarte,
søte,
store,
bjørnebær!
(Inger Hagerup)
mandag 16. juni 2008
Sommervær og brettspill
Med fjorårets sommervær friskt i minne går jeg i år preventivt (eller er det proaktivt jeg mener, tro?) til verks når det gjelder å sikre hytteidyllen og sørge for underholdning. For riktignok er det gruelig trivelig å sitte samlet åtte-ni stykker på ei lita hytte på den ytterste nøgne ø mens regnet flommer over takrennene, vinden uler langs veggene og mojitoen fryser i glasset, men det krever litt ekstra tidsfordriv i form av brettspill og denslags moro.
Det fikk vi altså erfare i fjor, da vedvarende drittvær førte til at vi innførte to nye spillvarianter: Scrabblimonke og Golf-Yatzy.
Scrabblimonke er en hybrid av Scrabble og Kokkelimonke. Man skal lage ord og ordsammensetninger som i Scrabble, men kravene til ordene har ikke noe med ordlister å gjøre. Regelen er enkelt og greit at dersom man klarer å komme opp med en definisjon på et ord som er underholdende og overbevisende nok, får man poeng. Det er på alle måter et gentlemansspill, ettersom det er konkurrentene som samlet avgjør om ordet og definisjonen godkjennes. Det er et latterlig underholdende spill, som avføder de mest vanvittige uttrykk og forklaringer.
Golf-Yatzy kom rekende på ei fjøl sammen med venninne Siren. Man spiller altså Yatzy, men med teoretisk sett ubegrensede mengder kast på hvert felt. Målet er å sitte igjen med så få kast som mulig pr. rubrikk. Det krevde en del eksperimentering for å fungere optimalt, men til slutt klarte vi å jobbe oss frem til et intrikat og finurlig sett med regler som er behørig nedtegnet og befinner seg i spillskuffen på hytta - håper jeg.
Vi har en del spill på hytta, og det blir spilt mye uansett vær, egentlig. Hyppig spilte spill er Settlers (elsker, elsker elsker, det!), Trivial Pursuit (en klassiker), Det store norske kunnskapsspillet (omdøpt av en dårlig taper til Det store norske drittspillet), Kokkelimonke (det eneste spillet hvor jeg gir blanke i konkurranseaspektet og bare går for moro), Scrabble (morsomst med alternative regler), Yatzy (sannsynligvis sterkt medvirkende til at Storebror er flink i matte) og Cranium (krever at man gir alt, stor moro med rette gruppen deltakere).
Men vi er stadig åpne for tips og ideer til morsomme og underholdende brettspill, terningspill, leker eller liknende ting for både store og små, mange og få spillere. Så har du noen å dele, er jeg takknemlig. Hva er ditt favorittspill, og hvorfor?
En landsby til glede og berikelse
"Det skal ein landsby til for å oppdra eit barn", sto det som tittel i invitasjonen vi fikk. Den hadde glade farger og et bilde av baby M, ei nydelig og smilende lita frøken. Videre sto det at baby M ønsket å invitere alle i hennes landsby til navnefest, og vi var altså blant dem. Det er en stor ære.
Jeg har alltid vært glad i dette uttrykket med landsbyen, som etter sigende skal være et gammelt, afrikansk ordspråk (1). Barn trenger forskjellige mennesker og forskjellige innflytelser i livet sitt. De trenger den litt eldre heltekusina, den rampete nabogutten, mammas tøffe og gærne venninne, tanta med de myke, fornuftige pakkene, nabokjerringa med den godmodige pekefingeren og den beleste, gamle onkelen med en forkjærlighet for latin. Bare for å nevne noen tilfeldige eksempler, altså.
Ungene mine nyter godt av at vi er så heldige å ha en landsby som består av familie, venner og naboer med nydelige mennesker. Det er en broket og morsom forsamling, og alle har noe å tilføre fellesskapet rundt ungene. Sist 17.mai hadde vi som vanlig åpent hus her, og dagen etter kom vi frem til at 31 voksne og 23 barn hadde vært her. Den yngste var nettopp baby M, som da var åtte uker gammel, og den eldste var svigermor med sine 62 år. Og i spekteret mellom var det småbarn, tenåringer, unge voksne og litt mindre unge voksne.
Men nå roter jeg meg bort, jeg skulle jo snakke om navnefesten. For jeg blir så glad når folk anvender den landsbytanken, og legger til rette for at barnet skal omgis av en rekke mennesker med forskjellige funksjoner. Og i disse tider hvor det virker som om religion og livvsyn er uoverstigelige kløfter blant ellers brukbare mennesker, blir jeg ekstra glad over å se baby Ms landsby. For der satt vi, troende norske kristne, pakistanske muslimer, urbane ateister, gamle og unge, rundt samme bord og feiret baby Ms human-etiske navnedag, og ønsket skjønne baby M og hennes to stolte mødre alt det beste.
Det får meg til å tenke at i noen landsbyer klarer man faktisk å leve godt sammen. Og at kanskje flere burde gå inn for å dyrke landsbylivet i storbyen. Det får åpenbart frem det beste i oss, og det lover godt for fremtiden til ungene våre. Og det er akkurat den glade fellesskapsfølelsen man trenger etter å ha rotet seg inn på et par hatfylte nettdebatter for mange og kløftene virker uoverstigelige. Noen ganger virker det rett og slett som om det er håp for verden!
----
(1)Det finnes visstnok ingen bekreftelser på at uttrykket faktisk stammer fra en konkret afrikansk kultur, men flere afrikanske språk har uttrykk som signaliserer det samme, og egentlig spiller det ingen rolle, for det er fint uansett hvor det kommer fra.
fredag 13. juni 2008
Legenden om Kaptein Hjulvisp
Legenden forteller at i gamle dager holdt pirater til ute på øya der hytta vår ligger. Og det finnes fremdeles spor etter den mest kjente av dem: Kaptein Hjulvisp.
Legenden forteller videre at han gravde ned flere skatter i området der, og hver sommer finner vi pussig nok et skattekart i ruinene av den gamle bua. Skattekartet er utformet som en rebus med stikkord og tegninger, for Kaptein Hjulvisp var en leken mann. Og dermed følger en lang og kronglete skattejakt under mottoet "finner'n er vinner'n". Pussig nok er det alltid barna som klarer å finne kista og dermed vinner innholdet. Den er som regel fylt med sjokoladepenger, såpebobler, tyggis, steiner, tegneserieblader, skjell, en kjettingbit, morsomme knapper og denslags kostbarheter.
Kaptein Hjulvisp var nemlig en litt annerledes pirat. I stedet for å røve ekte gull og skatter, røvet han kaker, slikkerier og mat. Og i stedet for en krok på den ene armen, hadde han en hjulvisp, sånn at han enkelt kunne piske krem og blande vaffelrøre.
Hvis noen av de små hyttegjestene blir skeptiske og tviler på at han har eksistert, kan jeg alltid trekke frem det endelige beviset: En svært gammel hjulvisp som ligger oppå hjørneskapet. Den tilhørte den beryktede kakepiraten.
Legenden om Kaptein Hjulvisp tok form for snart sju år siden, og har med årene blitt bygd ut med en mengde historier. Jeg må tilstå at jeg er blitt veldig glad i den iltre, lille piraten. Jeg ser han levende for meg der han går rundt i konstant sukkerrus mens han prøver å tøffe seg. De ordentlige piratene ler litt av ham, for han er ikke helt godtatt. Men Hjulvisp har funnet sin hylle i livet, og lar seg ikke affisere av hva de andre måtte mene.
Det blir spennende å se om vi snubler over et skattekart i sommer også.
Jeg liker å skrive små, tøysete barnevers og sanger som jeg bruker på ungene. Her er et om Kaptein Hjulvisp. Det kan samtidig fungere som ukens fredagsdikt, med mindre jeg får ånden over meg til å legge ut et ordentlig dikt senere.
KAPTEIN HJULVISP
Jeg kjenner en pussig og morsom pirat
som ikke kan tenke på annet enn mat
De andre er opptatt av penger og skatter
har trebein og armkrok og skumle hatter
Men min kaptein Hjulvisp, han drømmer om kaker
og muffins og kjeks med de deiligste smaker
Han røver helst vafler og seigkarameller
og elgstek, poteter og små frikadeller
Og pølse med lompe og rekesalat
og oster og druer på bugnende fat.
De andre piratene erter ham litt
men Hjulvisp, han smiler og holder på sitt
For han sover godt hver eneste natt
- og ingen blir mett av en gullpengeskatt!
Hanne
onsdag 11. juni 2008
Hipp hipp hurra!
Da jeg gikk på videregående, leste jeg St.Croix-trilogien til Gerd Brantenberg for første gang (siden har jeg lest den utallige ganger). Den gjorde et sterkt inntrykk, av flere grunner (trilogien er en knallbra oppvekstskildring fra femti- og sekstitallets Fredrikstad). En av de viktigste grunnene var hovedpersonen Ingers ulykkelige kjærlighet. Inger er forelska hele tiden, og kan falle i staver over noe så enkelt som et par votter, bare fordi akkurat de vottene tilhører hennes elskede. Samtidig er Inger så skamfull at hun bare har lyst til å dø. Inger er nemlig jentegæern. Hun tror at hun er den eneste i hele verden med så syke og skammelige tanker og følelser. Hun vet i hvert fall ikke om noen andre. Man gjorde jo ikke det på den tiden, da homofili fremdeles var forbudt og folk måtte møtes under dekknavn for en forbrytelse som besto i å elske noen av samme kjønn.
Sakte gikk verden fremover. Litt etter litt dukket homfile rollemodeller opp i offentligheten. Den virkeligheten barna mine vokser opp i ser heldigvis helt annerledes ut enn Ingers virkelighet (og min virkelighet på åttitallet, for den saks skyld). Ungene mine er vant til par som består av mann og mann eller dame og dame, og lurer egentlig fælt lite på akkurat det.
Mammaen min, som nærmer seg søtti, har også hengt med i svingene der. Og da vi for noen år siden snakket om et venninnepar av meg som giftet seg, lurte hun på om de ikke skulle ha barn snart, de også.
- Uhm, det kan godt hende de ønsker seg det, men det er jo ikke nødvendigvis så enkelt å få til, sa jeg litt overbærende til min gamle mor.
- Men de kan vel bare adoptere, som andre folk, mente mamma.
- Nei, det har de ikke lov til, forklarte jeg.
- HÆ? HVORFOR IKKE? var hennes oppriktig forbløffede respons. Fine mammaen min.
Jeg hadde ikke noen god forklaring, annet enn at det fremdeles var forskjell på folk, og at er man kvinne som elsker en kvinne, straffes man for penismangelen sin. Og tilsvarende straffes homofile menn for å ha dobbelt opp av samme organ. Som om det er der alt sitter. Null er for få og to er for mange, de må ha én penis, verken flere eller færre, som skikkelige par. Hrmpf.
Dagen i dag er en stor dag. Det er en seier for kjærligheten, for likeverdet og ikke minst en enorm seier for alle de barna som så langt er blitt lovmessig diskriminert fordi foreldrene deres ikke lever i heteroforhold.
Jeg stiler meg i køen av gratulanter, og anbefaler alle å feire med å hente fram Gerd Brantenbergs bøker og lese dem. Det skader aldri med litt perspektiv!
tirsdag 10. juni 2008
Anagrammatikk
............................................................
Dekorert krigshelt
Heldekt troskriger
Deg riker trolskhet
Dekker hor rettslig
Dekor hel krigsrett
Dekorert grisk helt
Dekret Hitler skrog
Groteskhet kildrer
...........................................................
P.S. Takk til generatoren.
Dekorert krigshelt
Heldekt troskriger
Deg riker trolskhet
Dekker hor rettslig
Dekor hel krigsrett
Dekorert grisk helt
Dekret Hitler skrog
Groteskhet kildrer
...........................................................
P.S. Takk til generatoren.
fredag 6. juni 2008
Fredagsdiktet: To luker i himlen
I går kom det to nye mennesker til vår verden; en liten gutt og hans tvillingsøster. Tenk det! Og nylig har jeg hilst på ikke bare en, men to små unge damer i vennekretsen. Jeg er alltid fascinert av disse bittesmå personene som kikker så ettertenksomt ut i verden. Hva foregår inne i de små hodene? Hvor kommer de fra, sånn egentlig?
TO LUKER I HIMLEN
Det største mysterium er ikke mer
enn dét: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke
TO LUKER I HIMLEN
Det største mysterium er ikke mer
enn dét: at en ørliten kropp
er våknet til jorden. Den nyfødte ser.
To luker i himlen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
André Bjerke
torsdag 5. juni 2008
En skabbete hun velger sine ord
Det er på tide å komme helt ut av skapet. De som kjenner meg godt, vil nok fnise overbærende og si "dette har vi vel visst lenge", men nå er det på tide å forkynne det til hele verden: Jeg er er lurvete menneske. Jeg er ikke engang i nærheten av Skikkelige Folk (SF).
Bevisbyrden er overveldende, bare se på ettermiddagen/kvelden i dag:
Kl 14.03: Jeg er i møte på menighetshuset (jada, tilsynelatende SF). Min sønn har kommet hjem fra skolen og ringer meg for å fortelle at han har lært seg å svømme på skolen i dag, og lurer i samme åndedrag på om han kan ta litt potetgull. Jeg tenker meg om i tre sekunder, ser på de som venter på at jeg skal avslutte samtalen, og sier "OK, men bare litt".
Kl 14.45: Jeg henter Lillesøster i parken. Hun er møkkete og svett fra topp til tå. Jeg tar med meg Lillesøster og Storebror på en laaang butikkrunde for å finne et plaskebasseng til hagen. Dårlig tidspunkt, utsolgt overalt.
Kl 16.02: Vi fant plaskebasseng til slutt. Barna er sultne. Undertegnede er døden nær. Mannen skal i teateret i kveld, og ventes ikke hjem på mange timer. McDonalds er vår venn i middagsnøden.
Kl 16.15: Jeg hveser til Lillesøster at dersom hun ikke slutter å fekte med McDonalds-ballongen, kaster jeg kyllingnuggetene hennes i søpla. Forbilledlig pedagogikk.
Kl 16.16: Det virker.
Kl 16.47: Jeg vurderer å skrike til familien på nabobordet at hvis de ikke slutter å nistirre på oss nå, så får de et helt pokkers happy meal - med eske - inn der sola aldri skinner. Teller til åttehundreogfemtitre i stedet.
Kl 17.10: Ramler inn døra hjemme, sparker unna skolesekken til Storebror og skosamlingen til Lillesøster, og vasser i grus gjennom gangen med bæreposene.
Kl 17.20: Har brettet ut plaskebasseng og fyller det med vann mens jeg skriker til ungene at de må kle av seg før de hopper oppi.
Kl 17.21: Gir etter for fristelsen, og spyler ungene med klærne på. Spyler deretter meg selv. Vann er jammen moro!
Kl 17.50: Barna leker. Jeg teller barn. Det er cirka 5 stykker i bassenget. Jeg burde rydde, men noen må jo holde et øye med de stakkars små. Der kom det ett barn til.
Kl 18.05: Jeg fyller litt hvitvin i en kaffekopp. Det er viktig å få i seg væske i varmen.
Kl 18.20: Barn overalt. Jeg burde rydde, men de roter det jo bare til igjen.
Kl 18.35: Nå er det skikkelig rotete. Synger i stedet barnesanger for Lillesøster mens jeg prøver å holde vannet unna verandaen. Må sjekke mail.
Kl 18.55: Synger fremdeles barnesanger, nå for å holde Lillesøster rolig mens jeg grer og tvinner håret hennes.
Kl 19.15: Jeg har sunget den vanvittig lange "Langt uti skogen" tre ganger og "Ro, ro til fiskeskjær" temmelig nøyaktig 48 ganger. Håret til Lillesøster er ferdig. Hun har smurt hårkrem inni tissen mens vi holdt på. Spyler Lillesøster med hageslangen.
Kl 19.20: Storebror og de andre store barna er over alle hauger. Går med Lillesøster på Lekeplassen.
Kl 19.28: Finner gutta og får sendt hjem en kompis av Storebror som skulle være hjemme kl 19.30.
Kl 19.45: Hanker inn Lillesøster og Storebror fra lekeplassen. Lillesøster liker ikke å skilles fra nabojentas rosa tråsykkel. Ungene er fulle av sand og støv. Spyler dem med hageslangen. De liker det litt for godt.
Kl 20.00: Synger godnattsang. Legger Lillesøster.
Kl 20.04: Lillesøster står opp.
Kl 20.05: Legger Lillesøster.
Kl 20.10: Er så tørr i halsen. Drikker opp kaffekoppen med (nå pisslunka) hvitvin.
Kl 20.15: Gjør et halvhjertet forsøk på å rydde. Storebror tar utelekene, jeg setter inn ting i oppvaskmaskinen.
Kl 20.30: Setter på en klesvask.
Kl 20.35: Sliten, nå. Og tørr i halsen. Jeg har jo satt på en klesvask. Må sjekke mail.
Kl 21.00: Har sett på TV med Storebror og lest litt med ham. Vurderer å rydde.
Kl 21.15: Synger godnattsang. Legger Storebror.
Kl 21.17: Tar et overblikk: Avisbunker og tegneseriehefter på salongbordet, sakspapirer, møtedokumenter, fargeblyanter, duploløve og spidermantrøye på spisebordet. Tørr plante i vinduskarmen. Støv overalt. Utsyn via verandavindu umulig pga flekker. Diverse leker på stuegulvet, en potetbørste og et plastkrus på kjøkkengulvet. Må legge opp en strategi, kanskje skrive en liste.
Kl 21.18: Jeg er fremdeles tørr i halsen. Det er lov å ta to glass hvitvin på en fin kveld som denne. Hvem vet hvor lenge sommerværet vil vare?
Kl 21.30: Må sjekke mail og lese andres morsomme blogger.
Kl 22.10: Konstaterer at tiden går jaggu fort. Må ta en vurdering: Skal jeg rydde opp i kaoset, eller skal jeg skrive om det?
Kl 22.30: Check. Lurer på hvordan Skikkelige Folk ble så skikkelige. Og hvor ble egentlig det hvitvinsglasset av?
Bevisbyrden er overveldende, bare se på ettermiddagen/kvelden i dag:
Kl 14.03: Jeg er i møte på menighetshuset (jada, tilsynelatende SF). Min sønn har kommet hjem fra skolen og ringer meg for å fortelle at han har lært seg å svømme på skolen i dag, og lurer i samme åndedrag på om han kan ta litt potetgull. Jeg tenker meg om i tre sekunder, ser på de som venter på at jeg skal avslutte samtalen, og sier "OK, men bare litt".
Kl 14.45: Jeg henter Lillesøster i parken. Hun er møkkete og svett fra topp til tå. Jeg tar med meg Lillesøster og Storebror på en laaang butikkrunde for å finne et plaskebasseng til hagen. Dårlig tidspunkt, utsolgt overalt.
Kl 16.02: Vi fant plaskebasseng til slutt. Barna er sultne. Undertegnede er døden nær. Mannen skal i teateret i kveld, og ventes ikke hjem på mange timer. McDonalds er vår venn i middagsnøden.
Kl 16.15: Jeg hveser til Lillesøster at dersom hun ikke slutter å fekte med McDonalds-ballongen, kaster jeg kyllingnuggetene hennes i søpla. Forbilledlig pedagogikk.
Kl 16.16: Det virker.
Kl 16.47: Jeg vurderer å skrike til familien på nabobordet at hvis de ikke slutter å nistirre på oss nå, så får de et helt pokkers happy meal - med eske - inn der sola aldri skinner. Teller til åttehundreogfemtitre i stedet.
Kl 17.10: Ramler inn døra hjemme, sparker unna skolesekken til Storebror og skosamlingen til Lillesøster, og vasser i grus gjennom gangen med bæreposene.
Kl 17.20: Har brettet ut plaskebasseng og fyller det med vann mens jeg skriker til ungene at de må kle av seg før de hopper oppi.
Kl 17.21: Gir etter for fristelsen, og spyler ungene med klærne på. Spyler deretter meg selv. Vann er jammen moro!
Kl 17.50: Barna leker. Jeg teller barn. Det er cirka 5 stykker i bassenget. Jeg burde rydde, men noen må jo holde et øye med de stakkars små. Der kom det ett barn til.
Kl 18.05: Jeg fyller litt hvitvin i en kaffekopp. Det er viktig å få i seg væske i varmen.
Kl 18.20: Barn overalt. Jeg burde rydde, men de roter det jo bare til igjen.
Kl 18.35: Nå er det skikkelig rotete. Synger i stedet barnesanger for Lillesøster mens jeg prøver å holde vannet unna verandaen. Må sjekke mail.
Kl 18.55: Synger fremdeles barnesanger, nå for å holde Lillesøster rolig mens jeg grer og tvinner håret hennes.
Kl 19.15: Jeg har sunget den vanvittig lange "Langt uti skogen" tre ganger og "Ro, ro til fiskeskjær" temmelig nøyaktig 48 ganger. Håret til Lillesøster er ferdig. Hun har smurt hårkrem inni tissen mens vi holdt på. Spyler Lillesøster med hageslangen.
Kl 19.20: Storebror og de andre store barna er over alle hauger. Går med Lillesøster på Lekeplassen.
Kl 19.28: Finner gutta og får sendt hjem en kompis av Storebror som skulle være hjemme kl 19.30.
Kl 19.45: Hanker inn Lillesøster og Storebror fra lekeplassen. Lillesøster liker ikke å skilles fra nabojentas rosa tråsykkel. Ungene er fulle av sand og støv. Spyler dem med hageslangen. De liker det litt for godt.
Kl 20.00: Synger godnattsang. Legger Lillesøster.
Kl 20.04: Lillesøster står opp.
Kl 20.05: Legger Lillesøster.
Kl 20.10: Er så tørr i halsen. Drikker opp kaffekoppen med (nå pisslunka) hvitvin.
Kl 20.15: Gjør et halvhjertet forsøk på å rydde. Storebror tar utelekene, jeg setter inn ting i oppvaskmaskinen.
Kl 20.30: Setter på en klesvask.
Kl 20.35: Sliten, nå. Og tørr i halsen. Jeg har jo satt på en klesvask. Må sjekke mail.
Kl 21.00: Har sett på TV med Storebror og lest litt med ham. Vurderer å rydde.
Kl 21.15: Synger godnattsang. Legger Storebror.
Kl 21.17: Tar et overblikk: Avisbunker og tegneseriehefter på salongbordet, sakspapirer, møtedokumenter, fargeblyanter, duploløve og spidermantrøye på spisebordet. Tørr plante i vinduskarmen. Støv overalt. Utsyn via verandavindu umulig pga flekker. Diverse leker på stuegulvet, en potetbørste og et plastkrus på kjøkkengulvet. Må legge opp en strategi, kanskje skrive en liste.
Kl 21.18: Jeg er fremdeles tørr i halsen. Det er lov å ta to glass hvitvin på en fin kveld som denne. Hvem vet hvor lenge sommerværet vil vare?
Kl 21.30: Må sjekke mail og lese andres morsomme blogger.
Kl 22.10: Konstaterer at tiden går jaggu fort. Må ta en vurdering: Skal jeg rydde opp i kaoset, eller skal jeg skrive om det?
Kl 22.30: Check. Lurer på hvordan Skikkelige Folk ble så skikkelige. Og hvor ble egentlig det hvitvinsglasset av?
onsdag 4. juni 2008
tirsdag 3. juni 2008
Fashion by Lillesøster
Moteblogging er åpenbart veien å gå for tiden, og jeg innser at det er på tide å kaste seg på bølgen.
Er du usikker på hva som passer sammen? Trenger du inspirasjon til kreativ accessorizing? Lillesøster (2 1/2) er manisk opptatt av klær og tilbehør, og deler gjerne noen tips med sine mer motehemmede medsøstre. Følg med på Lillesøsters moteskole.
TENK PASSFORM
Hatt er hot, men ikke alle har en modist for hånden. Er du på tur og kjenner at det trekker ved ørene, kan du bruke det du har tilgjengelig. Bleier varmer, har utmerket passform og absorberer fuktighet. Det er jo tre ting på en gang, det!
TRADISJON MED VRI
I sommerhalvåret står bunadanledningene i kø, men det kan bli litt kjedelig å følge bunadpolitiets strenge pålegg til enhver tid. Noen retrovotter (gjerne fra søttitallet) og en fargerik lue (gjerne med pasteller) frisker opp et ellers traust antrekk. At det varmer i kalde sommernetter, er neppe noe minus.
SPORTY STIL
Enten du skal svømme, jogge eller bare ta en tur på lekeplassen - dette raffe antrekket passer aktive kvinner ved alle anledninger. Med badehette unngår du dessuten å få sand i håret når du leker i sandkassa. Auberginefarge på dressen gir det lille hintet om at du følger med, men samtidig er individuell.
SOLBRILLER ER BARE SÅÅÅ LAST YEAR
Bad face day? Glem solbrillene! En snasen dykkermaske i syrlig grønt signaliserer lekenhet, skaper et artig blikkfang i ansiktet og beskytter mot insekter, regn og vannsprutende storesøsken.
GØY MED GUMMISTØVEL
Gummistøvler har lenge vært et must i skoskapet. Velger du en ekstra lang modell, slipper du å tenke på hva slags bukser du skal ha på deg, og sparer dermed verdifull tid om morgenen. Her viser Lillesøster den populære retrohyttemodellen, som er å finne på norske sommersteder langs hele kysten. One size fits all. Vær forberedt på kamp.
LESS IS A BORE
Bukse eller skjørt? Jakke eller genser? Det er ingen grunn til å være gnien med påkledningen: Når i tvil, velg alt. Med lag på lag får du motemessig i pose og sekk, og alle plaggene gir deg utallige variasjonsmuligheter utover dagen.
Er du usikker på hva som passer sammen? Trenger du inspirasjon til kreativ accessorizing? Lillesøster (2 1/2) er manisk opptatt av klær og tilbehør, og deler gjerne noen tips med sine mer motehemmede medsøstre. Følg med på Lillesøsters moteskole.
TENK PASSFORM
Hatt er hot, men ikke alle har en modist for hånden. Er du på tur og kjenner at det trekker ved ørene, kan du bruke det du har tilgjengelig. Bleier varmer, har utmerket passform og absorberer fuktighet. Det er jo tre ting på en gang, det!
TRADISJON MED VRI
I sommerhalvåret står bunadanledningene i kø, men det kan bli litt kjedelig å følge bunadpolitiets strenge pålegg til enhver tid. Noen retrovotter (gjerne fra søttitallet) og en fargerik lue (gjerne med pasteller) frisker opp et ellers traust antrekk. At det varmer i kalde sommernetter, er neppe noe minus.
SPORTY STIL
Enten du skal svømme, jogge eller bare ta en tur på lekeplassen - dette raffe antrekket passer aktive kvinner ved alle anledninger. Med badehette unngår du dessuten å få sand i håret når du leker i sandkassa. Auberginefarge på dressen gir det lille hintet om at du følger med, men samtidig er individuell.
SOLBRILLER ER BARE SÅÅÅ LAST YEAR
Bad face day? Glem solbrillene! En snasen dykkermaske i syrlig grønt signaliserer lekenhet, skaper et artig blikkfang i ansiktet og beskytter mot insekter, regn og vannsprutende storesøsken.
GØY MED GUMMISTØVEL
Gummistøvler har lenge vært et must i skoskapet. Velger du en ekstra lang modell, slipper du å tenke på hva slags bukser du skal ha på deg, og sparer dermed verdifull tid om morgenen. Her viser Lillesøster den populære retrohyttemodellen, som er å finne på norske sommersteder langs hele kysten. One size fits all. Vær forberedt på kamp.
LESS IS A BORE
Bukse eller skjørt? Jakke eller genser? Det er ingen grunn til å være gnien med påkledningen: Når i tvil, velg alt. Med lag på lag får du motemessig i pose og sekk, og alle plaggene gir deg utallige variasjonsmuligheter utover dagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
