White moms CAN braid!

Jeg har tidligere gnålt om mine utfordringer når det gjelder hårstell generelt og afrohår spesielt. Sakte, men sikkert har jeg klart å navigere meg i en ny hårverden.
Det første jeg fikk til var den såkalte "two-strand twist". Jeg har vist den før, men jeg legger inn bilde igjen, for jeg er så fornøyd med min egen jobb:



Det ser imponerende ut, men det er veldig, veldig enkelt. Sånn sett er det en svært takknemlig frisyre.

Mens dette med fletting av cornrows har vært skikkelig vanskelig å få dreisen på. Lenge var det greit å skylde på at Lillesøster har maur i rompa og ikke verdens lengste hår. Men etter hvert har hun blitt flink til å sitte stille og håret hennes har vokst, og dermed mistet jeg alle unnskyldningene mine, og satt igjen med to tomme hender, ti klønete fingre og et behov for lettstelte frisyrer som gjør at vi slipper å bruke timesvis med hårbørsten hver dag. Det var med andre ord på tide å gå løs på flettingens mysterier igjen.

Den første utfordringen besto i å tenke helt motsatt av hva jeg pleier. Jeg har over tretti års erfaring med å flette ved å legge de ytterste hårlokkene veksevis over den midterste (eller de ytterste deigstrimlene, når jeg baker fletteloff, noe jeg sant å si har gjort mer enn jeg har flettet hår). Men med cornrows er det omvendt - i stedet for overhåndsteknikken skal de ytterste hårlokkene (eller deigstrimlene, i fletteloffens tilfelle) under den midterste.

Instead of passing the two side strands over the center strand, one weaves them under it.

An easy way to tell which method you are using is to look at the position of your hands as you are braiding. If the palms of your hands are somewhat facing up, you are using the under-handed technique. If the backs of your hands are facing towards you as you braid, you are using the over-handed method.

Recently, I did an informal poll of a group of African American friends and only one of them had learned to braid over-handed. All of them agreed the under-handed technique forms a tighter braid that lasts longer than an over-handed braid.

If you are accustomed to the other method, this one will feel awkward at first but I promise you can do it with a little practice. I did!

(Hentet fra den nyttige bloggen Braids, beads, truth.)

For ikke å trette ut den lille hårmodellen unødvendig, øvde jeg på underhåndsteknikken på mitt eget hår og frynsene i sofapleddet en stund, til det føltes greit.
Jada, det høres teit ut, men er man kløne, så må ting øves inn trinn for trinn.

Deretter gikk jeg systematisk til verks og oppsøkte en rekke nettsteder som ga utførlige instruksjoner i fenomenet cornrows. Problemet er at noen av dem ga til dels motstridende råd, mens andre var så forseggjorte og avanserte at de skremte meg til ren apati.
Denne er ikke så verst.

Og deretter var det bare å prøve. Vi bevæpnet oss med kjeks og Bjørnen i det blå huset på DVD. Det første forsøket ble eh...så som så. Jeg skjønte at jeg hadde et stykke igjen da min eritreiske nabo lo hjertelig og tilbød seg å gjøre det for meg. Et veldig hyggelig tilbud, men her ble jeg like sta som Lillesøster. Klare selv!!

Og plutselig klarte jeg det. Min kamp er kronet med seier: Jeg har knekt flettekoden!
Det er ikke gispe-av-beundring-flott, men det duger, og jeg har klart det to ganger. Lillesøster er storfornøyd med fin frisyre, og jeg er storfornøyd med lettstelt hår.



Se hva jeg kan - omsider!