tirsdag 9. februar 2010

Kjære Etiopia



Ja, det var Twitter-spørsmålet mitt tidligere i kveld.
Jeg lurte også på hva andre ting heter på engelsk, for eksempel dren (1), og plutselig kom jeg ikke på noe godt ord for standhaftighet, heller.
Takket være Twitter spesielt og det fine internettet generelt klarte jeg å finne dugelige oversettelser for de fleste ordene jeg manglet.

Det er tid for den årlige rapporten til Etiopia. Når man er så heldig at man får adoptere et barn født i Etiopia, skal man nemlig skrive rapporter til etiopiske myndigheter om hvordan det går med barnet. Man skal skrive om barnets fysiske helse, psykiske helse, følelsesmessige utvikling og forhold til familie og omgivelser. Og så skal man legge ved fire-fem bilder av barnet, gjerne i hverdagslige situasjoner og sammen med familie og venner.

Dette skal man gjøre hvert år, fram til barnet blir 15 år.
Er det ikke fint?

Noen av de som vurderer å søke om å få adoptere fra Etiopia, ser på dette som en ulempe. De synes det er masete å skrive rapporter, de skjønner ikke hvorfor de må drive med sånt i år etter år. Noen synes det er både litt plagsomt og litt vanskelig å skulle forholde seg til giverlandet på den måten, etter at man er blitt barnets ordentlige foreldre, både juridisk, sosialt og følelsesmessig (og på alle andre måter enn rent biologisk).

Da vi valgte land, var imidlertid den årlige rapporten noe vi så på som en bonus.
- Det er et ledd i en ansvarliggjøringsprosess. Det er stort å ta et barn fra et land og flytte det tusenvis av mil nordover, og uansett hvordan man vrir og vrenger på det, er rapporten en kilde til ettertanke, og den bevisstgjør oss på hvordan det er å danne familie på den måten, sier Mannen (ja, jeg vet det høres bittelitt svulstig ut, men det kan vi koste på oss, vi er så flåsete ellers).

Egentlig burde man skrive en sånn årlig rapport om barn som ikke er adoptert også. Vi burde gjøre det med Storebror hvert år. Dette er nemlig noe annet enn det klassiske julebrevet - det er ikke snakk om å skryte uten filter om alt som er fint i familien vår.
Når vi setter oss ned for å skrive rapporten, ender vi opp med en nyttig øvelse: Vi stiller de viktige spørsmålene. Hvordan har vi egentlig hatt det dette året? Hvordan går det med barna våre? Hva har de gjort siden sist? Hva gjør vi som foreldre? Hva fungerer - og hva er en utfordring?
I en hverdag som bare går og går (og går fort!) mister man gjerne perspektivene litt, men når man stopper opp og tenker over innholdet i rapporten, blir det gjort noen nyttige refleksjoner.

Så får det heller være at rapporten ender opp med å inneholde en raus mengde godord om den unge hovedpersonen.
Er man brillefin, så er man brillefin. Ingen grunn til å ljuge, heller.

...ja, og det får dessuten være at vi som vanlig er ute i siste liten med rapporten. Deadlinejunkies'r'us.


(1) Man skulle ellers tro at årelang erfaring med E.R. ville gi meg et uovertruffent medisinsk vokabular, og det er forsåvidt riktig - jeg kan diagnostisere fletta av de fleste på imponerende kort tid - men noen ganger glipper det uansett.

16 kommentarer:

Ruth Bernssen Bø sa...

Kan ikkje hjelpa deg med engelsk oversettelse, men kanskje du kan finna det på latin eller fagspråk?

Ha ein fin dag.

Fran sa...

Tenk at Etiopia er interessert i å høre hvordan det går med sine barn. Det er det fineste jeg har hørt på lenge.

rikke sa...

Det er et enkelt svar på hvorfor 15 år med E.R. ikke kunne hjelpe deg: George Clooney/Doug Ross var bare med i de fire første sesongene, og etter det har det ikke vært noen barnelege i fokus i serien, dermed ingen falske mandler og dren. Hadde serien hatt navnet "Pedes", derimot, hadde vi kunnet alt sånt. Også. :D

Hadde du giddet å sende en sånn rapport om meg til mammaen min også, forresten? Da tror jeg hun hadde blitt glad! Og ikke så rent lite overrasket...

Maria sa...

Så bra at du har skrevet om rapportene dere må skrive, jeg har nemlig gått og lurt på om jeg skulle spørre deg om dem, men nå slipper jeg jo det ^^

Jeg lurer på en ting da, som du kan svare på hvis du vil; Hvem er det som leser de rapportene? Og hvis barna har biologiske slektninger i Etiopia (for jeg mener å ha lest at mange som adopteres har foreldre som er i live, døde foreldre er ikke det eneste som er adopsjonsgrunn), er det sånn at de også får mulighet til å lese den rapporten. Jeg synes det hadde vært litt hyggelig hvis de kunne det.

9na sa...

Adenoid vegetations er svaret på det første spørsmålet, drainage er svaret på det andre. Lykke til med rapporten.

Anonym sa...

Veldig morsomt å lese av mange grunner:
Pkt 1) Vi har akkurat balet med oversettelse av falske mandler etc selv
Pkt 2) Veldig enig i at rapportering er fin fint! - Er så glad for at vi er nødt til å gjøre denne lille øvelsen - og for en fin gave å få når du blir stor selv? (Sånn sett er det nesten synd at rapporten nå må være litt mindre omfattende enn før...;o))

-tonje-

Hanne sa...

Ruth B: Det ordnet seg til slutt, jeg fikk gode svar på Twitter. Takk og pris for nettet! Men det er alltid en god idé å finne det latinske begrepet når det er noe medisinsk.

Fran: Ikke sant? Jeg liker det også veldig godt. Det er sympatisk, rett og slett.

Rikke: Ah, sånn henger det selvsagt sammen. For jeg kan jo de rareste, smaleste begreper ellers, så jeg syntes det var litt pussig. Enda en grunn til at Dr.Ross burde vært i E.R. lenger. Lang liste, det der.

Jeg skal se om jeg kan få notert ned en liten rapport til Grenland også. Med bilder. Mange bilder. Moahahaha.

Hanne sa...

Maria: Rapportene sendes til det ministeriet i Etiopia som steller med adopsjon, jeg mener å huske at det heter Ministry of Women's Affairs. De går ikke videre til eventuell biofamilie, og akkurat det er veldig strengt.

For mange barn adoptert fra Etiopia (de fleste, sågar) er ikke biofamilie kjent. Men jeg vet at noen av de som har etiopiske barn hvor biofamilien er kjent, godt kunne tenke seg at de fikk noen sånne oppfølginger, men det er det altså ikke snakk om. Åh, dette ble klønete formulert, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.
Hvis ikke, er det bare å spørre igjen. Du trenger for øvrig ikke være redd for å spørre om noe, jeg svarer på det jeg kan (og vil dele). :)

9na: Takk for det. Jeg fikk som sagt ganske raskt svar på Twitter, så rapporten er i boks. Og så lærte jeg at fjerning av falske mandler heter adenoidectomy - det var et fint ord.

Tonje: Haha, så morsomt at dere også har bakset med den samme terminologien til rapporten deres.
Ja, tenk så fint å kunne lese rapporter om seg selv fra hele oppveksten? Nesten litt synd at den er blitt forenklet. Det er for eksempel en helt umulig oppgave å velge ut bare ett bilde.

Toril sa...

Ja, ett bilde?! Det går jo ikke an å finne ett bilde som viser at barnet har mange sider! Vi hadde dessuten skrevet en hel lang rapport, som bare skulle skrives ut, da noen sa at det var ny mal. Litt synd, for den første var MYE bedre! Men har nå lagret den hjemme, ihvertfall!

Hanne sa...

Toril: Vi hadde også en lang (og fin!)"gammeldags" rapport ferdig, og måtte korte ned. Men som du sier: Den er jo lagret her, i hvert fall. Men bildet, altså. Klarer ikke bestemme meg. Var vanskelig nok å velge ut fire-fem stykker.

Toril sa...

I mitt hode må liksom det ene bildet vise barnet skikkelig, altså et portrett eller noe sånt, de fine bildene der vi er sammen eller der de gjør noe gøy passer liksom ikke. Eller er det jeg som er firkantet?!

Hanne sa...

Mulig du er firkantet, men da er jeg det også, for jeg tenker det samme. Med den gamle rapporten hadde jeg et fint portrett på forsiden, og så var resten av bildene sånne gøye sammen med andre folk. Og sammen dannet de et fint helhetsinntrykk. Men som du også sier - hvordan skal vi få vist alle de brillefine sidene til barnet med bare ett bilde?
Mæh, det blir vel portrettet fra 17.mai, tenker jeg. Eller...sukk.

Anonym sa...

Så fint at dere må skrive sånne rapporter. Jeg tenker inne i mitt hode at det måtte være flott for eventuelle biologiske foreldre å lese det også.

Vi skriver også rapport på våre to ekstrabarn, sånn en til to ganger i året. Det er utrolig bevisstgjørende, og så blir jeg så glad av det. Selv om det alltid er utfordringer med unger, så går det jo så bra med dem, og den utviklingen blir man bevisst på når man må feste det på papir med saklige ord. Sånne rapporter skal jo handle om hva man observerer, ikke hva man synes, - og det er veldig ryddig og fint, synes jeg.

Hanne sa...

Livet leker: Åja, dere holder på med rapporter, dere også! Ja, det er både flott og bevisstgjørende. Og så blir det jo en fin samling til slutt. Nå er jeg som sagt litt snurt for at rapportene våre er blitt forenklet og dermed må være adskillig kortere enn hva vi er vant til, men det er en ålreit øvelse allikevel.

Anonym sa...

visse ord har sin egen wikipedia side, da går man på den norske, og kikker til venstre i menyen, så ser man lenke til f.eks den engelske... :)

Hanne sa...

Anonym: Åh, at jeg ikke har tenkt på det! Det hadde ikke hjulpet meg med falske mandler, men det er jo alldeles genialt i en del andre sammenhenger. Takk!