Sjokolade: smak, engasjement og personlige grenser

Jeg er ikke noen stor sjokoladeperson (riktignok er jeg stor, men altså ikke på sjokkis), men noen ganger er det allikevel ingenting som er så godt og riktig som en smak av sjokolade. Som i dag, da jeg svingte innom butikken for å hanke inn en superrask middag mellom jobb og - ja, mer jobb.
Da lå den der i hylla, rett foran øynene mine, og bød seg fram i all sin skamløse lekkerhet: Melkedrøm, kalte den seg.
Fylt med bringebær og yoghurt.
Med ordet bringebær var jeg pirret, og med yoghurt var jeg solgt. Jeg måtte bare ha den.


Fig.1: Sjokolade som byr seg fram

Den minnet meg om en gammel flamme fra nittitallet. Soho, sjokoladen med den pussige fasongen og det deilige yoghurtfyllet. Den som dukket opp med brask og bram og massiv markedsføring (målgruppa var visstnok unge, urbane mennesker med sans for design eller noe sånt), og forsvant igjen før jeg visste ordet av det. Den etterlot seg et tomrom.


Fig. 2: faksimile fra Nidar.no

Naturligvis måtte jeg google Soho straks jeg kom hjem, og dermed oppdaget jeg at det selvfølgelig finnes en egen interessegruppe på Facebook som kjemper for å få Soho tilbake i produksjon.
Og da må jeg være veldig rask med å påpeke at nei, jeg er ikke medlem av Facebook-gruppa for relansering av Soho.
Der går grensa, synes jeg.
Jeg lærer altså stadig nye ting om meg selv.
Det er interessant å oppdage at grensa mi for godteriengasjement åpenbart går et sted mellom blogging om det (fullstendig sunt og akseptabelt) og interessegrupper på Facebook (trist og kleint, få deg et liv).
"Le cœur a ses raisons que la raison ne connaît point", som den godeste Pascal sa. Eller på godt norsk: Fins ikke fornuft i sånt, men jeg mener det visst allikevel.

Nok om det, tilbake til smakingen.
Kunne Melkedrøm erstatte den svake, men langvarige lengselen etter Soho? Yess søri bob.
Dette var nammenam-sjokkis, med frisk bringebærsmak og syrlig yoghurtsmak på én gang. Nå vet jeg du er nysgjerrig på hvordan den ser ut inni, for det er jo innsiden som teller.


Fig. 3: Tverrsnitt av sjokkis, med yoghurtfyll og fragmenter av bringebær. Nam.

Det var alt jeg ville si for denne gang. Morn igjen!