torsdag 2. desember 2010

Forskning, bart og hatt

– Distrahere, digregere, prokrastinere (merk: leses med Gorgon vaktmester-stemme).
Jeg har registrert et snedig karaktertrekk ved meg selv: Jo travlere jeg har det, jo mer fjaser jeg. Ikke på bekostning av de ordentlige oppgavene, snarere tvert i mot. Jeg fjaser i tillegg til. Grafene går samme vei, så å si.
Dermed har jeg kunnet gjennomføre intet mindre enn to vitenskapelige forskningsarbeid de to siste ukene:


1) En Hanne med bart.

Forrige uke lagde elevene magasin, og parallelt med produksjonsarbeidet kunne jeg gjøre litt vitenskapelig arbeid og prøve ut hvorvidt menn automatisk har større autoritet i kraft av sitt kjønn.

Min hypotese var: Menn har bart, ergo bør bart gi autoritet.
Enter plastilinabart (den fungerte for øvrig som en slags botox samtidig, all den tid jeg måtte være dønn urørlig i ansiktet for å holde den på plass, urimelig slitsomt).

Konklusjon: Bart gir ikke mer autoritet. Elevene var faktisk påfallende respektløse.
Men dette bør i hvert fall få dette likestillingsgnålet til å stilne, en gang for alle. Alternativt må man lære seg å skille kjønn fra bart.


2) Cogito, ergo brillefin.

Petter Smart har tenkehatten sin. Mannen her i huset har for lengst funnet seg en vaskehatt som han bruker hver gang han gjør husarbeid. Begge deler ser ut til å fungere greit, riktignok med visse forbehold.
Hypotesen var: Hatten skaper mannen (eller, i dette tilfellet, Hanne'n).
Jeg er tungt inne i oppgaveskriving og denslags gjenvordigheter. Klart at jeg har bruk for en magisk oppgavehatt, som jeg ifører meg når jeg må tenke og produsere. Heldigvis hadde jeg en av Lillesøsters dukkehatter for hånden. I kveld har jeg brukt oppgavehatten med stort hell.
Konklusjon: Fiffig hatt = jobben gjort.

Forskning, dere. Hvem som helst kan gjøre det!

9 kommentarer:

Maria sa...

Men du hadde jo ingen kontrollgruppe.

Rikke sa...

Ah, tenk på alt jeg kunne fått gjort hvis jeg bare eide den kalkunhatten fra Standard. Hørte jeg noen si getting things done??

gobble gobble

Anonym sa...

Forskning er flott!! Savner dog bilde av Mannen i full sving med bøtte, kost og hatt :)
Kusine Kirsti

Hanne sa...

Maria:
Å jooooda, jeg hadde en hel gruppe jeg kontrollerte (bada-pshht!).

Rikke:
Kalkunhatt FTW. Men på mitt hode blir forsåvidt enhver hatt en kalkunhatt.

Kusine Kirsti:
Men sånt kan bestilles, og det gjorde du vel nettopp? Jeg lover at det kommer ganske snart til en blogg nær deg. :D

ohlalacestlavie sa...

Tror jeg skal skaffe meg både bart og hatt (alpelue?), da får naboene enda mer å snakke om!

Hanne sa...

C'est la vie:
Bart og hatt må du selvfølgelig ha for å gi naboene noe å snakke om, men det er ikke alpelue som gjør susen - du må selvsagt ha ei norsk nisselue, for riktig å demonstrere din manglende vilje til integrering. ;)

ohlalacestlavie sa...

Haha! Du er ikke dum du altså ;)

Merel sa...

Veldig gjenkjennelig! (Men selv fjaser jeg nok ofte på bekostning av viktige ting.) Takk for at du deler forskningsresultatene med ålmenta!

Hanne sa...

C'est la vie:
Nei, jeg er lur, lur forsker. :D

Merel: Altså, jeg innser at jeg muligens fremstilte meg selv litt feil der, for fjasinga tar selvsagt tid fra noe annet. Det jeg ville få fram var at jo mer fornuftig jeg gjør, jo mer må jeg øke fjasefrekvensen også.