fredag 10. desember 2010

Temmelig hemmelig på bussen

– Herregud, du vi'kke tro hva jeg fikk beskjed om hos legen i dag!
Jeg satt i midten av bussen, og jeg anslår at det var omtrent femten-atten passasjerer mellom meg og den mobiltelefonropende unge mannen i baksetet. En lang og detaljert forklaring på helsetilstanden hans fulgte. Det må være lov å si at han godt kunne strammet opp dramaturgien litt og unngått gjentakelsene, sånn for publikums skyld.

Jeg prøvde virkelig å konsentrere meg om boka mi, men det er ikke lett når noen formidler intime helseopplysninger med ropert. Jaja, sa jeg til meg selv. Denne karen lar seg ikke sjenere så lett. Men det er nye tider, og han skal forsåvidt ha for åpenheten sin.

Men så var han tydeligvis i ferd med å avrunde samtalen.
– Okæi, vi får snakkes mer seinere. Men dette må du ikke fortelle til noen, asså.
(stillhet)
– Jeg sa DU MÅ IKKE SI DET TIL NOEN! Jeg vil ikke at folk skal vite om det. Det skjønner du sikkert.

Jeg vet ikke om kompisen skjønte det, men jeg er temmelig skråsikker på at mobilropemannen aldri skjønte årsaken til den allmenne munterheten som plutselig bredte seg i bakre halvdel av 321-bussen tidlig i kveld.

13 kommentarer:

Renate sa...

Opplevde noe av det samme en gang da en jente snakket med en annen over mobil om at hun hadde mistet jomfrudommen sin.

9na sa...

Haha! Fantastisk skildring av et desverre hyppig og pinlig problem...

Robin sa...

Genialt som alltid Hanne! Larry David har kommentert på hvor irriterende det er og laget denne: http://www.youtube.com/watch?v=LtdpJlZ07u4

Må si jeg ikke har vært borti noe så komisk som det du beskriver, men har hørt en dame snakke høylytt om (den dårlige) økonomien sin og sønnen sine problemer på skolen. Jeg prøvde da også å lese men måtte bare gi opp etter hvert. Jeg synes det er moro at Ruter har tenkt at det har blitt nødvendig å sette opp plakater mot å snakke høyt i telefonen på bussen.

Her har du mer info om problemet: http://www.psydir.com/Psychology-Articles/why-are-cell-phone-conversations-so-distracting/

ET's sa...

Hørte på radioen at det var gjort en undersøkelse rundt mobilsamtaler (ja, spørsmålet er vel heller hva de ikke undersøker). Den viste at det folk syns er det mest irriterende ikke er at andre pratet høylytt i mobiltelefon på offentlig steder, men at de ikke hørte den andre delen av samtalen. - Fantastiske nysgjerrige menneskerase! :)

Hanne sa...

Renate:
Såpass? Uhhh, det var da veldig intimt. Kanskje det var da man burde ha blandet seg inn med gode råd om prevensjon og sånn?

9na:
At folk snakker høyt på mobiltelefon om intime ting er nok ikke noen sjeldenhet, nei. Men jaggu er det morsomt når de samtidig avkrever folk en slags taushetsplikt. Jeg kunne jo gjengitt samtalen i detalj og tatt bilde av fyren, og bingo! Men det gjør jeg ikke, for jeg er så grei. ;)

Robin:
Hahaha! Jeg har vanligvis ikke særlig fot for Larry David, men den der var snedig. :D
Takk for link til interessant sak, det er jammen snedig at noen har forsket på "the halfalogue”. Godt uttrykk som bør innarbeides. Men hva er den gode oversettelsen av halfalogue? Hmmm.

Hanne sa...

ET's:
Forklaringen på akkurat det finner man nok i linken til Robin (den andre linken, vel å merke) - hjernene våre blir simpelhen forvirra og satt ut av å utsettes for halve samtaler. Det er ikke nødvendigvis fordi vi er nysgjerrige, men fordi halvsamtaler er vanskeligere å fjerne fra oppmerksomheten. Jeg må si at jeg kjenner meg igjen i akkurat det.

Anonym sa...

Opplever at folk forteller litt av hvert i mobilen i på T-banen, ja. Enkelte samtaler er så intime at jeg ikke en gang hadde snakket om tema med mine beste venner. Mulig jeg er prippen?

Helén

ohlalacestlavie sa...

Haha! Herlig beskrivelse - og han stakkaren har nå skapt munterhet helt ned til Belgia, synd at han er fullstendig uvitende!

Havfruen sa...

Hehe:)) Godt skrevet....og det er utrolig at folk ikke tenker lengre...skjønner jo dette måtte være hemmelig:))
Ha en fin kveld:)

Hanne sa...

Helén:
I så fall er vi flere som er pripne, for jeg stusser også når folk sitter og brøler om legebesøk, kjærestekrangler og stoffproblemer på buss og bane. Ikke nødvendigvis fordi de er åpne (i mange tilfeller er åpenhet fint), men fordi de er så ukritiske. De glemmer at de deler med mange andre.

C'est la vie:
Hoi, det er ekstra fint å tenke på at en samtale på 321-bussen mellom Lillestrøm og Skjetten får noen til å fnise i Belgia. :D

Havfruen:
Ja, så nå må jeg nok kreve at dere som leser dette ikke forteller det til noen. Hysj!
En fin kveld til deg også. :)

Merel sa...

Tar ikke så ofte buss, men har også hørt mye rart, og i ikke bare i mobiltelefon. De som sitter og skravler med sidemannen (som jeg antar at de kjenner fra før) om Nav-problemer og barnefordelingssaker burde også av og til tenke over at ikke all info bør nyses utover i det offentlige rom.

bell4trix sa...

Hahaha...Jeg fant veien inn her via Tordenbloggen, og her blir jeg nok værende litt framover og kommer nok tilbake! Så artig skrevet om en ganske fantastisk opplevelse! *ler godt* Takk for at du deler!

Hanne sa...

Merel:
Jeg har hørt en sånn barnefordelingssak bli utbrodert på trikken, når jeg tenker meg om. Fra en passasjer til trikkeføreren, faktisk - om en tredjeperson de begge kjente. Det var også høylytt og fint. Den gangen bet jeg meg spesielt merke i utsagnet: "for hu morra var ikke kommpatibel til å ta seg av ungen". Både upassende og ufrivillig morsomt på en gang. Aiaiai.

bell4trix:
Så bra! Velkommen skal du være. :)