Hver ettermiddag er de store trærne utenfor skolen fulle av svarte fugler som bare sitter der. Det er ganske fint og dønn skummelt, og vi har lansert en del fantasifulle teorier om hva de egentlig venter på. Uansett har disse fuglene fått meg til å tenke på et barnedikt av Jakob Martin Strid. Han er serietegner, satiriker og barnebokforfatter, og Mustafas kiosk er en av barnebokfavorittene her i huset. Anbefales på det groveste. De fleste versene hans er utsøkt utilbørlige og rampete, men det finnes også noen av den mer dempede varianten.
Fugler
Fugler, fugler hvor flyr dere hen?
Over fjellene høyt mot nord
til den svarte skog med den blanke sjø
hvor gamle Arkim bor
Hver høst når skogen visner hen
i vintersolens skjær
kommer de til Arkims hus
med nytt fra fjern og nær
De synger for ham om det de har sett
på slettene mot øst
De synger for ham om det de har hørt
med hes og rusten røst
De synger om det som har skjedd og vil skje
og om det som andre har glemt
De synger om store byer i vest
de synger om alvor og skjemt
Og hvert et ord i denne sang
skriver Arkim ned i sin bok
og leser du i den en dag
så tror jeg du blir klok
(Jakob Martin Strid)
8 kommentarer:
Nydelig dikt! Er veldig fascinert av fuglemigrering, og så nettopp "Le Peuple Migrateur - Travelling Birds" av Jacques Perrin på dvd, fantastisk dokumentar om du ikke har sett den - og er like fascinert som meg selvsagt...
Takk for påminnelsen om Mustafas kiosk! Du fikk meg til å reflekterte litt over det da jeg venta 20 min i kø på apoteket i dag, og jeg fikk en klar tanke om at alle burde ha et par frekke sokker i veska når gamlisene bruker lang tid når jeg har det travelt. (Sjuk Datra hjemme med midlertidig barnevakt slik at jeg fikk henta ut resept og handla). Ta på sokkene, sparke dem litt i rompa, ta dem av igjen og kunne skylde på sokkene. Jeppjepp. Sånn skulle det vært!
C'est la vie:
Nei, jeg kjenner ikke til den dokuen i det hele tatt. Det er en kjempebonus å få tips i kommentarfeltet, tusen takk.
Kjersti: Rampete sokker som sparker folk i rompa er øverst på ønskelista mi til jul, kjenner jeg. For jeg har allerede en sabel.
Minner meg om Jacobsens (?) dikt Nattfugl, som er et totalt annerledes dikt. Men det handler om kråker, og begynner sånn: "Kråkene er nattens fugler". Veldig fint, det også. Og urovekkende.
Rampete sokker høres ut som en god idé. Men hva slags rampekonfeksjon kan ta skylda for de hissige utbruddene jeg gjerne skulle kommet med iblant? Kanskje jeg må ty til rampete buktalerdukke.
Merel:
Å ja, Nattfugl! Det er Jacobsen, ja. Skjønner godt at du tenkte på den, det ville jeg sikkert gjort også, hvis diktet hadde ligget litt lenger fremme i bevisstheten min.
Mulig det er en rampete buktalerdukke du trenger. Nei, nå vet jeg det: En rampete ropert!
Og som bonusspor:
De rampete sokkene
Mine sokker gjør de frekkeste ting
med en gang jeg tar dem på
Plutselig midt i timen
begynner de å gå
De sparker herr Snusk i rompa
og hopper i Madsens persille
men når jeg tar dem av igjen
blir de snille og ligger stille.
(Jakob Martin Strid)
Nettopp i dag kom jeg over en bok av denne fabelaktige danske mann: Min mormors gebiss. Sånne svarte fugler gir meg "The birds"- Hitchcock- følelse, så jeg syns egentlig det fuglediktet du skrev ble litt skummelt... Men dette handler om ufarlige flygende ting:
Når vinden blåser
over gamle Vesterbro
kan flyvefisk fra Vesterhavet
ses i vest og sko
De setter seg så godt de kan
og synger to og to
en liten sang om fisk og vann
for meg og Vesterbro
Det er liksom ikke det samme uten illustrasjoner, menmen...
Ha en herlig førjulshelg!
Toril:
Min mormors gebiss har jeg hørt om, men ikke vært borti (okei, det hørtes absurd ut, tittelen tatt i betraktning). Men flyvefiskdiktet er helt og alldeles bedårende. Tusen takk - og en god førjulshelg til deg også. Smask!
Legg inn en kommentar